Oslo Arbeidersamfunn: Forskjell mellom sideversjoner
Created page with "Ble stiftet 1864 på Møllergata skole. Den første formann og drivkraft bak stiftelsen var Eilert Sundt. I styret satt det tre arbeidere som styremedlemmer, en dansk, en sven..." |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Oslo Arbeidersamfunn''' ble stiftet 1864 på [[Møllergata skole]]. Den første formann og drivkraft bak stiftelsen var Eilert Sundt. I styret satt det tre arbeidere som styremedlemmer, en dansk, en svensk og en norsk. Samfunnet skulle være en upolitisk opplysningsorganisasjon og holdt seg utenfor sosialistagitasjonen i 1870-årene. I 1879 erobret [[Oslo Venstre|Venstre]] styret i samfunnet, og i 1880-årene ble stadig flere kontroversielle politiske og kulturelle emner tatt opp til diskusjon. Møtene var av stor betydning i tidens aktuelle debatt. | |||
I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske Arbeiderparti. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til Samfunnsteatret, var det ledende amatørteater i landet. [[Samfunnshuset]] på Arbeidersamfunnets plass stod ferdig 1940. | I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske [[Oslo Arbeiderparti|Arbeiderparti]]. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til Samfunnsteatret, var det ledende amatørteater i landet. [[Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] stod ferdig 1940. | ||
[[Kategori:Politiske partier]] | |||
[[ | |||
Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 16:38
Oslo Arbeidersamfunn ble stiftet 1864 på Møllergata skole. Den første formann og drivkraft bak stiftelsen var Eilert Sundt. I styret satt det tre arbeidere som styremedlemmer, en dansk, en svensk og en norsk. Samfunnet skulle være en upolitisk opplysningsorganisasjon og holdt seg utenfor sosialistagitasjonen i 1870-årene. I 1879 erobret Venstre styret i samfunnet, og i 1880-årene ble stadig flere kontroversielle politiske og kulturelle emner tatt opp til diskusjon. Møtene var av stor betydning i tidens aktuelle debatt.
I 1893 gikk samfunnet inn i Det norske Arbeiderparti. Det kom til å spille en vesentlig rolle som arbeiderbevegelsens sentrale diskusjonsforum i hovedstaden. Særlig i mellomkrigstiden hadde det en stor periode som diskusjonsforum for viktige politiske og samfunnsøkonomiske spørsmål. Samfunnets Dramatiske Klubb, senere omdøpt til Samfunnsteatret, var det ledende amatørteater i landet. Samfunnshuset på Arbeidersamfunnets plass stod ferdig 1940.