Collett/Cappelen-gården: Forskjell mellom sideversjoner

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Created page with "Norsk Folkemuseum, tidligere Kirkegata 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700..."
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Norsk Folkemuseum, tidligere Kirkegata 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på [[Bordtomtene]] i 1819, måtte handelshuset [[Collett & Søn]] innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet J. W. [[Collett & Søn]] eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet.
'''Collett/Cappelen-gården''', [[Norsk Folkemuseum|Norsk Folkemuseum,]] tidligere [[Kirkegata]] 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; den kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på [[Bordtomtene]] i 1819, måtte handelshuset [[Collett & Søn]] innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet [[Cappelens Forlag, J.W.|J. W. Cappelens]] eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet.


== Referanser i denne artikkelen ==
[[Kategori:Historiske bygninger]]
 
[[Kategori:Arkitektur og bygningshistorie]]
[[Bordtomtene]], [[Collett & Søn]]
[[Kategori:Museer]]
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
[[Cappelens Forlag, J.W.]], [[Kirkegata]]

Sideversjonen fra 30. jun. 2018 kl. 11:06

Collett/Cappelen-gården, Norsk Folkemuseum, tidligere Kirkegata 15. Gården er en toetasjes murgård med to gårdsrom, hvis eldste deler stammer fra midten av 1600-tallet, ombygd flere ganger på 1700-tallet. Nåværende fasade fra 1753. Gården var 1702–1828 eid av familien Collett og ble regnet som en av Christianias fineste bygårder; den kan sees som et monument over denne glanstiden i byens økonomiske historie. Etter den vanskelige tiden under Napoleonskrigene og senere brannen på Bordtomtene i 1819, måtte handelshuset Collett & Søn innstille virksomheten. I 1843 kom gården i bokhandlerfirmaet J. W. Cappelens eie. Etter flere mislykkede forsøk på å bevare gården på stedet i 1930-årene, ble den revet 1938 for å gi plass til Cappelens nye åtteetasjes forretningsgård. Den ble så lagret og gjenoppført på Folkemuseet.