Ullevaal Stadion - Sideversjonshistorikk

Trond på 7. sep. 2021 kl. 11:48

2021-09-07T11:48:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 11:48
Linje 12:		Linje 12:
	Ullevaal har også vært konsertarena. [[Ragnarock]]-festivalen ble arrangert her i 1975 med bl.a. Prudence på plakaten, og det har i senere år vært konserter med artister som Bon Jovi, a-ha, REM, Green Day og Bruce Springsteen. Stadion har også blitt brukt til religiøse møter; Billy Graham holdt vekkelsesmøte her i 1955.		Ullevaal har også vært konsertarena. [[Ragnarock]]-festivalen ble arrangert her i 1975 med bl.a. Prudence på plakaten, og det har i senere år vært konserter med artister som Bon Jovi, a-ha, REM, Green Day og Bruce Springsteen. Stadion har også blitt brukt til religiøse møter; Billy Graham holdt vekkelsesmøte her i 1955.

	Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad\|~~Torggatas~~ bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''.		Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad\|Torggata bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''.

	I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.		I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.

Trond på 7. sep. 2021 kl. 11:43

2021-09-07T11:43:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Air ullevaal stadion.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Ullevaal Stadion sett fra nord i 2015. I nedre høyre hjørne ~~ses~~ Solvang ~~kolonihager~~ - Foto GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Air ullevaal stadion.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Ullevaal Stadion sett fra nord i 2015. I bakgrunnen en del av Ullevål Hageby, i nedre høyre hjørne Solvang Kolonihager - Foto GAD / Creative Commons'']]
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].

Trond på 7. sep. 2021 kl. 11:38

2021-09-07T11:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Air ullevaal stadion.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Ullevaal ~~stadion~~ sett fra nord i ~~20115~~ - Foto GAD / Creative Commons'']]		[[Fil:Air ullevaal stadion.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Ullevaal Stadion sett fra nord i 2015. I nedre høyre hjørne ses Solvang kolonihager - Foto GAD / Creative Commons'']]
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].

Øyvind på 28. sep. 2020 kl. 11:53

2020-09-28T11:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 11:53
Linje 3:		Linje 3:

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

			Vest for banen med samme adresse lå ''Ullevaal Stadion Kro'', en populær restaurant, på folkemunne kalt «Kassa» og «Liket». Opprinnelsen til navnene er ikke kjent, men kan ha hatt sammenheng med bygningens utseende. Sør for restaurantbygningen hadde [[Ski- og Fotballklubben Lyn\|Lyn]] sitt tennisanlegg fra 1927, opprinnelig med fire baner, senere med tre og til slutt med to. Lyns tennisavdeling ble nedlagt i 1988 og restauranten revet i begynnelsen av 1990-årene. Nå er det parkeringsplasser her.

	Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Ullevaal Stadion er nasjonalanlegg for fotball fra 1999. Banen var finalearena for EM i fotball for kvinner i 1987 og 1997.		Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Ullevaal Stadion er nasjonalanlegg for fotball fra 1999. Banen var finalearena for EM i fotball for kvinner i 1987 og 1997.

Øyvind på 11. sep. 2019 kl. 14:49

2019-09-11T14:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Air ullevaal stadion.jpg\|miniatyr\|700x700pk\|''Ullevaal stadion sett fra nord i 20115 - Foto GAD / Creative Commons'']]
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].

Vibecke på 4. sep. 2019 kl. 11:41

2019-09-04T11:41:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 11:41
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

			{{#coordinates:primary\|59.9493783\|10.7355739\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Øyvind på 23. sep. 2018 kl. 11:58

2018-09-23T11:58:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2018 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se Amfi Ullevaal.		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se [[Amfi Ullevaal]].

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

Øyvind på 23. sep. 2018 kl. 11:45

2018-09-23T11:45:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2018 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer.		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer, se Amfi Ullevaal.

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

KAT på 27. aug. 2018 kl. 18:54

2018-08-27T18:54:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 18:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer.		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer.

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

	Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. ~~Nasjonalanlegg~~ for fotball fra 1999.		Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Ullevaal Stadion er nasjonalanlegg for fotball fra 1999. Banen var finalearena for EM i fotball for kvinner i 1987 og 1997.

	Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt ~~konserter og religiøse møter~~. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.		Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt hundeveddeløp. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.

			Ullevaal har også vært konsertarena. [[Ragnarock]]-festivalen ble arrangert her i 1975 med bl.a. Prudence på plakaten, og det har i senere år vært konserter med artister som Bon Jovi, a-ha, REM, Green Day og Bruce Springsteen. Stadion har også blitt brukt til religiøse møter; Billy Graham holdt vekkelsesmøte her i 1955.

	Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad\|Torggatas bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''.		Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad\|Torggatas bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''.
Linje 11:		Linje 13:
	I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.		I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.

	Ullevaal stadion er også stoppested på Sognsvannsbanen fra 1934.		Ullevaal stadion er også stoppested på [[Sognsvannsbanen]] fra 1934, fra 2003 også stoppested på [[T-baneringen]].

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Sognsveien]]~~		[[Kategori:Idrettsanlegg]]
	[[Kategori:Idrettsanlegg]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
			[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

Øyvind på 16. apr. 2018 kl. 12:11

2018-04-16T12:11:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	Sognsveien 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000.		'''Ullevaal Stadion''', [[Sognsveien]] 75, Norges største fotballarena, åpnet 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Ombygd flere ganger; etter ombygging og modernisering 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000. Stadionanlegget har også et stort antall butikker og kontorer.

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og Ski- og Fotballklubben Lyn. Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene Ullevål IL, Tåsen IL, Nydalen og Heming. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også Aker kommune som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

	Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for Skeid og Vålerenga. Nasjonalanlegg for fotball fra 1999.		Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Nasjonalanlegg for fotball fra 1999.

	Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt konserter og religiøse møter. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.		Banen ble opprinnelig også brukt til friidrettsarena, men bare til mindre stevner. Det har også vært arrangert turnstevner, motorsykkelløp og boksing her, samt konserter og religiøse møter. Under NM på ski 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.

			Ullevaal Stadion ble i krigsårene brukt til flere tyske arrangementer. I september 1940 ble det for eksempel arrangert et stort tredagers Wehrmacht-stevne med øvelser både her, i [[Torggata bad\|Torggatas bad]] og på Østre skytterlags bane på [[Stig (strøk)\|Stig]]. I september året etter ble det arrangert et idrettsstevne i regi av tysk ordenspoliti, åpnet av ''Höherer SS- und Polizeiführer Nord'' Wilhelm Rediess. Det ble konkurrert i så vel løpsøvelser som håndgranatkasting. Også norske hirdmedlemmer deltok. Og 18., 19. og 20. september 1942 ble det arrangert ''Wettkämpfe der Wehrmacht''.

	I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.		I 2000 ble tilbygget «Dråpen», Sognsveien 73, ferdig. Sammen med tribunebygget i anleggets sørvestlige del er dette hovedkvarteret til Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité, samt en rekke av særforbundene innen norsk idrett.
Linje 14:		Linje 16:

	[[Sognsveien]]		[[Sognsveien]]
			[[Kategori:Idrettsanlegg]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 11:53
Linje 3:		Linje 3:

	Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.		Ullevaal Stadion ble bygd på initiativ av Norges Fotballforbund og [[Lyn\|Ski- og Fotballklubben Lyn.]] Opprinnelig hadde anlegget også [[Aker herred\|Aker kommune]] som eier, sammen med Aker-klubbene [[Ullevål Idrettslag\|Ullevål IL]], [[Tåsen Idrettslag\|Tåsen IL]], [[Nydalens Skiklub\|Nydalen]] og [[Heming]]. Banen eies nå av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Lyn solgte seg helt ut i 2007.

			Vest for banen med samme adresse lå ''Ullevaal Stadion Kro'', en populær restaurant, på folkemunne kalt «Kassa» og «Liket». Opprinnelsen til navnene er ikke kjent, men kan ha hatt sammenheng med bygningens utseende. Sør for restaurantbygningen hadde [[Ski- og Fotballklubben Lyn\|Lyn]] sitt tennisanlegg fra 1927, opprinnelig med fire baner, senere med tre og til slutt med to. Lyns tennisavdeling ble nedlagt i 1988 og restauranten revet i begynnelsen av 1990-årene. Nå er det parkeringsplasser her.

	Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Ullevaal Stadion er nasjonalanlegg for fotball fra 1999. Banen var finalearena for EM i fotball for kvinner i 1987 og 1997.		Cupfinalene har blitt spilt på Ullevaal Stadion 1933, 1935 og 1940, samt siden 1948. Ullevaal har også etter hvert blitt den naturlige hjemmebanen for landslaget. Frem til 1970-årene var høstlandskampene mot Sverige (like år) og Danmark (ulike år) den store begivenheten. Senere har kvalifiseringskampene til de store mesterskapene vært spesielt minnerike. Lyn spilte sine hjemmekamper her frem til 2009, banen har også i perioder vært hjemmebane for [[Skeid]] og [[Vålerengen Idrettsforening\|Vålerenga]]. Ullevaal Stadion er nasjonalanlegg for fotball fra 1999. Banen var finalearena for EM i fotball for kvinner i 1987 og 1997.