https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Karl_Johans_gateKarl Johans gate - Sideversjonshistorikk2026-09-12T23:45:51ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.43.6https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54590&oldid=prevØyvind på 9. aug. 2021 kl. 17:252021-08-09T17:25:40Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 17:25</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for Det Forenede Dampskibs-Selskab ''(DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Det Forenede Dampskibs-Selskab<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>''(DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54585&oldid=prevØyvind på 9. aug. 2021 kl. 17:192021-08-09T17:19:11Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 17:19</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</del>Det Forenede Dampskibs-Selskab (DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for Det Forenede Dampskibs-Selskab <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>(DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54584&oldid=prevØyvind på 9. aug. 2021 kl. 17:152021-08-09T17:15:36Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 17:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for ''Det Forenede <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dampskibsselskab </del>(DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''1.''' Rederipalass oppført 1918 for ''Det Forenede <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Dampskibs-Selskab </ins>(DFDS)'' (ark. Magnus Poulsson; tildelt Houens diplom 1925). Bygningen, med sitt bratte tak og sine slemmete teglfasader med huggensteinsornamenter, er et godt eksempel på den nordiske nybarokken, som var populær innen arkitekturen i tiden omkring den første verdenskrig. Opprinnelig passasjeravdeling i første etasje, nå bevertningssted og butikk, for øvrig kontorer. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''2.''' De opprinnelige husene på denne tomten og nabotomten, Store Strandgade 17 ([[Bennett Reisebureau|Bennett Reisebureaus]] første lokaler), ble revet 1896 for å gi plass for et forretningsbygg med klebersteinsfasader, oppført 1898 (ark. Henrik Nissen). Her holdt i mange år «Hotel d’Angleterre» til. Hotellvirksomheten ble nedlagt i midten av 1950-årene, men restaurant d’Angleterre var i drift til 1960-årene. Under krigen var restauranten rekvirert av Reichskommissariat. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54176&oldid=prevØyvind på 12. jul. 2021 kl. 11:262021-07-12T11:26:13Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 11:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l72">Linje 72:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 72:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den av de gamle butikkene som holdt til her lengst, var [[Tanum]] bokhandel; den var her til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2021</del>, da den ble overtatt av [[Norli|Norli.]] Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den av de gamle butikkene som holdt til her lengst, var [[Tanum]] bokhandel; den var her til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2020</ins>, da den ble overtatt av [[Norli|Norli.]] Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54175&oldid=prevØyvind på 12. jul. 2021 kl. 11:242021-07-12T11:24:15Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 11:24</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l72">Linje 72:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 72:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den av de gamle butikkene som holdt til her lengst, var [[Tanum]] bokhandel; den var her til 2021, da den ble overtatt av [[Norli|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Olaf Norlis bokhandel</del>]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. </del>Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den av de gamle butikkene som holdt til her lengst, var [[Tanum]] bokhandel; den var her til 2021, da den ble overtatt av [[Norli|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Norli.</ins>]] Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54174&oldid=prevØyvind på 12. jul. 2021 kl. 11:222021-07-12T11:22:27Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 11:22</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l72">Linje 72:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 72:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''35.''' Denne eiendommen ble kjøpt 1839 av major Guttorm Rustad, som lot oppføre en privatbolig i tre. Bygningen ble ødelagt av brann 1867, og en ny murbygning oppført på tomten for Rustads enke (ark. Jacob Nordan). I 1890-årene lå også det såkalte Diorama-lokalet her, hvor maleren Wilhelm Peters’ panoramabilder med motiver fra norsk geografi og historie ble vist. Lokalet ble senere overtatt av ''Blomqvists Kunsthandel.'' I 1915, da kunsthandelen flyttet til [[Tordenskiolds gate]], ble det her kino under navnet [[Victoria Teater]]. Ved siden av kinoen lå ''Kinosentralen'', billettsalg for flere av byens kinoer. Også [[Bennett Reisebureau]] holdt til her i mange år; selskapet eide gården fra 1896 og flyttet virksomheten dit i 1897. I tredje etasje var under krigen «Hotel Belvedere»''.'' Fra 1940 beslagla tyskerne her rom etter rom etter behov. En del av rommene var beslaglagt av Reichskommissariat. Gården ble siste gang restaurert 1997. [[Nasjonal jazzscene]] flyttet inn her i 2008. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eneste </del>av de gamle butikkene som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fortsatt ligger i kjøpesenteret</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">er </del>[[Tanum]] bokhandel. Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37–43'''. Butikksenteret [[Paleet (butikksenter)|Paleet]] (ark. Viksjøs arkitektkontor A/S, interiører og butikker ved Sentrumsutvikling A/S) åpnet i 1990 i nybygg bak den gjenoppførte fasaden, og inneholder nærmere 30 butikker og åtte spisesteder. Den av de gamle butikkene som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">holdt til her lengst</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>[[Tanum]] bokhandel<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">; den var her til 2021, da den ble overtatt av [[Norli|Olaf Norlis bokhandel]]</ins>. Gårdene '''39''' og '''41/43''' ble revet og nybygd med kopier av de gamle fasadene mot Karl Johans gate, nr. '''37''' innvendig ombygd 1985. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''37.''' Denne eiendommen tilhørte fra 1840 grosserer Andreas Tofte, som lot oppføre en privatbolig her 1840–41. Svigersønnen, rittmester Thorvald Meyer, overtok eiendommen 1852, og etter brannen 1867 ble hans nye bolig, byens flotteste privatpalé, oppført her etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Eiendommen ble etter Meyers død overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]] (1910), som har holdt til her siden. Under den annen verdenskrig brukte tyskerne huset som messe og kalte det ''Deutsches Haus''. Fra flaggstangen over verandaen mot Karl Johan hang vanligvis et stort hakekorsflagg. Også senere ble det drevet restaurantvirksomhet her, ombygd flere ganger. Fasaden er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Thorvald Meyer. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=54173&oldid=prevØyvind på 12. jul. 2021 kl. 11:172021-07-12T11:17:01Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 11:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l80">Linje 80:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 80:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''41-43.''' Forretningsgård i fire etasjer, opprinnelig oppført i begynnelsen av 1840-årene (ark. Asmus Lenschow). I nr. 41 lå Theatre Amusant, som var den andre kinoen som åpnet i Oslo, 1904–1914, og deretter i en bakbygning kinoen [[Palassteatret]] 1914–1982. Kunstnerrestauranten [[Blom]] flyttet 1895 inn i en annen bakbygning (Karl Johans gate 41b). Både hovedbygningen og bakbygningene ble revet 1982/83, og restaurantlokalene med Carl og Jørgen Berners interiør fra 1925 ble fjernet i 2005. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''41-43.''' Forretningsgård i fire etasjer, opprinnelig oppført i begynnelsen av 1840-årene (ark. Asmus Lenschow). I nr. 41 lå Theatre Amusant, som var den andre kinoen som åpnet i Oslo, 1904–1914, og deretter i en bakbygning kinoen [[Palassteatret]] 1914–1982. Kunstnerrestauranten [[Blom]] flyttet 1895 inn i en annen bakbygning (Karl Johans gate 41b). Både hovedbygningen og bakbygningene ble revet 1982/83, og restaurantlokalene med Carl og Jørgen Berners interiør fra 1925 ble fjernet i 2005. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. Tanum <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">har fortsatt </del>sin største bokhandel her. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I nr. '''43''' lå fra 1872 H. Aschehougs bokhandel, som 1900 ble overtatt av Johan Grundt Tanum. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Bokhandelkjeden </ins>Tanum <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde </ins>sin største bokhandel her <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">frem til 2021</ins>. Den gamle gården ble revet 1982. Den nye bygningen har tre glassoverbygde gårdsrom og fasaden er kopiert fra den gamle bygningen (ark. Viksjøs ArkitektkontorA/S). </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. Denne tilhørte senere bl.a. stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede og har inneholdt bl.a. ''Hotel Westminster'', som var Bjørnstjerne Bjørnsons faste tilholdssted under hans besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''45.''' «Grosch-gården» eller «Landkredittgården», hjørnegården mot [[Universitetsgata]]. Eiendommen her var opprinnelig en del av [[Pilestredet]] 9, og ble 1841 solgt av universitetets kvestor (økonomisjef) Bernt Collett til byråsjef Marcus Berg, som lot oppføre en boliggård her. Denne tilhørte senere bl.a. stadskonduktør Christian H. Grosch. Hans arvinger rev den gamle bygningen og oppførte 1897 den nåværende gården, en fire-etasjers forretningsgård med sylindrisk hjørnetårn (ark. Bernhard Steckmest). Bygningen er en av Oslos mest særpregede og har inneholdt bl.a. ''Hotel Westminster'', som var Bjørnstjerne Bjørnsons faste tilholdssted under hans besøk i hovedstaden. I kjelleren lå det omkring 1900 en restaurant med oppnavnet «Forlovelseskjelleren». Også for senere generasjoner av byens unge var dette et populært treffsted, før og etter krigen ble det kalt «Nidarhjørnet,» på grunn av sjokoladeforretningen som lå her. Den hyggelige tradisjonen ble imidlertid brutt i de fem krigsårene. Da hadde Den norske legion sitt vervekontor i lokalene. I gården hadde også «Die Reichsbahnzentrale für den deutschen Reiseverkehr» kontorer. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=53183&oldid=prevØyvind på 3. mai 2021 kl. 17:572021-05-03T17:57:42Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 17:57</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l50">Linje 50:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 50:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson (1839–1905) som bodde i 3. etasje.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson (1839–1905) som bodde i 3. etasje. [[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av sønnen Wilhelm Bismarck Samson i </ins>1894, holder fortsatt til i bygningen. Da gården var ferdig i 1894, var det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i tillegg til bakeriet </ins>en rekke butikker og firmaer her, bl.a. ''Frøken G. Legangers Privathotel'' i 3. etasje, grunnlagt og drevet av Gitta Leganger (f. 1850). I 4. etasje hadde fotograffirmaet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''Kongelig Hoffotograf'' </ins>''L. Szacinski'' atelier. Det ble drevet av enkefru Hulda Szacinska (1845–1922) etter at mannen, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en av de ledende portrettforografene i Kristiania, </ins>Ludwik Szacinski (f. i Polen 1844) hadde begått selvmord på Ormøya sommeren 1894. Gitta Legangers hotel ble i 1901 overtatt av tvillingsøstrene Bye, Gunhild (1873–1946) og Ingeborg (1873–1961); det het fra da av ''Frøknerne Byes Privathotel''. Gitta Leganger forstatte som pensjonat- og hotellvertinne, først i [[Kongens gate]] 14 og fra rundt 1910 i [[Oscars gate]] 73. I 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt 1894, holder fortsatt til i bygningen. Da gården var ferdig i 1894, var det en rekke butikker og firmaer her, bl.a. ''Frøken G. Legangers Privathotel'' i 3. etasje, grunnlagt og drevet av Gitta Leganger (f. 1850). I 4. etasje hadde fotograffirmaet ''L. Szacinski <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kongelig Hoffotograf</del>'' atelier. Det ble drevet av enkefru Hulda Szacinska (1845–1922) etter at mannen, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den fremragende portrettforografen </del>Ludwik Szacinski (f. i Polen 1844) hadde begått selvmord på Ormøya sommeren 1894. Gitta Legangers hotel ble i 1901 overtatt av tvillingsøstrene Bye, Gunhild (1873–1946) og Ingeborg (1873–1961); det het fra da av ''Frøknerne Byes Privathotel''. Gitta Leganger forstatte som pensjonat- og hotellvertinne, først i [[Kongens gate]] 14 og fra rundt 1910 i [[Oscars gate]] 73. I 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' Forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» Dopheides Magasin til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' Forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» Dopheides Magasin til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=53182&oldid=prevØyvind på 3. mai 2021 kl. 17:452021-05-03T17:45:37Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 17:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l50">Linje 50:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 50:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''18c.''' Deler av [[Horngården]] på [[Egertorget]] bruker denne adressen i stedet for [[Øvre Slottsgate]] 21. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson. [[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt 1894, holder fortsatt til i bygningen. 1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''20.''' Her lå opprinnelig familien Egers gård (eg. med adresse [[Akersgata]] 22), som ble revet i forbindelse med gatens gjennombrudd vestover i 1840. Familien bygde en ny treetasjes bolig- og forretningsgård på tomten; denne ble om- og påbygd i 1890-årene (ark. Henrik Nissen d.e.) for den daværende eier, konsul Louis Samson <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1839–1905) som bodde i 3</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">etasje.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Samson, W.B. AS|W. B. Samsons]] konditori, grunnlagt 1894, holder fortsatt til i bygningen. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Da gården var ferdig i 1894, var det en rekke butikker og firmaer her, bl.a. ''Frøken G. Legangers Privathotel'' i 3. etasje, grunnlagt og drevet av Gitta Leganger (f. 1850). I 4. etasje hadde fotograffirmaet ''L. Szacinski Kongelig Hoffotograf'' atelier. Det ble drevet av enkefru Hulda Szacinska (1845–1922) etter at mannen, den fremragende portrettforografen Ludwik Szacinski (f. i Polen 1844) hadde begått selvmord på Ormøya sommeren 1894. Gitta Legangers hotel ble i 1901 overtatt av tvillingsøstrene Bye, Gunhild (1873–1946) og Ingeborg (1873–1961); det het fra da av ''Frøknerne Byes Privathotel''. Gitta Leganger forstatte som pensjonat- og hotellvertinne, først i [[Kongens gate]] 14 og fra rundt 1910 i [[Oscars gate]] 73. I </ins>1912 ble eiendommen kjøpt av gullsmedfirmaet [[David-Andersen]], som har hatt sin forretning i hjørnelokalet i 1. etasje siden 1927.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' Forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» Dopheides Magasin til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''21.''' Forretningsgård fra 1895 (ark. Bernhard Steckmest). Her holdt «galanteriforretningen» Dopheides Magasin til med forretningslokaler i tre etasjer fra 1890-årene til ca. 1920. </div></td></tr>
</table>Øyvindhttps://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Karl_Johans_gate&diff=51276&oldid=prevØyvind på 18. mar. 2021 kl. 16:572021-03-18T16:57:22Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. mar. 2021 kl. 16:57</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I mange år var Karl Johans gate også en viktig kollektivtrafikk-gate; den første sporvognslinjen ble lagt gjennom gaten allerede 1875. Fra 1970-årene er imidlertid trikken flyttet til andre gater, og den østlige delen av gaten, fra [[Egertorget]] til [[Jernbanetorget]], er omgjort til gågate (med adgang for kryssende trafikk i kvartalene fra [[Kongens gate|Kongens gate]]<nowiki/> og østover). Den vestre del er etter 2005 en ren lokalgate med begrenset tilgang til trafikk i begge retninger; den var tidligere trasé for vestgående bussruter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I mange år var Karl Johans gate også en viktig kollektivtrafikk-gate; den første sporvognslinjen ble lagt gjennom gaten allerede 1875. Fra 1970-årene er imidlertid trikken flyttet til andre gater, og den østlige delen av gaten, fra [[Egertorget]] til [[Jernbanetorget]], er omgjort til gågate (med adgang for kryssende trafikk i kvartalene fra [[Kongens gate|Kongens gate]]<nowiki/> og østover). Den vestre del er etter 2005 en ren lokalgate med begrenset tilgang til trafikk i begge retninger; den var tidligere trasé for vestgående bussruter.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">For engelsk versjon, se [[Karl Johans gate (English)]].</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td></tr>
</table>Øyvind