Korsbrødregården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Korsbrødregården''', av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå. | '''Korsbrødregården''', av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i [[Sankt Hallvardkatedralen]]. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for [[Olavsklosteret]] og antakelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå. | ||
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
[[Kategori:Middelalderbyen ca. 1000-1550]] | [[Kategori:Middelalderbyen ca. 1000-1550]] | ||
Sideversjonen fra 5. mai 2019 kl. 14:45
Korsbrødregården, av kor i en kirke, var i middelalder-Oslo den bygård der korsbrødrene eller kannikene ved domkapitlet holdt til. De var medlemmer av domkapitlet og hadde fast sete i koret i Sankt Hallvardkatedralen. I Håkon Håkonssons saga får vi høre at Korsbrødregården i 1240 lå øverst i «Geilene», trolig like øst for Olavsklosteret og antakelig omtrent der Gamlebyen skole nå ligger. I dette området må vi også regne med at middelalderbyens katedralskole lå.