Kategori

Religion

Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:


I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I Oslo er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere (Kvekersamfunnet) i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten, mens baptistene hadde sin menighet i 1874.
I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.  


I middelalderen var det en rekke kirker i Oslo; ruiner av en del av kirkene er avdekket ved arkeologiske utgravninger. I Aker fantes en sognekirke ([[Gamle Aker kirke]]), og muligens en kirke på Furuset (tradisjonen om denne er usikker). Etter bybrannen 1624 tok det en del år før innbyggerne i Christiania fikk egen sognekirke ([[Hellig Trefoldigheds Kirke]]); denne ble ødelagt av brann 1686, og ble erstattet av Vår Frelsers kirke ([[Oslo Domkirke]]), som sammen med Garnisonskirken på Akershus ([[Akershus slottskirke]]) lenge var bybefolkningens eneste kirketilbud.  
Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.




[[Religiøse forhold|Les mer]]
[[Religiøse forhold|Les mer]]
[[Category:Indeks]]
[[Category:Indeks]]

Sideversjonen fra 23. aug. 2019 kl. 11:35

I Oslo finner vi spor av norrøn religion i stedsnavn og enkelte arkeologiske funn, mens det er rikere spor av den kristne arv fra middelalderens mange kirker og etter-reformasjonstiden bevarte kirkebygg der tiden etter 1850 og frem til i dag er rikt representert. Frem til 1800-tallet var det selvsagt at alle bosatt i landet tilhørte samme religion og samme religiøse tradisjon. I hovedstaden er det første spor av en gruppe utenfor Den norske kirke fra 1814 da det fantes en liten gruppe kvekere i byen. i 1843 fikk en gruppe på 37 romerske katolikker fri religionsutøvelse i Christiania, og fra 1852 etablerte det seg en anglikansk menighet i byen. I 1865 har metodistene etablert den første menigheten her, mens baptistene fikk sin første menighet i 1874.

Den første ikke-kristne gruppe ble Det Mosaiske Trossamfunn 1892. Ulike frikirker etablerte seg fra slutten av 1800-tallet, men det var først etter at innvandringen skjøt fart fra 1970-årene at det ble etablert en rekke organiserte religiøse grupper fra andre religioner med muslimer som den største gruppen, men også et betydelig antall buddhister og hinduer.


Les mer

Underkategorier

K

M

S

T

Artikler