Parkveien - Sideversjonshistorikk

Øyvind på 26. okt. 2021 kl. 09:16

2021-10-26T09:16:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 09:16
Linje 41:		Linje 41:
	'''49.''' Gammelt trehus, som opprinnelig var hovedbygning på løkken [[Incognito løkke\|Incognito]].		'''49.''' Gammelt trehus, som opprinnelig var hovedbygning på løkken [[Incognito løkke\|Incognito]].

	'''51a.''' To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening~~. Nå Estlands ambassade~~.		'''51a.''' To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening.

	'''55'''. Kontorbygg oppført for skipsrederiet [[Leif Høegh & Co.\|Leif Høegh & Co]] 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).		'''55'''. Kontorbygg oppført for skipsrederiet [[Leif Høegh & Co.\|Leif Høegh & Co]] 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).

Øyvind på 16. jan. 2021 kl. 19:06

2021-01-16T19:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2021 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parkveien''', [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]], oppkalt 1864 etter [[Slottsparken]]. Veien ble opprinnelig anlagt for [[Slottet\|Slottets]] regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den ''Store Parkvei,'' mens ''Lille Parkvei'' var navnet på [[Wergelandsveien]]. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata]] i sør, 1874 videre til Munkedamsveien.		'''Parkveien''', [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]], oppkalt 1864 etter [[Slottsparken]]. Veien ble opprinnelig anlagt for [[Slottet\|Slottets]] regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den ''Store Parkvei,'' mens ''Lille Parkvei'' var navnet på [[Wergelandsveien]]. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata]] i sør, 1874 videre til Munkedamsveien.

	Nord for [[Wergelandsveien]] består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870-årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50.		Nord for [[Wergelandsveien]] består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870-årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50. Srøstover fra Parkveien går blindgaten [[Gustav Bloms gate]].

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

Øyvind på 4. jul. 2020 kl. 17:05

2020-07-04T17:05:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2020 kl. 17:05
Linje 19:		Linje 19:
	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

	I første etasje mot Parkveien var [[Windju Simonsens Bokhandel og Forlag\|Windju Simonsens bokhandel]] 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, s . Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.		I første etasje mot Parkveien var [[Windju Simonsens Bokhandel og Forlag\|Windju Simonsens bokhandel]] 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

Øyvind på 4. jul. 2020 kl. 16:52

2020-07-04T16:52:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2020 kl. 16:52
Linje 19:		Linje 19:
	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

	I første etasje mot Parkveien var [[Windju Simonsens Bokhandel og Forlag\|Windju Simonsens bokhandel]] 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, ~~særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, Flemming-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker»~~. Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.		I første etasje mot Parkveien var [[Windju Simonsens Bokhandel og Forlag\|Windju Simonsens bokhandel]] 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, s . Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

Øyvind på 4. jul. 2020 kl. 16:06

2020-07-04T16:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2020 kl. 16:06
Linje 19:		Linje 19:
	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

	I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens bokhandel'' 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, Flemming-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker». Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.		I første etasje mot Parkveien var [[Windju Simonsens Bokhandel og Forlag\|Windju Simonsens bokhandel]] 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, Flemming-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker». Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

Øyvind på 4. jul. 2020 kl. 15:52

2020-07-04T15:52:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2020 kl. 15:52
Linje 19:		Linje 19:
	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

	I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens ~~bokhande~~''~~l 1927–85~~, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, ~~Fleming~~-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker». Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.		I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens bokhandel'' 1915–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også eget forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, Flemming-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker». Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)\|Aschehoug]] og [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]]. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

Øyvind på 2. jul. 2020 kl. 18:20

2020-07-02T18:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 18:20
Linje 19:		Linje 19:
	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

	I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens bokhande''l 1927–85.		I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens bokhande''l 1927–85, grunnlagt og drevet av Johannes Windju Simonsen (1893–1973). Windju Simonsen hadde også forlag, ikke minst kjent for sine barne- og ungdomsbøker, særlig guttebøker som Tarzan-bøkene, Fleming-bøkene og en rekke speiderromaner. Selskapets slagord var «Hvis gode bøker du søker, les Windju Simonsens bøker». Forlaget hadde sin storhetstid i 1930-årene, men ble utkonkurrert av de store forlagene. Bokhandelen klarte seg i midlertid tfrem til 1980-årene.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

Øyvind på 2. jul. 2020 kl. 18:05

2020-07-02T18:05:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 18:05
Linje 17:		Linje 17:
	'''17.''' Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).		'''17.''' Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).

	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom. I første etasje mot Parkveien var Windju Simonsens ~~bokhandel~~ 1927–85.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom.

			I første etasje mot Parkveien var ''Windju Simonsens bokhande''l 1927–85.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

KAT på 30. des. 2019 kl. 16:47

2019-12-30T16:47:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parkveien''', [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]], oppkalt 1864 etter [[Slottsparken]]. Veien ble opprinnelig anlagt for [[Slottet\|Slottets]] regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den Store Parkvei. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata]] i sør, 1874 videre til Munkedamsveien.		'''Parkveien''', [[Frogner (bydel)\|bydel Frogner]], fra [[Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]], oppkalt 1864 etter [[Slottsparken]]. Veien ble opprinnelig anlagt for [[Slottet\|Slottets]] regning i 1840-årene, og kom til å danne en ny grense for Slottsparken mot vest og nordvest; de deler av Slottets eiendom som ble liggende vest for veien, ble samtidig solgt som tomter til private. 1852–64 het den ''Store Parkvei,'' mens ''Lille Parkvei'' var navnet på [[Wergelandsveien]]. 1864 ble Parkveien forlenget til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata]] i sør, 1874 videre til Munkedamsveien.

	Nord for [[Wergelandsveien]] består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870- årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50.		Nord for [[Wergelandsveien]] består bebyggelsen langs Parkveien stort sett av leiegårder fra 1870-årene; langs parken ligger en rekke murvillaer fra samme periode, foruten enkelte eldre bygninger; sør for [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] leiegårder fra 1890-årene og forretnings- og boligbebyggelse fra perioden 1930–50.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 9:		Linje 9:
	'''5.''' [[Oslo Sprogskole]].		'''5.''' [[Oslo Sprogskole]].

	'''5 b–c.''' I en sju meter smal spalte mellom to branngavler ble det 2011 innpasset et arealeffektivt bygg med ni leiligheter og takterrasse (ark. KIMA Arkitektur og MAD). Bygningen, et såkalt ~~"infill"~~, fikk [[Oslo bys arkitekturpris]] i 2012.		'''5 b–c.''' I en sju meter smal spalte mellom to branngavler ble det 2011 innpasset et arealeffektivt bygg med ni leiligheter og takterrasse (ark. KIMA Arkitektur og MAD). Bygningen, et såkalt «infill», fikk [[Oslo bys arkitekturpris]] i 2012.

	'''8.''' Leiegård ved hjørnet av [[Welhavens gate]], der det nå er en dagligvarebutikk i første etasje. Gården som var blitt kjøpt av staten, hadde på gateplan i 1944 en papir- og galanteriforretning, en frisersalong, en fruktforretning og et vinmonopolutsalg. Oppover i etasjene lå det en rekke statlige kontorer, blant annet Arbeidsrådet, Kontoret for Arbeidsløshet og Arbeidsløshetstrygd, Statens Arbeidstilsyn og Direktoratet for Arbeidsformidling. Her hadde også riksfullmektig for den nasjonale arbeidsinnsats, Christian Astrup, sitt kontor, der han hadde viktige dokumenter og arkiver. Vaktholdet her var strengt. [[Oslogjengen]] gjorde en rekke forsøk på å sprenge dette kontoret, og natten til 28. august lyktes Gunnar Sønsteby og syv andre i å kaste inn en sprengladning som ødela kontoret. Skadene ble ikke så store som planlagt, men kontoret var ubrukelig en tid fremover. Uheldigvis ble også en del av Vinmonopolets lagerbeholdning ødelagt		'''8.''' Leiegård ved hjørnet av [[Welhavens gate]], der det nå er en dagligvarebutikk i første etasje. Gården som var blitt kjøpt av staten, hadde på gateplan i 1944 en papir- og galanteriforretning, en frisersalong, en fruktforretning og et vinmonopolutsalg. Oppover i etasjene lå det en rekke statlige kontorer, blant annet Arbeidsrådet, Kontoret for Arbeidsløshet og Arbeidsløshetstrygd, Statens Arbeidstilsyn og Direktoratet for Arbeidsformidling. Her hadde også riksfullmektig for den nasjonale arbeidsinnsats, Christian Astrup, sitt kontor, der han hadde viktige dokumenter og arkiver. Vaktholdet her var strengt. [[Oslogjengen]] gjorde en rekke forsøk på å sprenge dette kontoret, og natten til 28. august 1944 lyktes Gunnar Sønsteby og syv andre i å kaste inn en sprengladning som ødela kontoret. Skadene ble ikke så store som planlagt, men kontoret var ubrukelig en tid fremover. Uheldigvis ble også en del av Vinmonopolets lagerbeholdning ødelagt

	'''12.''' Treetasjes gård på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] fra 1874. Opprinnelig var det Colonialvare- og Vinforretning i første etasje. Huset ble påbygd 1897. 1901 overtok [[Ringnes Bryggeri\|Ringnes bryggeri]] gården, og da startet restaurantepoken. Den første restauranten het West Café og Restaurant. Fra 1940 fikk den navnet «Lorry». Restaurert 1998 etter brann, nå også med uteservering i Hegdehaugsveien.		'''12.''' Treetasjes gård på hjørnet av [[Hegdehaugsveien]] fra 1874. Opprinnelig var det Colonialvare- og Vinforretning i første etasje. Huset ble påbygd 1897. 1901 overtok [[Ringnes Bryggeri\|Ringnes bryggeri]] gården, og da startet restaurantepoken. Den første restauranten het West Café og Restaurant. Fra 1940 fikk den navnet «Lorry». Restaurert 1998 etter brann, nå også med uteservering i Hegdehaugsveien.
Linje 17:		Linje 17:
	'''17.''' Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).		'''17.''' Stortingets hybelhus, oppført 1972 (ark. Erik Fastvold).

	'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er Cochs pensjonat, startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom. I første etasje mot Parkveien var Windju Simonsens bokhandel 1927–85.		'''25.''' Stor hjørnebygning mot Hegdehaugsveien i fem etasjer, oppført 1899/1900 i nyrenessansestil (ark. J. Foseid). Her er ''Cochs pensjonat'', startet i 1927 av to søstre ved navn Coch. Det hadde opprinnelig bare halve tredje og femte etasje samt underetasjen. Et annet pensjonat, Johannessens pensjonat, startet av Mina Johannessen, holdt til i andre deler av huset. I 1963 gikk Johannessens pensjonat konkurs, og Cochs overtok lokalene, slik at det nå hadde hele tredje, fjerde og femte etasje. I 2002 ble også annen etasje en del av pensjonatet, slik at det nå har 88 rom. I første etasje mot Parkveien var Windju Simonsens bokhandel 1927–85.

	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.
Linje 41:		Linje 41:
	'''51a.''' To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening. Nå Estlands ambassade.		'''51a.''' To etasjes murvilla, bygd 1876, påbygd en etasje 1893, eies av Den norske lægeforening. Nå Estlands ambassade.

	'''55'''. Kontorbygg oppført for skipsrederiet Leif Høegh & Co 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).		'''55'''. Kontorbygg oppført for skipsrederiet [[Leif Høegh & Co.\|Leif Høegh & Co]] 1952 (ark. A. Arneberg og H. Astrup).

	'''60'''. Staselig hjørnebygning mot [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] ([[Drammensveien]]), oppført i fire etasjer 1895 (ark. Carl Konopka). Butikklokale i første etasje, hvor Vinmonopolet holdt til i mange år. For øvrig kontorer; pga. alle tannlegekontorene i gården går den under navnet «Tanngarden» Under krigen ble ''Parkveiens pensjonat'' som holdt til her, beslaglagt av tyskerne.		'''60'''. Staselig hjørnebygning mot [[Henrik Ibsens gate (ny)\|Henrik Ibsens gate]] ([[Drammensveien]]), oppført i fire etasjer 1895 (ark. Carl Konopka). Butikklokale i første etasje, hvor [[Vinmonopolet]] holdt til i mange år. For øvrig kontorer; pga. alle tannlegekontorene i gården går den under navnet «Tanngarden» Under krigen ble ''Parkveiens pensjonat'' som holdt til her, beslaglagt av tyskerne.

	'''65'''. [[Oslo Handelsgymnasium]]. I denne gården, i butikklokalet ut mot [[Cort Adelers gate]], ble Norges første selvbetjeningsbutikk åpnet i 1947. Det var [[Oslo Samvirkelag]] avd. 25 som her etablerte sin første Snarkjøp-butikk, og her ble de første handlevognene tatt i bruk.		'''65'''. [[Oslo Handelsgymnasium]]. I denne gården, i butikklokalet ut mot [[Cort Adelers gate]], ble Norges første selvbetjeningsbutikk åpnet i 1947. Det var [[Oslo Samvirkelag]] avd. 25 som her etablerte sin første Snarkjøp-butikk, og her ble de første handlevognene tatt i bruk.
Linje 50:		Linje 50:

	'''78.''' Carlton Hotel, oppført 1950 (ark. Jarle Berg).		'''78.''' Carlton Hotel, oppført 1950 (ark. Jarle Berg).

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~

	~~[[Incognito løkke]], [[Oslo Handelsgymnasium]], [[Oslo Sprogskole]], [[Statsministerboligen]]~~
	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	[[Kategori:Blå skilt]]		[[Kategori:Blå skilt]]

KAT på 8. apr. 2019 kl. 09:18

2019-04-08T09:18:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 09:18
Linje 21:		Linje 21:
	'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.		'''27.''' Toetasjes villa i pusset tegl, oppført ca. 1847 i nyrenessansestil (ark. trolig J. H. Nebelong). Dette skal være den eldste privatvilla oppført i mur i byen, første eier var garverimester G. Schjerden. Bilfirmaet [[Bertel O. Steen]] kjøpte gården 1913. Pga. fasongen ble bygningen på folkemunne kalt «Mysosten», senere også «Bertelosten». Under krigen ble Bertel O. Steens bilforretning og verksted (både mr. 27 og 29), overtatt av tyskerne og brukt som verksted for tyske biler. Bilfirmaet holdt til i gården til 2007, men eier fremdeles huset som er fredet.

	'''29, 31.''' To halvannen etasjes trevillaer i tidlig sveitserstil, oppført 1845 (ark. trolig H. D. F. Linstow). Halfdan Kjerulf bodde i nr. 29 1851–58, han kalte huset «romansefabrikken». Etter den første verdenskrig ble huset eid av Bertel O. Steen, som selv bodde her i mange år. '''31''' ble oppført for byråsjef Ole Brynie, hans første leieboere var professor Peter Jonas Collett og hans hustru Camilla. Etter ca. tre år flyttet de til en egen villa mot [[Uranienborgveien]]. 1880 ble huset overtatt av møbelhandler H. A. Ericksen, som fikk oppført leiegården mot gaten, som delvis skjuler villaen. Husene er fredet. Nåværende eier er Bertel O. Steen Eiendom AS. Begge husene er markert med [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ~~henhodsvis~~ Halfdan Kjerulf og Camilla Collett.		'''29, 31.''' To halvannen etasjes trevillaer i tidlig sveitserstil, oppført 1845 (ark. trolig H. D. F. Linstow). Halfdan Kjerulf (1815–68) bodde i nr. '''29''' 1851–58, han kalte huset «romansefabrikken». Etter den første verdenskrig ble huset eid av Bertel O. Steen, som selv bodde her i mange år. '''31''' ble oppført for byråsjef Ole Brynie, hans første leieboere var professor Peter Jonas Collett og hans hustru Camilla. Etter ca. tre år flyttet de til en egen villa mot [[Uranienborgveien]]. 1880 ble huset overtatt av møbelhandler H. A. Ericksen, som fikk oppført leiegården mot gaten, som delvis skjuler villaen. Husene er fredet. Nåværende eier er Bertel O. Steen Eiendom AS. Begge husene er markert med [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om henholdsvis Halfdan Kjerulf og Camilla Collett.

	'''33b.''' Frittliggende bygning oppført 1878 for forretningsmannen og kunstmaleren Lorentz Nicolaysen (ark. Stener Lenschow). Ombygget for konsul Th. Waage 1918 til nåværende utseende. Under krigen ble huset brukt av ''Deutsches Rote Kreuz (D.R.K.)''. 1953–79 hovedsete for Norges Røde Kors. Senere Japans ambassade, nå kontorer.		'''33b.''' Frittliggende bygning oppført 1878 for forretningsmannen og kunstmaleren Lorentz Nicolaysen (ark. Stener Lenschow). Ombygget for konsul Th. Waage 1918 til nåværende utseende. Under krigen ble huset brukt av ''Deutsches Rote Kreuz (D.R.K.)''. 1953–79 hovedsete for Norges Røde Kors. Senere Japans ambassade, nå kontorer.