Hoff gård: Forskjell mellom sideversjoner
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hoff''', | [[Fil:Hoff gård.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hoff gård i Hoffsveien, 1940. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum'']] | ||
'''Hoff''', gnr. 31/1, [[Hoffsveien]] 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt ''hof'' , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet ''Hov'' (sml. [[Hovseter]]). Gården tilhørte [[Hovedøya|Hovedøya kloster]] i middelalderen. I 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Den har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: [[Teigen (plass)|Teigen]], Luusebråten, Michelborg, [[Hamborg (plass) Hoff|Hamborg]], Sæter og [[Frantzebråten (plass) Hoff|Frantzebråten]]. | |||
Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning | Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned i 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. Det var dyrehold på gården til slutten av 1960-årene: Griser, høns, kyr og en hest. På nordveggen av den nye låven er gården markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
= | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | |||
[[ | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9293198|10.6755462|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | |||
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | |||
Siste sideversjon per 11. nov. 2020 kl. 16:21
Hoff, gnr. 31/1, Hoffsveien 40a og 40b (låven). Navnet kommer av norrønt hof , ’hedensk tempel’, og har også vært skrevet Hov (sml. Hovseter). Gården tilhørte Hovedøya kloster i middelalderen. I 1578 ble den gitt borgermester Oluf Glad i forlening. 1663 ble gården solgt. Den har tilhørt samme familie siden 1805. Våningshuset ble reist 1856 og omtales av Eilert Sundt i «Om bygnings-skikken på landet i Norge», hvor det fremheves som en moderne, tidsmessig bygning. I 1771 hadde gården følgende husmannsplasser: Teigen, Luusebråten, Michelborg, Hamborg, Sæter og Frantzebråten.
Gårdsbebyggelsen på Hoff består av det ovennevnte våningshuset, en halvannen etasjes panelt tømmerbygning i sveitserstil, en drengestue og en nyere, lav, rødmalt bygning som lukker tunet mot nord, samt en stor låvebygning nord for denne igjen, gjenoppbygd 1984 etter en brann i 1978, nå brukt til diverse handels- og kontorvirksomheter. Tidligere hadde gården en låve som lå parallelt med våningshuset, der den nye, lave bygningen ligger nå, denne låven brant ned i 1905, og en ny ble bygd der dagens ligger. Det var dyrehold på gården til slutten av 1960-årene: Griser, høns, kyr og en hest. På nordveggen av den nye låven er gården markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.