Fyr

Fyr. Til veiledning for fartøyer som søker inn til Oslo havn finnes en rekke fyr og lykter i de tre innseilingsledene.

Det eldste fyret i havna ble anlagt på Heggholmen i 1826. Det nesteldste er Dyna fra 1875. Men i de mellomliggende år anla Christiania Havnekommisjon også fyr på Steilene (1837), på Filtvet (1840), en lykt i Drøbak (1868) og fyr på Digerudgrunnen nord for Drøbak (1871). Havnevesenet hadde ansvaret for driften og vedlikeholdet av alle disse fyrene. Inngående fartøyer betalte en såkalt fyravgift som gikk til å dekke utgiftene til samtlige fyr.

I 1878 overtok staten driften og vedlikeholdet av fyrene på Steilene, Filtvet og Digerudgrunnen og fyrlykten i Drøbak. Fyr og lykter i det vestre løp ble ettersett av fyrvokteren på Dyna og i Skipsløpet av fyrvokteren på Heggholmen. Fra 1956 er havnefyrene blitt automatisert.

FYR I OSLO Nr. Navn – beskrivelse Lyskarakter Lyshøyde m Lysvidde n. mil Vestre løp 1 Nakholmsteinen, lanterne på betongsokkel. Grønn Isofase hvert 2. sekund. 6,1 1,2 2 Koppernaglen, lanterne på toppen av lite jernhus i innløpets østre side. Hvitt blink hvert 3. sekund. 6,5 1,6 3 Dyna, hvitt hus i innløpets vestre side. Gruppeokkulterende, 2 formørkninger hvert 8. sekund, rød, hvit, grønn, hvit og rød sektor. 5,6 8,0–9,5 4 Galten, agalanterne på varde nordøst av Nakholmen Grønt blink hvert 3. sekund. 3,0 1,4 5 Lille Herbern, lanterne på toppen av fyrlykt på Bygdøys sørside. Rød Isofase hvert 2. sekund. 5,3 1,7 6 Skurvegrunnen, lanterne på underbygning, vestre kant av grunnen. Rødt blink hvert 5. sekund. 5,4 1,7 7 Kavringen, hvitt tretårn med rødt belte på sokkel på søndre Kavringdynge.              Gruppeokkulterende, 3 formørkninger, grønn, hvit, rød, hvit, grønn, hvit og rød sektor. 11,7 6,7–10,6 8 Kavringsanden, lanterne på fyrlyktehus på betongsøyle sør i Pipervika. Raskt hvitt hurtigblink. 5,3 2,1 9 Nordre Kavringdynga, lanterne på betongsøyle ved Nordre Kavringdyngas nordvestre kant. Grønt blink hvert 3. sekund. 5,0 1,5 10 Tingvallagrunnen, lanterne på skap. Hvitt hurtigblink. 5,3 2,1 Midtre løp 11 Raudsekkene, lanterne på jernstang sønnenom Nakholmen. Okkulterende hvitt lys. 3,3 5,2 12 Stangskjærrabben, lite plasthus på steinkar ved grunnens søndre kant. Gruppeokkulterende, 3 formørkninger, hvit, rød, grønn og hvit sektor 4,5 5,7–9,0 13 Heggholmen, hvitt trehus med klokketårn på holmens nordre pynt. Grønn Isofase hvert 2. sekund. 6,3 8,9 14 Lindøya, lite jernhus på øyas sørøstre pynt. Rødt blink hvert 3. sekund. 3,0 5,8 15 Daggerskjærgrunnen, lanterne på topp av fyrlykt sørvest av grunnen i Springeren. 9 hvite raske hurtigblink hvert 10. sekund. 5,3 1,7 16 Bleikøya, lite jernhus på betongfot på øyas nordre kant. Okkulterende, hvit, rød og hvit sektor. 3,3 2,9–4,5 17 Sandtangen, lanterne på stativ på steinkar ved tangens østre kant. Hvitt blink hvert 3. sekund. 4,0 2,7 Østre løp 18 Rambergskårflu, lanterne på betongsøyle på grunnen. Rødt blink hvert 3. sekund. 7,0 – 19 Nordre Langøy lykt, lite aluminiumshus på betongfot. Gruppeokkulterende. 2 formørkninger hvert 8. sekund, rød, hvit, grønn, hvit, rød, hvit, grønn og rød sektor. 4,2 8,0–10,1 20 Bleikøyflaket, lanterne på topp av fyrlykt i karantenehavna, østre kant av grunnen. 6 hvite raske hurtigblink hvert 10. sekund. 5,3 1,7 21 Sjursøymoloen, lanterne på jernstang utenfor nordvestre molohode.       Okkulterende grønt lys. 5,0 2,7 22 Blindskjærbåen, lanterne på toppen av fyrlykt. Rødt blink hvert 3. sekund. 5,3 1,2 23 Kalvodden, lanterne på stolpe på Bleikøyas østre pynt. Rød Isofase hvert 2. sekund. 5,0 4,2 Merknad: Lyskarakteren Isofase betegner like lange lys- og mørkeperioder. Med karakteren okkulterende menes at lysperioden er lengre enn mørkeperioden. Lysvidde er angitt i nautisk mil. Kilde: Norsk fyrliste.