Maurtu gård: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 22. mar. 2021 kl. 12:36

Maurtu, gård med gnr. 175/1, Maurtuveien 870, Klemetsrud, var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. Gården hadde husmannsplassen Langbråten.

I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av Stiftelsen Urtehagen fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på Åsland i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til Godheim.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 270, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]].
+'''Maurtu''', gård med gnr. 175/1, [[Maurtuveien]] 870, [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]], var bondegods i senmiddelalderen, senere eid av Christianiaborgere. På 1500- og 1600-tallet ble gården også kalt Grimsrud, men etter hvert ble Maurtu det dominerende navnet. Fra 1726 har gården vært bondeselveie. Gården hadde husmannsplassen [[Langbråten (plass) Maurtu|Langbråten]].
+I 1965 ble gården kjøpt av Oslo kommune. Den ble overtatt og drevet som barnebondegård av [[Urtehagen|Stiftelsen Urtehagen]] fra 2009. På grunn av anleggsarbeidene på [[Åsland (plass)|Åsland]] i forbindelse med byggingen av Follobanen, måtte barnebondegårdsvirksomheten flyttes til [[Godheim (plass)|Godheim]].
    [[Kategori:Gårder]]
 [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]