Utstikker I - Sideversjonshistorikk

https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Utstikker_I Utstikker I - Sideversjonshistorikk 2026-09-12T23:45:50Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56092&oldid=prev Astrid på 31. mar. 2022 kl. 07:16 2022-03-31T07:16:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 07:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil: Skur_44_Amerikahuset.jpg|miniatyr|right|650px|]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil: Skur_44_Amerikahuset.jpg|miniatyr|right|650px|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">"Oslofjord" ved Utstikker I, 1938, Oslo havn. Foto: Karl Harstad/Oslo Museum</ins>]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56023&oldid=prev Astrid på 23. mar. 2022 kl. 08:02 2022-03-23T08:02:27Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 08:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil: <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skur 44 Amerikahuset</del>.jpg|miniatyr|right|650px]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Skur_44_Amerikahuset</ins>.jpg|miniatyr|right|650px<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|</ins>]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56021&oldid=prev Astrid på 23. mar. 2022 kl. 08:01 2022-03-23T08:01:23Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 08:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil: Skur 44 Amerikahuset.jpg|miniatyr|right|650px]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56020&oldid=prev Astrid på 23. mar. 2022 kl. 07:58 2022-03-23T07:58:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 07:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Skur nr. 44.jpg|miniatyr|right|650px|Skur nr. 44 (Amerikaskuret) på Oslo havn. Foto: ukjent/Oslo Museum]]</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56018&oldid=prev Astrid på 23. mar. 2022 kl. 07:54 2022-03-23T07:54:04Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 07:54</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</del>Revierhavna<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </del>og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg som lå på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre utstikkerbrygger. Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i Revierhavna og lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]], rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter og bredden var om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong. Selve bryggen sto ferdig i 1922 mens et fire-etasjers ekspedisjons- og lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to år senere (arkitekt Bredo Berntsen). Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</del>Den norske Amerikalinje<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </del>(NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kaianlegget med laste- og losseutstyr ble fra april 1925 utleid til Den norske Amerikalinje (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen, som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 en godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret som fast bryggeplass for Amerikalinjens passasjerskip. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </div></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=56017&oldid=prev Astrid på 23. mar. 2022 kl. 07:53 2022-03-23T07:53:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 07:53</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>tidligere kaianlegg på østsiden av [[Vippetangen<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Vippetangen,</del>]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som nå er sanert </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">området fylt ut. Utstikker I lå </del>lengst nord av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de </del>tre <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utstikkerne her</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Her hadde Den </del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Norske Amerikalinje</del>]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">terminal for trafikken til </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra USA</del>, og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det </del>var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Utstikkeren ble bygd </del>1922<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>et <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">større lager</del>- og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ekspedisjonshus tre </del>år senere (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ark. </del>Bredo Berntsen). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det ble revet 1979</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kaia </del>ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">revet 1981</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nå brukes </del>en <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stor del av området her </del>som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">parkeringsplass </del>for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Danmarksbåtene</del>. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som lå </ins>på østsiden av [[Vippetangen]] og lengst nord av tre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utstikkerbrygger</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kaianlegget ble anlagt som en forlengelse av Festningsutstikkeren i </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Revierhavna</ins>]] og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lagt i skrå retning ut i [[Bjørvika]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">rett mot den verste vindretningen. Bryggens nordside hadde en lengde på 132 meter </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bredden </ins>var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">om lag 56 meter. Kaidekket hvilte på en pilarkonstruksjon av betong</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Selve bryggen sto ferdig i </ins>1922 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mens </ins>et <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fire-etasjers ekspedisjons</ins>- og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lagerbygg (Skur 44 også kalt Amerikaskuret) i armert betong ble ferdigstilt to </ins>år senere (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arkitekt </ins>Bredo Berntsen). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Lagerbygget hadde en samlet gulvflate på 12 200 m2 og inneholdt en rekke vareheiser, lagerplass, ekspedisjonsområde for gods- og passasjertrafikken samt kontorlokaler for rederiet, tollvesenet og et legekontor for emigranttrafikken</ins>. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kaianlegget med laste- og losseutstyr </ins>ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra april 1925 utleid til [[Den norske Amerikalinje]] (NAL), til daglig kalt Amerikalinjen</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som opererte en passasjer- og godslinje til New York fra 1913. Senere betjente rederiet lasteskipslinjer til nord-amerikanske østkysthavner og De store sjøer og fra 1922 </ins>en <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">godslinje til øst-afrikanske havner og Madagaskar via Suezkanalen, kjent som Den Skandinaviske Øst-Afrika Linje (SEAL). Fra 1935 ble bryggens østside sikret </ins>som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fast bryggeplass </ins>for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Amerikalinjens passasjerskip</ins>. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">For mange forbindes Utstikker 1 først og fremst med ankomst og avgang av Amerikalinjens passasjerskip, ikke minst med den mangeårige tradisjonen med Julebåten fra USA. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kaianlegget med Skur 44 ble revet i 1979 – 81 i forbindelse med igjenfylling av Revierhavna og restene av bryggeanlegget ble innlemmet i den utvidede Revierkaia.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">====Andre verdenkrig====</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i [[Ormsundveien]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i [[Ormsundveien]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> </table>

Astrid https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=45230&oldid=prev Helge: geotag 2020-04-01T19:47:37Z

<p>geotag</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 19:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l12">Linje 12:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 12:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{#coordinates:primary|59.903716|10.744755|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}</ins></div></td></tr> </table>

Helge https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=31223&oldid=prev Øyvind på 3. mar. 2019 kl. 18:23 2019-03-03T18:23:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 18:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i [[Ormsundveien]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i [[Ormsundveien]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved [[Akershuskaiene|Akershuskaia]]. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tidligere stod også et </del>av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel<nowiki/>s]] [[blå skilt]] på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Havnevesenets </del>skur <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">42, som nå er revet</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved [[Akershuskaiene|Akershuskaia]]. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Et </ins>av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel<nowiki/>s]] [[blå skilt]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">står </ins>på skur <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">41 til minne om deportasjonen av de norske jødene</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte ''limpets'', til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for [[Sjursøya]], rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til [[Akers mek. Verksted]], men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte ''limpets'', til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for [[Sjursøya]], rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til [[Akers mek. Verksted]], men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=26004&oldid=prev KAT på 3. sep. 2018 kl. 14:03 2018-09-03T14:03:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 14:03</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg på østsiden av [[Vippetangen|Vippetangen,]] sanert og området fylt ut. Utstikker I lå lengst nord av de tre utstikkerne her. Her hadde Den [[Norske Amerikalinje]] terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' tidligere kaianlegg på østsiden av [[Vippetangen|Vippetangen,]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som nå er </ins>sanert og området fylt ut. Utstikker I lå lengst nord av de tre utstikkerne her. Her hadde Den [[Norske Amerikalinje]] terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Ormsundveien<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved Akershuskaia. Tidligere stod også et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel<nowiki/>s]] [[blå skilt]] på Havnevesenets skur 42, som nå er revet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Akershuskaiene|</ins>Akershuskaia<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Tidligere stod også et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel<nowiki/>s]] [[blå skilt]] på Havnevesenets skur 42, som nå er revet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">– </del>Se også [[Vippetangen]], [[Utstikker II]] og [[Utstikker III]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>limpets<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Sjursøya<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Akers mek. Verksted<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Se også [[Vippetangen]], [[Utstikker II]] og [[Utstikker III]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td></tr> </table>

KAT https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Utstikker_I&diff=18766&oldid=prev Astrid på 28. jun. 2018 kl. 12:02 2018-06-28T12:02:33Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 12:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">idligere </del>kaianlegg på østsiden av [[Vippetangen|Vippetangen,]] sanert og området fylt ut. Utstikker I lå lengst nord av de tre utstikkerne her. Her hadde Den [[Norske Amerikalinje]] terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Utstikker I,''' <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tidligere </ins>kaianlegg på østsiden av [[Vippetangen|Vippetangen,]] sanert og området fylt ut. Utstikker I lå lengst nord av de tre utstikkerne her. Her hadde Den [[Norske Amerikalinje]] terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg. – Se også [[Vippetangen]], [[Utstikker II]] og [[Utstikker III]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg. – Se også [[Vippetangen]], [[Utstikker II]] og [[Utstikker III]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Blå skilt]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Kaiene]]</div></td></tr> </table>

Astrid