Aggersløkken: Forskjell mellom sideversjoner

Created page with "Se Akersløkken. == Referanser i denne artikkelen == Akersløkken == Referanser til denne artikkelen == Iversløkken"
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Se [[Akersløkken]].
'''Aggersløkken''', også skrevet [[Akersløkken]], løkke med gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere [[Bergstien]] 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet «Collettløkken». Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i [[Vaterland]], Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til [[Maridalsveien]]. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet [[Iversløkken]]. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene.


== Referanser i denne artikkelen ==
[[Kategori:Løkker]]
 
[[Akersløkken]]
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
[[Iversløkken]]

Siste sideversjon per 13. okt. 2020 kl. 15:54

Aggersløkken, også skrevet Akersløkken, løkke med gammelt løkkenr. 180, nytt nr. 125, senere Bergstien 4–6. Løkken var på vel 10 daa. På slutten av 1600-tallet ble Aggersløkken eid av rådmann Andreas Pedersen, senere av kommerseråd James Collett, etter ham fikk stedet navnet «Collettløkken». Familien beholdt Aggersløkken til 1813. I 1823 overtok baker i Vaterland, Ole Iversen, løkken, og noen år etter naboløkken som gikk ned til Maridalsveien. Sammen med de omkringliggende løkker gikk disse eiendommer under fellesnavnet Iversløkken. Her ble de første offentlige skirenn i Oslo avholdt, og området var skiløpernes eldorado i 1870-årene.