Kronprinsesse Märthas plass - Sideversjonshistorikk

Helge: skrivefeil

2022-03-15T09:42:28Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2022 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen sto ~~tidligrere~~ en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsen og oppstilt 1949; den ble 2011 flyttet til [[Universitetshagen]]. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen sto tidligere en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsen og oppstilt 1949; den ble 2011 flyttet til [[Universitetshagen]]. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.

	Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.		Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

KAT på 12. mar. 2022 kl. 15:26

2022-03-12T15:26:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2022 kl. 15:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen ~~er det~~ en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai ~~Nielsn~~ og oppstilt 1949. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen sto tidligrere en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsen og oppstilt 1949; den ble 2011 flyttet til [[Universitetshagen]]. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.

	Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.		Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

Øyvind på 10. aug. 2021 kl. 14:52

2021-08-10T14:52:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2021 kl. 14:52
Linje 8:		Linje 8:

	'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.		'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.

			Skipsrederiet [[P. Meyer]] hadde senere kontorene sine her.

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
	{{#coordinates:primary\|59.912118\|10.732502\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}		{{#coordinates:primary\|59.912118\|10.732502\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

Helge: geotag

2019-11-03T20:56:51Z

geotag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 20:56
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
			{{#coordinates:primary\|59.912118\|10.732502\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}

KAT på 8. sep. 2019 kl. 20:33

2019-09-08T20:33:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 20:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. ~~Het~~ opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958.		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Den het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958. Ved rådhusveggen er det en byste av Fridtjof Nansen, utført 1921 av Kai Nielsn og oppstilt 1949. På rådhusveggen ut mot plassen er Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.

			Navnet ''Rådhushagen'' har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt. I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

			I 1993 fikk området mellom [[Olav V’s gate\|Olav V's gate]] og Kronprinsesse Märthas plass navnet [[Olav V’s plass\|Olav V's plass]], og i 1996 ble området opparbeidet med parkanlegg, slik at det i dag er en sammenhengende plass uten biltrafikk, avgrenset av lindealleen mellom de to.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

	'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.		'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.

	~~I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass~~.

	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Øyvind på 6. aug. 2018 kl. 18:13

2018-08-06T18:13:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen ~~Mann~~ som ~~drikker~~, utført av Per Palle Storm 1958.		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen «Mann som drikker», utført av Per Palle Storm 1958.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''
Linje 7:		Linje 7:
	I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.		I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

	~~== Referanser til denne artikkelen ==~~

	~~[[Solplassen]]~~
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]		[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Øyvind på 3. apr. 2018 kl. 18:39

2018-04-03T18:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er ~~skulpturen~~ Mann som drikker ~~(bronse)~~, utført av Per Palle Storm 1958,		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er bronseskulpturen Mann som drikker, utført av Per Palle Storm 1958.

	''Bygninger m.m.:''		''Bygninger m.m.:''

	'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.		'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', senere sykehjem, antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.

	I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.		I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

Øyvind på 3. apr. 2018 kl. 18:38

2018-04-03T18:38:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). – 1. Forretningsbygg i 9 etasjer, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson).		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). Midt i anlegget er skulpturen Mann som drikker (bronse), utført av Per Palle Storm 1958,

			''Bygninger m.m.:''

			'''1.''' Forretningsbygg i 9 etasjer på vestsiden av Rådhuset, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson). Under krigen hadde ''Luftgaukommando Norwegen'' kontorer her. Det var direkte kontakt herfra til [[Holmenkollen leir\|Holmenkollen leir,]] der ''Luftflotte Nord'' holdt til, og til Berlin. Her var det også et troppekjøkken. Kontorene ble flyttet til ''Tåsen gamlehjem'', antagelig i 1944. Sommeren 1945 var bygningen overtatt av norske og allierte styrker.

			I desember 1943 ble det bestemt av ordføreren at plassen skulle hete ''Eirik Raudes plass''. Etter frigjøringen fikk plassen igjen sitt gamle navn, fra 1955 Kronprinsesse Märthas plass.

	== Referanser til denne artikkelen ==		== Referanser til denne artikkelen ==

	[[Solplassen]]		[[Solplassen]]
			[[Kategori:Parker]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Øyvind på 3. apr. 2018 kl. 17:59

2018-04-03T17:59:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	Sentrum, plassen mellom Rådhuset og Olav V’s gate. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig Solplassen; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950~~), og Kai Nielsens portrettbyste av Fridtjof Nansen (utført 1921, oppstilt 1949~~). – 1. Forretningsbygg i 9 etasjer, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson).		'''Kronprinsesse Märthas plass''', [[Sentrum (bydel)\|Sentrum]], plassen mellom [[Rådhuset]] og [[Olav V’s gate]]. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig [[Solplassen]]; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg er det et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950). – 1. Forretningsbygg i 9 etasjer, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson).

	== Referanser til denne artikkelen ==		== Referanser til denne artikkelen ==

	[[Solplassen]]		[[Solplassen]]

Emotion: Created page with "Sentrum, plassen mellom Rådhuset og Olav V’s gate. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskr..."

2017-09-25T09:56:46Z

Created page with "Sentrum, plassen mellom Rådhuset og Olav V’s gate. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskr..."

Ny side

Sentrum, plassen mellom Rådhuset og Olav V’s gate. Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset i 1930-årene, og ble i en periode før den annen verdenskrig brukt som blomstertorg. Het opprinnelig Solplassen; nåværende navn fra 1955, etter Märtha (1901–54), Norges kronprinsesse fra 1929. Plassen er holdt i en streng geometrisk stil med blomsterbed og hellelagte ganger; ved Rådhusets vestvegg et basseng med Anne Grimdalens dyrefontene (1950), og Kai Nielsens portrettbyste av Fridtjof Nansen (utført 1921, oppstilt 1949). – 1. Forretningsbygg i 9 etasjer, oppført 1940 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén; fasadene tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson).

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Solplassen]]