Blankvann: Forskjell mellom sideversjoner
Created page with "Vann i Nordmarka, mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for Slakteren, 351 moh, viktigste tilløp fra Andtjernet i nord. Blankvann har avløp ved Holbekken via Vestre Aur..." |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Blankvann''', vann i [[Nordmarka|Nordmarka,]] mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for [[Slaktern (plass)|Slaktern]], 351 moh, viktigste tilløp fra Andtjernet i nord. Blankvann har avløp ved Holbekken via [[Aurtjernet|Vestre Aurtjernet]], [[Lørensetertjern]] og [[Aurtjernet|Østre Aurtjernet]] til [[Skjærsjøen]], [[Nordmarksvassdraget|Vestre Nordmarksvassdraget]]. | |||
Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag. | Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag. | ||
I et sagn forteller Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk». Blankvann og Blankvannsbråten er løypesentrum for skiløpere. | I et sagn forteller Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk». Blankvann og [[Blankvannsbråten]] er løypesentrum for skiløpere. | ||
[[Kategori:Vann]] | |||
[[Kategori:Marka]] | |||
Sideversjonen fra 22. jun. 2018 kl. 10:49
Blankvann, vann i Nordmarka, mellom Kjellerberget og Barlindhøgda nord for Slaktern, 351 moh, viktigste tilløp fra Andtjernet i nord. Blankvann har avløp ved Holbekken via Vestre Aurtjernet, Lørensetertjern og Østre Aurtjernet til Skjærsjøen, Vestre Nordmarksvassdraget.
Blankvann er uvanlig dypt (55 m) i forhold til oveflatearealet, som følge av at to geologiske sprekkesoner krysser hverandre. Vannet har en meget spesiell kjemisk sammensetning. Blankvannsområdet utgjør en liten «øy» med kalkrike bergarter i et ellers geologisk fattig skogsområde. Som følge av de kalkrike bergartene inneholder også vannet mye løste salter som felles ut og synker mot bunnen, der de igjen går i oppløsning. Dette gir et bunnvann med så høyt innhold av ulike salter at det motvirker omrøring om våren og høsten. Vannet i innsjøer sirkulerer normalt vår og høst, men dette motvirkes om sommeren og vinteren av vannets ulike tetthet ved forskjellige temperatur. Bunnvannet i Blankvann berøres ikke av sirkulasjon, og utgjør en død sone uten oksygen, der bare anaerobe bakterier finner livsgrunnlag.
I et sagn forteller Asbjørnsen om en «sølvåre på bunnen av Blankvann så tykk som en tømmerstokk». Blankvann og Blankvannsbråten er løypesentrum for skiløpere.