Solheimsgata: Forskjell mellom sideversjoner
Created page with "Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. Schafteløkken (Elisenberg). – 6–12. Toetasjes rekkehus i..." |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. – 2b. [[Schafteløkken]] (Elisenberg). | '''Solheimsgata''', [[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Gimleveien]] til [[Halvdan Svartes gate]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Solheim (løkke)|Solheim]]. – | ||
''Bygninger m.m.:'' | |||
'''2b.''' [[Schafteløkken]] (Elisenberg). | |||
'''3.''' En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av [[Erling Skjalgssons gate|Erling Skjalgssons gate.]] I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i [[Rosenkrantz’ gate]] 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med ''Donau'' 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige. | |||
'''6–12.''' Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist). I '''nr.''' '''8''' bodde under krigen dr. Per Giertsen, en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000. | |||
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
[[Schafteløkken]] | [[Schafteløkken]] | ||
[[Kategori:Gater]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | |||
Sideversjonen fra 3. mar. 2018 kl. 17:53
Solheimsgata, Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim. –
Bygninger m.m.:
2b. Schafteløkken (Elisenberg).
3. En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av Erling Skjalgssons gate. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i Rosenkrantz’ gate 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med Donau 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.
6–12. Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist). I nr. 8 bodde under krigen dr. Per Giertsen, en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.