Enerhaugens Samfund: Forskjell mellom sideversjoner
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart Ny side: Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter i… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den | '''Enerhaugen Samfund''', [[Smedgata]] 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av [[Enerhaugen]]. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes" som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank ([[Spareskillingsbanken]] som etterhvert vokste til en almen bank), bibliotek m.m., og omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen. | ||
1855 ble virksomheten overtatt av det da nystiftede Kristiania Indremisjon (nå [[Kirkens Bymisjon]]). | |||
[[Kategori:Bedehus]] | |||
[[Kategori:Forsamlingshus]] | |||
Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 13:14
Enerhaugen Samfund, Smedgata 38. Oslos eldste bedehus, innviet 31 mars 1851. Revet på 1960-tallet ved saneringen av Enerhaugen. Forsamlingslokale (senere kalt bedehus) ble reist etter initiativ fra kapellan Honoratius Halling i Gamle Aker for å huse en arbeiderforening på kristen grunn (eller "paa Herrens Klippegrund, den Klippe som ei rokkes" som Halling sa). Halling var blitt provosert av Marcus Thranes ateistiske arbeiderforeninger. Virksomheten i Enerhaugen Samfund etablerte sykekasse, bank (Spareskillingsbanken som etterhvert vokste til en almen bank), bibliotek m.m., og omfattet derfor mer enn de senere bedehus som ble reist i byen.
1855 ble virksomheten overtatt av det da nystiftede Kristiania Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon).