Parker og grøntanlegg - Sideversjonshistorikk

Helge: /* 2000-tallet */ Park Vest

2020-08-05T15:46:12Z

2000-tallet: Park Vest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 15:46
Linje 76:		Linje 76:
	[[Middelalderparken]] ble åpnet i 2000, med anslått 200 000 mennesker til stede, i forbindelse med byens 1000-årsjubileum og at Middelalderbyen var Oslos tusenårssted. I parken finnes ruinene av Mariakirken og kongsgården, og et vannspeil der vannlinjen følger sjøkanten i middelalderbyen.		[[Middelalderparken]] ble åpnet i 2000, med anslått 200 000 mennesker til stede, i forbindelse med byens 1000-årsjubileum og at Middelalderbyen var Oslos tusenårssted. I parken finnes ruinene av Mariakirken og kongsgården, og et vannspeil der vannlinjen følger sjøkanten i middelalderbyen.

	[[Hovinbekken]] er åpnet i lange parseller, og det har kommet en rekke nye anlegg: [[Årvolldammen]] er oppgradert, [[Bjerkedalen park]], [[Teglverksdammen]], [[Tiedemannsparken]] og [[Stålverksparken]], nye parker åpnet i 2010-årene, gatebekk gjennom Hasle og Ensjø og [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007). Bekken inngår i Den grønne ring i Hovinbyen, som nå bygges som en utvidelse [[Indre sone\|indre by]] inn i Groruddalen.		[[Hovinbekken]] er åpnet i lange parseller, og det har kommet en rekke nye anlegg: [[Årvolldammen]] er oppgradert, [[Bjerkedalen park]], [[Teglverksdammen]], [[Tiedemannsparken]] og [[Stålverksparken]], nye parker åpnet i 2010-årene, gatebekk gjennom Hasle og Ensjø og [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007). Bekken inngår i Den grønne ring i Hovinbyen, som nå bygges som en utvidelse [[Indre sone\|indre by]] inn i Groruddalen. [[Park Vest]] åpnet langs Akerselva i Nydalen i 2017.

	Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008), og hver bydel i Groruddalen har fått en ny stor park: [[Grorudparken]] langs [[Alnaelva]]s øvre løp, [[Verdensparken]] i vesthellingen av Gransdalen på Furuset, [[Fossumparken]] ved [[Stovner senter]] og nevnte Bjerkedalen park.		Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008), og hver bydel i Groruddalen har fått en ny stor park: [[Grorudparken]] langs [[Alnaelva]]s øvre løp, [[Verdensparken]] i vesthellingen av Gransdalen på Furuset, [[Fossumparken]] ved [[Stovner senter]] og nevnte Bjerkedalen park.

Astrid på 27. feb. 2020 kl. 08:41

2020-02-27T08:41:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 15:		Linje 15:

	På [[Frogner hovedgård]] anla Bernt Anker på slutten av 1700-tallet en park i barokkstil. Da Benjamin Wegner overtok gården i første halvdel av 1800-tallet, ble det anlagt romantisk landskapspark. I samme stil anla John Collett cirka år 1800 parken ved [[Ullevål gård]], begge eierne var trelastmagnater som hadde råd til å hente gartnere fra kontinentet og selv reise i Europa. Blant de andre gårdene som er bevart, har [[Linderud gård]] en nokså intakt hage og en lang lindeallé. Hagen ved [[Foss gård\|Nedre Foss]], anlagt av Grünerfamilien på 1700-tallet, var en storslått med terrasser, alléer, dam med lysthus på pæler og dyrehage med påfugl, gjess og kalkuner. Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som [[Grünerhagen]] rundt 1950.		På [[Frogner hovedgård]] anla Bernt Anker på slutten av 1700-tallet en park i barokkstil. Da Benjamin Wegner overtok gården i første halvdel av 1800-tallet, ble det anlagt romantisk landskapspark. I samme stil anla John Collett cirka år 1800 parken ved [[Ullevål gård]], begge eierne var trelastmagnater som hadde råd til å hente gartnere fra kontinentet og selv reise i Europa. Blant de andre gårdene som er bevart, har [[Linderud gård]] en nokså intakt hage og en lang lindeallé. Hagen ved [[Foss gård\|Nedre Foss]], anlagt av Grünerfamilien på 1700-tallet, var en storslått med terrasser, alléer, dam med lysthus på pæler og dyrehage med påfugl, gjess og kalkuner. Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som [[Grünerhagen]] rundt 1950.
			[[Fil:58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|miniatyr\|601x601pk\|Dronningparken i Slottsparken ble opprettet i 1840-årene med formål om å forskjønne byen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/share-your-work/public-domain/ Public domain]]]
	Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.		Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.

Astrid på 27. feb. 2020 kl. 08:34

2020-02-27T08:34:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Gråbeinsletta med kunst, bibliotekvogn og bussholdeplass.jpg\|miniatyr\|600pk\|''Gråbeinsletta 2019 med søppelkunst og bibliotekvogn. - Foto: Helge Høifødt'']]		[[Fil:Gråbeinsletta med kunst, bibliotekvogn og bussholdeplass.jpg\|miniatyr\|600pk\|''Gråbeinsletta 2019 med søppelkunst og bibliotekvogn. - Foto: Helge Høifødt / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]'']]

	'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.		'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.

Helge: lenkefiks, bilde

2020-02-05T17:34:18Z

lenkefiks, bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2020 kl. 17:34
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Gråbeinsletta med kunst, bibliotekvogn og bussholdeplass.jpg\|miniatyr\|600pk\|''Gråbeinsletta 2019 med søppelkunst og bibliotekvogn. - Foto: Helge Høifødt'']]

	'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.		'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.

Linje 16:		Linje 18:
	Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.		Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.

	Statlige myndigheters bygging av hovedstad preger også ellers den grønne byen: [[Botanisk hage og museum\|Botanisk hage]] fra 1814, [[Universitetshagen]] ca. 1850, [[Botsfengselet]] med park omkring (1851), og [[Minneparken~~\|Ruinparken~~]] (1872, da kalt ~~Minneparken~~), det første parkanlegg som markerte middelalderbyen. Tidlig i 1850-årene ble «Ruseløkken park» til [[Studenterlunden]], og gårdeiere langs Karl Johans gate – som ikke ville ha gjenboere – fikk hjelp av kong Oscar I til å sikre «Huseiertomten» som park, i dag [[Eidsvolls plass]] med [[Spikersuppa]].		Statlige myndigheters bygging av hovedstad preger også ellers den grønne byen: [[Botanisk hage og museum\|Botanisk hage]] fra 1814, [[Universitetshagen]] ca. 1850, [[Botsfengselet]] med park omkring (1851), og [[Minneparken]] (1872, også kalt Ruinparken), det første parkanlegg som markerte middelalderbyen. Tidlig i 1850-årene ble «Ruseløkken park» til [[Studenterlunden]], og gårdeiere langs Karl Johans gate – som ikke ville ha gjenboere – fikk hjelp av kong Oscar I til å sikre «Huseiertomten» som park, i dag [[Eidsvolls plass]] med [[Spikersuppa]].

	Mange små parker og alleer ble tidlig i århundret anlagt av private: [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Selskabet for Christiania Byes Vel]] tok initiativ i forbindelse med den eldste byparken «Esplanaden» eller Grønningen (1806/1819), i dag en rest i [[Børshagen]], senere [[Krohgstøtten]] (1833), [[Bankplassen]] (1860-årene) og [[Grev Wedels plass]] (1868). Det ble også plantet trerekker i [[Grønlandsleiret]], fra [[Nybrua]] til [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]], i [[Rådhusgata]] og langs [[Drammensveien]].		Mange små parker og alleer ble tidlig i århundret anlagt av private: [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Selskabet for Christiania Byes Vel]] tok initiativ i forbindelse med den eldste byparken «Esplanaden» eller Grønningen (1806/1819), i dag en rest i [[Børshagen]], senere [[Krohgstøtten]] (1833), [[Bankplassen]] (1860-årene) og [[Grev Wedels plass]] (1868). Det ble også plantet trerekker i [[Grønlandsleiret]], fra [[Nybrua]] til [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]], i [[Rådhusgata]] og langs [[Drammensveien]].
Linje 88:		Linje 90:
	Store konserter og festivaler er viktige innslag i bruken av parkene på 2000-tallet. [[Norsk Hydro]]s hundreårsjubileum i [[Frognerparken]] i 2005 var et høydepunkt med gratiskonsert med a-ha og cirka 120 000 tilhørere. Andre store arrangementer er den årlige Musikkfest Oslo i flere parker og [[Øyafestivalen]] i [[Tøyenparken]].		Store konserter og festivaler er viktige innslag i bruken av parkene på 2000-tallet. [[Norsk Hydro]]s hundreårsjubileum i [[Frognerparken]] i 2005 var et høydepunkt med gratiskonsert med a-ha og cirka 120 000 tilhørere. Andre store arrangementer er den årlige Musikkfest Oslo i flere parker og [[Øyafestivalen]] i [[Tøyenparken]].

	Med Operaen ble befolkningens tilgang til fjorden i det østlig sentrum bedre, og med [[Havnepromenaden blir tilgangen til hele sjøfronten vesentlig økt. Promenaden er en ni km lang turvei fra [[Frognerkilen]] til [[Kongshavn]], der første nyanlagte strekning åpnet i 2013. I Bjørvika åpnet [[Dronning Eufemias gate]] i 2015, en bred gate med et stort antall treslag og variert annen vegetasjon.		Med Operaen ble befolkningens tilgang til fjorden i det østlig sentrum bedre, og med [[Havnepromenaden]] blir tilgangen til hele sjøfronten vesentlig økt. Promenaden er en ni km lang turvei fra [[Frognerkilen]] til [[Kongshavn]], der første nyanlagte strekning åpnet i 2013. I Bjørvika åpnet [[Dronning Eufemias gate]] i 2015, en bred gate med et stort antall treslag og variert annen vegetasjon.

	[[Ekebergparken]] er en skulptur- og kulturminnepark på 255 dekar, gitt av eiendomsinvestoren og kunstsamleren Christian Ringnes. Den inneholdt 30 skulpturer og andre kunstverk utplassert da parken åpnet i september 2013, og fikk stort besøk fra starten. Andre nye skulpturparker er [[Rommensletta skulpturpark]] og Peer Gyntparken på [[Lørenbyen\|Løren]].		[[Ekebergparken]] er en skulptur- og kulturminnepark på 255 dekar, gitt av eiendomsinvestoren og kunstsamleren Christian Ringnes. Den inneholdt 30 skulpturer og andre kunstverk utplassert da parken åpnet i september 2013, og fikk stort besøk fra starten. Andre nye skulpturparker er [[Rommensletta skulpturpark]] og Peer Gyntparken på [[Lørenbyen\|Løren]].

Helge: utvidelse og oppdatering, lenkesjekk gjøres rett etter publisering

2020-02-05T17:06:29Z

utvidelse og oppdatering, lenkesjekk gjøres rett etter publisering

Vis endringer

KAT på 30. des. 2019 kl. 16:06

2019-12-30T16:06:57Z

Helge: turvei

2019-07-22T09:36:01Z

turvei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og turveier, og bevart landskap i boligstrøkene.		'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.

	Den eldste og kanskje mest spesielle parken i Oslo er parken på [[Bogstad]], som til 1948 lå i Aker. Lenge var dette langt fra byen, og Bogstad var helt frem til midten av 1950-årene i privat eie og parken ikke tilgjengelig for allmennheten. Den er på ca. 130 daa, ble utviklet gjennom generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankers engelskinspirerte landskapspark fra 1780-årene. Også senere generasjoner har satt sitt preg på den. Se [[Bogstad gård]].		Den eldste og kanskje mest spesielle parken i Oslo er parken på [[Bogstad]], som til 1948 lå i Aker. Lenge var dette langt fra byen, og Bogstad var helt frem til midten av 1950-årene i privat eie og parken ikke tilgjengelig for allmennheten. Den er på ca. 130 daa, ble utviklet gjennom generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankers engelskinspirerte landskapspark fra 1780-årene. Også senere generasjoner har satt sitt preg på den. Se [[Bogstad gård]].

Øyvind på 11. mai 2019 kl. 15:53

2019-05-11T15:53:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2019 kl. 15:53
Linje 13:		Linje 13:
	Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, Kristiania brændevinssamlag eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes satsning på østkanten.		Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, Kristiania brændevinssamlag eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes satsning på østkanten.

	I 1916 ble Parkvesenet opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og [[Tøyenparken]] (1950/60-årene). ~~«Hydroparken»~~ (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.		I 1916 ble Parkvesenet opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og [[Tøyenparken]] (1950/60-årene). [[Hydroparken]] (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.

	I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.		I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.

KAT på 5. des. 2018 kl. 15:40

2018-12-05T15:40:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2018 kl. 15:40
Linje 13:		Linje 13:
	Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, Kristiania brændevinssamlag eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes satsning på østkanten.		Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, Kristiania brændevinssamlag eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes satsning på østkanten.

	I 1916 ble Parkvesenet opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og ~~«Tøyenparken»~~ (1950/60-årene). «Hydroparken» (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.		I 1916 ble Parkvesenet opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og [[Tøyenparken]] (1950/60-årene). «Hydroparken» (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.

	I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.		I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.

Øyvind på 3. sep. 2018 kl. 12:19

2018-09-03T12:19:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 12:19
Linje 17:		Linje 17:
	I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.		I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.

	Miljøet i indre by øst er styrket med [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007), «Ladegårdshagen» (1999) og ~~«Middelalderparken»~~ (2000). Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008). Ikke-realiserte prosjekter inkluderer den planlagte havnepromenaden fra [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] til [[Ormøya]], og i [[Ensjø (strøk)\|Ensjøområdet]] er det planlagt en stor rekreasjons- og aktivitetspark.		Miljøet i indre by øst er styrket med [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007), «Ladegårdshagen» (1999) og [[Middelalderparken]] (2000). Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008). Ikke-realiserte prosjekter inkluderer den planlagte havnepromenaden fra [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] til [[Ormøya]], og i [[Ensjø (strøk)\|Ensjøområdet]] er det planlagt en stor rekreasjons- og aktivitetspark.

	En rekke grøntområder er varig vernet gjennom fredning eller plassering på Byantikvarens «gule liste». 1990-årene og årene etter 2000 har likevel medført en jevn nedbygging av grøntområder. Fortettingspresset har utløst flere lokale protestaksjoner, bl.a. for [[Husebyskogen]] og i [[Groruddalen]].		En rekke grøntområder er varig vernet gjennom fredning eller plassering på Byantikvarens «gule liste». 1990-årene og årene etter 2000 har likevel medført en jevn nedbygging av grøntområder. Fortettingspresset har utløst flere lokale protestaksjoner, bl.a. for [[Husebyskogen]] og i [[Groruddalen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 15:		Linje 15:

	På [[Frogner hovedgård]] anla Bernt Anker på slutten av 1700-tallet en park i barokkstil. Da Benjamin Wegner overtok gården i første halvdel av 1800-tallet, ble det anlagt romantisk landskapspark. I samme stil anla John Collett cirka år 1800 parken ved [[Ullevål gård]], begge eierne var trelastmagnater som hadde råd til å hente gartnere fra kontinentet og selv reise i Europa. Blant de andre gårdene som er bevart, har [[Linderud gård]] en nokså intakt hage og en lang lindeallé. Hagen ved [[Foss gård\|Nedre Foss]], anlagt av Grünerfamilien på 1700-tallet, var en storslått med terrasser, alléer, dam med lysthus på pæler og dyrehage med påfugl, gjess og kalkuner. Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som [[Grünerhagen]] rundt 1950.		På [[Frogner hovedgård]] anla Bernt Anker på slutten av 1700-tallet en park i barokkstil. Da Benjamin Wegner overtok gården i første halvdel av 1800-tallet, ble det anlagt romantisk landskapspark. I samme stil anla John Collett cirka år 1800 parken ved [[Ullevål gård]], begge eierne var trelastmagnater som hadde råd til å hente gartnere fra kontinentet og selv reise i Europa. Blant de andre gårdene som er bevart, har [[Linderud gård]] en nokså intakt hage og en lang lindeallé. Hagen ved [[Foss gård\|Nedre Foss]], anlagt av Grünerfamilien på 1700-tallet, var en storslått med terrasser, alléer, dam med lysthus på pæler og dyrehage med påfugl, gjess og kalkuner. Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som [[Grünerhagen]] rundt 1950.
			[[Fil:58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg\|miniatyr\|601x601pk\|Dronningparken i Slottsparken ble opprettet i 1840-årene med formål om å forskjønne byen. Foto: Nasjonalbiblioteket / [https://creativecommons.org/share-your-work/public-domain/ Public domain]]]
	Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.		Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. «Kanonparken» på Akershus, anlagt i 1770-årene og åpen for enhver, og festningsvollene hadde vært tidlige steder for promenade. Kong Carl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til [[Lille Frogner]] med forbindelse til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble beskyttet mot utbygging. Bygdøy hadde, som sommerbolig for stattholderen, en renessansehage fra 1680-årene. Halvøya ble utfartssted på slutten av 1700-tallet. I 1830-årene ble det anlagt en ny hage i landskapsstil ved Kongsgården og gangveier i skogen, som er i behold.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Parker og grøntanlegg,''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.		'''Parker og grøntanlegg.''' Byens grønne områder består av formgitte parker, trerekker og alleer, sportsplasser, lekeplasser og [[Turveier\|turveier]], og bevart landskap i boligstrøkene.

	Den eldste og kanskje mest spesielle parken i Oslo er parken på [[Bogstad]], som til 1948 lå i Aker. Lenge var dette langt fra byen, og Bogstad var helt frem til midten av 1950-årene i privat eie og parken ikke tilgjengelig for allmennheten. Den er på ca. 130 daa, ble utviklet gjennom generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankers engelskinspirerte landskapspark fra 1780-årene. Også senere generasjoner har satt sitt preg på den. Se [[Bogstad gård]].		Den eldste og kanskje mest spesielle parken i Oslo er parken på [[Bogstad]], som til 1948 lå i Aker. Lenge var dette langt fra byen, og Bogstad var helt frem til midten av 1950-årene i privat eie og parken ikke tilgjengelig for allmennheten. Den er på ca. 130 daa, ble utviklet gjennom generasjoner, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankers engelskinspirerte landskapspark fra 1780-årene. Også senere generasjoner har satt sitt preg på den. Se [[Bogstad gård]].
Linje 5:		Linje 5:
	Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. Christiania hadde noen få private anlegg som var allment tilgjengelige; [[Paléhagen]] til familien Anker, [[Munkedammen (løkke)\|Munkedammen]] til familien Piper, «Kanonparken» på Akershus, og festningsvollene. I 1812 ga kommunen [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Selskabet for Christiania Byes Vel]] ansvar for en kommunal parksatsning. Eldst er «Esplanaden», Grønningen i [[Børshagen]] (1806/1819), senere kom bl.a [[Krohgstøtten]] (1833), [[Grev Wedels plass]] (1868) og [[Bankplassen]] (1860-årene). Det ble også plantet trerekker i [[Grønlandsleiret]], fra [[Nybrua]] til [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]], og i [[Rådhusgata]] og langs [[Drammensveien]].		Etter 1814 oppsto et behov for representative, offentlige møteplasser i den nye hovedstaden. Som ellers i Europa ble parker en dannelsesarena for borgerskapet. Christiania hadde noen få private anlegg som var allment tilgjengelige; [[Paléhagen]] til familien Anker, [[Munkedammen (løkke)\|Munkedammen]] til familien Piper, «Kanonparken» på Akershus, og festningsvollene. I 1812 ga kommunen [[Selskabet for Oslo Byes Vel\|Selskabet for Christiania Byes Vel]] ansvar for en kommunal parksatsning. Eldst er «Esplanaden», Grønningen i [[Børshagen]] (1806/1819), senere kom bl.a [[Krohgstøtten]] (1833), [[Grev Wedels plass]] (1868) og [[Bankplassen]] (1860-årene). Det ble også plantet trerekker i [[Grønlandsleiret]], fra [[Nybrua]] til [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]], og i [[Rådhusgata]] og langs [[Drammensveien]].

	Kong Karl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble ~~“fredet”~~.		Kong Karl Johan bidro til byens forskjønnelse med [[Slottsparken]] (1838) og [[Dronningparken]] (1840-årene). Han planla også en parksone fra slottet til kongsgården på [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy]], og i 1837 definerte han Bygdøy som folkepark. Parksonen ble aldri realisert, men på [[Dronningbjerget]] anla han en liten park, og [[Kongeskogen]] ble «fredet».

	Staten sto bak parken ved [[Botsfengselet]] fra 1851. På samme tid ble [[Universitetshagen]] etablert og «Ruseløkken park» ble til [[Studenterlunden]]. I tillegg tok private initiativ til viktige anlegg som [[Sankt Hanshaugen]] (1855) og «Huseiertomten» ([[Eidsvolls plass]] med [[Spikersuppa]]). Begge kom raskt i offentlig eie.		Staten sto bak parken ved [[Botsfengselet]] fra 1851. På samme tid ble [[Universitetshagen]] etablert og «Ruseløkken park» ble til [[Studenterlunden]]. I tillegg tok private initiativ til viktige anlegg som [[Sankt Hanshaugen]] (1855) og «Huseiertomten» ([[Eidsvolls plass]] med [[Spikersuppa]]). Begge kom raskt i offentlig eie.
Linje 11:		Linje 11:
	I andre halvpart av 1800-tallet ga befolkningsvekst og industriforurensning grøntområdene ny betydning. Tanken var at naturens skjønnhet og friskhet skulle stimulere og oppdra parkbrukerne og slik bidra til sosial utjevning. Forvaltningen ble fra 1866 overlatt Ingeniørvesenet med faglig bistand fra slottsgartneren. I 1879 ble Beplantningsvesenet opprettet.		I andre halvpart av 1800-tallet ga befolkningsvekst og industriforurensning grøntområdene ny betydning. Tanken var at naturens skjønnhet og friskhet skulle stimulere og oppdra parkbrukerne og slik bidra til sosial utjevning. Forvaltningen ble fra 1866 overlatt Ingeniørvesenet med faglig bistand fra slottsgartneren. I 1879 ble Beplantningsvesenet opprettet.

	Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, Kristiania brændevinssamlag eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes ~~satsning~~ på østkanten.		Midler til parkgrunn kom enten fra kommunen, [[Kristiania brændevinssamlag]] eller private. [[Birkelunden]] ble i 1882 gitt til byen av utbyggeren Thv. Meyer, trolig i erkjennelsen av at parker både bedret bomiljøet og økte tomteverdien rundt. Naboparkene [[Olaf Ryes plass]] (1890) og [[Schous plass]] (1916) illustrerer myndighetenes satsing på østkanten.

	I 1916 ble Parkvesenet opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og [[Tøyenparken]] (1950/60-årene). [[Hydroparken]] (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.		I 1916 ble [[Park- og idrettsetaten\|Parkvesenet]] opprettet med landskapsarkitekt Marius Røhne som bygartner. Han utarbeidet en grøntplan etter internasjonale forbilder. Parkene ble et instrument for den sosialpolitiske bevegelsen som skulle sikre byboerne «luft, lys og grønt». Et nettverk av grønne årer skulle binde de nye parkene og byen sammen med Marka. Boligbygging og parketablering fulgte hverandre, og det ble anlagt store aktivitetsparker der brukskravene var like viktige som estetiske krav. Eksempler på slike anlegg er [[Torshovparken]] fra 1920-årene, [[Idioten]] (1930), [[Torshovdalen]] (1939/48) og [[Iladalen]] (1948). [[Frognerparken]] kan anses som en slik brukspark der også kunsten skal bidra til foredling av brukerne. I 1950- og 1960-årene ble nye drabantbyer plassert i terreng med delvis bevart vegetasjon som på [[Lambertseter (strøk)\|Lambertseter]] og [[Bøler (strøk)\|Bøler]]. I indre by ble det primært satset på bruksparker med idretts- og lekeplasser og åpne plener, eksempelvis «Marienlystparken» (1950-årene) og [[Tøyenparken]] (1950/60-årene). [[Hydroparken]] (1960) er derimot et mer representativt, modernistisk anlegg.

	I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.		I 1970- og 1980-årene sto miljøkampen sentralt, og sentrumsgater ble til bilfrie gatetun og bakgårder ble åpnet og beplantet. Bak miljøparkene langs [[Akerselva]] og ved [[Østensjøvannet]] lå også en bevaringstanke. Krav om landskapstilpasning og nærhet til naturen ga drabantbyer som [[Romsås (strøk)\|Romsås]] og [[Holmlia]] et grønt preg.

	Miljøet i indre by øst er styrket med [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007), «Ladegårdshagen» (1999) og [[Middelalderparken]] (2000). Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008). ~~Ikke-realiserte prosjekter inkluderer den planlagte~~ havnepromenaden fra [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] til [[Ormøya]], og i [[Ensjø (strøk)\|Ensjøområdet]] er det planlagt en stor rekreasjons- og aktivitetspark.		Miljøet i indre by øst er styrket med [[Klosterenga\|Klosterenga kulturpark]] (1999/2007), «Ladegårdshagen» (1999) og [[Middelalderparken]] (2000). Nye aktivitetsparker er også anlagt på [[Løren (strøk)\|Løren]] (2005) og [[Furuset (strøk)\|Furuset]] (2008). Også [[havnepromenaden]] fra [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] til [[Ormøya]] er anlagt, og i [[Ensjø (strøk)\|Ensjøområdet]] er det planlagt en stor rekreasjons- og aktivitetspark.

	En rekke grøntområder er varig vernet gjennom fredning eller plassering på Byantikvarens «gule liste». 1990-årene og årene etter 2000 har likevel medført en jevn nedbygging av grøntområder. Fortettingspresset har utløst flere lokale protestaksjoner, bl.a. for [[Husebyskogen]] og i [[Groruddalen]].		En rekke grøntområder er varig vernet gjennom fredning eller plassering på Byantikvarens «gule liste». 1990-årene og årene etter 2000 har likevel medført en jevn nedbygging av grøntområder. Fortettingspresset har utløst flere lokale protestaksjoner, bl.a. for [[Husebyskogen]] og i [[Groruddalen]].

	''LAO''		''[[Oslo Byleksikon\|LAO]]''

	=== '''DE STØRSTE PARKER OG PLASSER I OSLO''' ===		=== '''DE STØRSTE PARKER OG PLASSER I OSLO''' ===