Religion
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I | I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874. | ||
Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer. | |||
[[Religiøse forhold|Les mer]] | [[Religiøse forhold|Les mer]] | ||
[[Category:Indeks]] | [[Category:Indeks]] | ||
Sideversjonen fra 23. aug. 2019 kl. 11:35
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.
Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.
Underkategorier
G
- Gravkapell (14 S)
- Gravlunder og krematorier (43 S)
M
R
- Religiøse organisasjoner (9 S)
S
- Synagoger (2 S)