Bergfjerdingen: Forskjell mellom sideversjoner
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Bergfjerdingen Fredensborgveien2.jpg|miniatyr| | [[Fil:Bergfjerdingen Fredensborgveien2.jpg|miniatyr|600x600px|''Bergfjerdingen sett fra Fredensborgveien i 2008. - Foto Mahlum / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'' ]] | ||
'''Bergfjerdingen''', småhusområdet øst for [[Akersveien]] ved [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. | '''Bergfjerdingen''', småhusområdet øst for [[Akersveien]] ved [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. | ||
Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. | Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling i 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien i 1833 døde hver sjette innbygger. | ||
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. | Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved [[Byutvidelser|byutvidelsen]] 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved [[Telthusbakken]] ble da kalt Øvre Bergfjerdingen. | ||
I krysset [[Akersveien]]/[[Damstredet]] lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år. | I krysset [[Akersveien]]/[[Damstredet]] lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år. | ||
Siste sideversjon per 13. mar. 2020 kl. 07:58
Bergfjerdingen, småhusområdet øst for Akersveien ved Dops gate, Damstredet og Fredensborgveien.
Den tidligere forstadsbebyggelsen bestod opprinnelig av små skrøpelige, enetasjes trehus. Den eldste bebyggelsen skriver seg fra 1700-tallet. Betegnelsen Bergfjerdingen er første gang benyttet 1767. I tellekretsen Bergfjerdingen og Møllergaden bodde det i 1801 i alt 182 personer. En telling i 1835 viser 536 personer. Beboerne var småkårsfolk og levekårene dårlige. Under koleraepidemien i 1833 døde hver sjette innbygger.
Fra 1815 ble eiendomsforholdene i Bergfjerdingen noe bedre ordnet med utstedelse av tomtebrev, men bebyggelsen var unndratt byens murtvang og andre regulerende tiltak. Ved byutvidelsen 1857 ble også nordvestsiden av Akersveien regnet med til Bergfjerdingen; strøket ved Telthusbakken ble da kalt Øvre Bergfjerdingen.
I krysset Akersveien/Damstredet lå det en liten dam (gjenfylt 1851–52), kalt «Billedhuggerdammen» etter billedhuggerfamilien Meyer, som bodde der på 1700- og 1800-tallet. Parkregulering av området ved Damstredet har bevart en rekke gamle hus i strøket fra riving. Blant kjente personer som har bodd i Bergfjerdingen kan nevnes Henrik Wergeland, som bodde i Damstredet 1; i nyere tid har flere kunstnere slått seg ned her. Store deler av bebyggelsen er blitt satt i stand i senere år.