Oslo-sangen

Oslo-sangen «Det er vår egen by» har tekst av Nils Collett Vogt (1864–1937). Den har fortrinnsvis vært sunget til en melodi av Einar Ellgen (egentlig Einar Strøm-Andersen, 1897–1951). Skjønt flere andre melodier har vært i bruk og dette er vel årsaken til at sangen ikke har fått noen sentral plass i osloborgernes bevissthet.

Historikk

Med sin tekst vant Nils Collett Vogt en konkurranse som ble utlyst i 1921. Formålet var å gi hovedstaden en offisiell sang til 300-års jubileet i 1924. Teksten ble endret da byen fra 1. januar 1925 skiftet navn fra Kristiania til Oslo. Det ble utlyst en konkurranse om beste melodi til diktet og denne resulterte i over hundre forslag. Juryen klarte ikke å kåre én vinner og ga visstnok prispenger til fire melodier, skrevet av henholdsvis Johan Halvorsen, Iver Holter, Alf Hurum og Oscar Borg. I tillegg publiserte flere av de andre komponistene sine forslag.

Nils Collett Vogts tekst hadde et visst gjennomslag. Da Hans Heiberg redigerte boken til byens 900-års jubileum i 1950, refererte han til Nils Collett Vogts vinnerdikt og ga boken navnet «Det er vår egen by». Men sanglærere ved forskjellige skoler fremmet forskjellige melodier. Melodien av Einar Ellgen later til å ha hatt en viss fremgang, i hvert fall til et stykke inn i etterkrigstiden. Den norske Studentersangforening urfremførte en versjon med melodi av Per Reidarson i 1935. I «Allsangbok: for skole og fritid» (1950) angis en melodi av Melvin Simonsen.

Andre sanger er blitt fremmet som «uoffisiell» Oslo-sang. Blant kandidatene bør nevnes «Akerselva, du gamle, du grå», med tekst av Vilhelm Dybwad og hvor melodien stammer fra østerrikeren Karl Sprowacker. Den ble lansert i Dybwads farse «Verdens undergang» på Centralteatret i 1906. «En Oslodag», med tekst av Per Kvist og melodi av Kristian Hauger («Hver eneste dag er en Oslodag,/for alle som elsker vår by»), ble lansert til Oslodagen i 1937. Til byens 1000-årsjubileum i 2000 skrev Lars Lillo-Stenberg sangen «Oslo» med omkvedet «Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor/Oslo, Oslo, og jeg liker deg bedr’enn du tror».

Det er vår egen by

Det er vår egen by!

Så fast og trygt du hviler i dine åsers ly.

Snart høyt og blått, snart tåkegrått.

Og det er Storting, det er Slott

og gamle Akershus

i fjordens bølgebrus.

-

Hvor så du slik en vår!

Det er som isen smelter i sang om lyse kår.

Hvor så du slikt et strålevær!

Det risler her, det blinker der...

Og var min fiende du,

så har jeg glemt det nu!

-

Fra vår til senest høst,

fra sommer frem til vinter støtt samme livets røst:

Her er den slagplass hvor vi strir.

Her er vårt hjem, og hjemmet gir

med virkelysten hånd

vi av vår kraft, vår ånd!