Halvdan Svartes gate - Sideversjonshistorikk

https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Halvdan_Svartes_gate Halvdan Svartes gate - Sideversjonshistorikk 2026-09-13T04:05:08Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.6 https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=55008&oldid=prev Trond på 7. sep. 2021 kl. 10:07 2021-09-07T10:07:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 10:07</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre (</del>[[Ring 2]]) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Mange </del>herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den utgjør den vestligste delen av </ins>[[Ring 2]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Kirkeveiringen</ins>)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, og er en viktig gjennomfartsåre </ins>for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gaten er preget av </ins>herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td></tr> </table>

Trond https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53784&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 11:47 2021-06-12T11:47:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 11:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''46.''' En vertikaltdelt lavblokk med 6 leiligheter over to plan oppført 1963, arkitekt Jarle Berg.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''46.''' En vertikaltdelt lavblokk med 6 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fireroms </ins>leiligheter over to plan oppført 1963, arkitekt Jarle Berg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Senere noe ombygd</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53783&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 11:19 2021-06-12T11:19:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 11:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21">Linje 21:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 for ingeniør Sigurd Wessel, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''46.''' En <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">liten boligblokk </del>med 6 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vertikaltdelte </del>leiligheter oppført 1963, arkitekt Jarle Berg.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''46.''' En <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vertikaltdelt lavblokk </ins>med 6 leiligheter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">over to plan </ins>oppført 1963, arkitekt Jarle Berg.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53782&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 11:14 2021-06-12T11:14:18Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 11:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt «Heiabyen», området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt «Heiabyen», området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">n ybarokk </del>1915, arkitekt Harald Hals. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nybarokk for ingeniør Halvor Steen </ins>1915, arkitekt Harald Hals. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''42.''' Murvilla oppført for frøken Inga Meidell 1915, arkitekt Haraald Hals.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla oppført 1919 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for ingeniør Sigurd Wessel</ins>, arkitekt Eystein Michalsen. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''46.''' En liten boligblokk med 6 vertikaltdelte leiligheter oppført 1963, arkitekt Jarle Berg</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53778&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 08:41 2021-06-12T08:41:00Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 08:41</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oppført 1919, arkitekt Eystein Michalsen</ins>. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av [[Christian Krohg-statuen]] på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53777&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 08:05 2021-06-12T08:05:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 08:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre ([[Ring 2]]) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre ([[Ring 2]]) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:'' </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Bygninger m.m.:''</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På vestsiden av gaten ligger en rekke nybarokke villaer tegner av Harald Hals, «Heiabyen» ('''8–30)''' samt '''40, 42''' og '''48'''. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''5.''' Tyrkias ambassade. Murvilla oppført 1917 for skipsreder Daniel Steen (1862–1938), arkitekter var Borthen & Brandtzeg. Villaen ble bruksendret til ambasadekanselli i 1977.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''5.''' Tyrkias ambassade. Murvilla oppført 1917 for skipsreder Daniel Steen (1862–1938), arkitekter var Borthen & Brandtzeg. Villaen ble bruksendret til ambasadekanselli i 1977.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13.''' Spanias ambassade. Den eldste delen er en murvilla oppført i 1912 av advokat Jens Michael Lund (1872–1943), arkitekter var Morgensierne og Eide. Lund som selv bodde i [[Nobels gate]] 12, leide ut villaen. Første leietaker var grosserer Christian Mustad (1878–1970), som imidlertid allerede året etter flyttet til [[Madserud allé]] 28. Huset er senere betydelig om- og tilbygd.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''13.''' Spanias ambassade. Den eldste delen er en murvilla oppført i 1912 av advokat Jens Michael Lund (1872–1943), arkitekter var Morgensierne og Eide. Lund som selv bodde i [[Nobels gate]] 12, leide ut villaen. Første leietaker var grosserer Christian Mustad (1878–1970), som imidlertid allerede året etter flyttet til [[Madserud allé]] 28. Huset er senere betydelig om- og tilbygd.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''Heiabyen''</del>, området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''', enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. '''48</del>''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Heiabyen»</ins>, området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i n ybarokk 1915, arkitekt Harald Hals. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig oppført i n ybarokk 1915, arkitekt Harald Hals. </div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53776&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 07:45 2021-06-12T07:45:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 07:45</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre ([[Ring 2]]) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Halvdan Svartes gate''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]-[[Skøyen (strøk)|Skøyen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Drammensveien]] til [[Frognerveien]]. Oppkalt 1896 etter Vestfoldkongen Halvdan Svarte (800-tallet), Harald Hårfagres far. Viktig gjennomfartsåre ([[Ring 2]]) for trafikken fra [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] til Skøyen. Mange herskapelige villaer fra de første tiår av 1900-tallet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I gatens øverste del kan man på høyre side se steiltstående kalklag i fjellet, som er typiske for Oslo. Lagene består av kalkholdig leirskifer, avsatt som slam i havet for ca. 500 millioner år siden. Senere er de herdet til fast fjell, foldet og reist på kant.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt ''Heiabyen'', området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''', enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. '''48''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt ''Heiabyen'', området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''', enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. '''48''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40/40b.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">oppført i n ybarokk 1915, arkitekt Harald Hals</ins>. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=53775&oldid=prev Øyvind på 12. jun. 2021 kl. 07:17 2021-06-12T07:17:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 07:17</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt ''Heiabyen'', området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''', enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. '''48''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''8–30.''' Boliggrend opprinnelig kalt ''Heiabyen'', området blir av beboerne kalt «Det engelske kvarter» eller «Rundingen», oppført 1911–14 (ark. Harald Hals) på tomt utskilt fra løkken [[Fredriksberg]]. Husene er rekkehus og tomannsboliger preget av nybarokk og jugendstil. Det er rekkehusmodellen med engelsk opphav, som har gjort at bebyggelsen er blitt kalt Det engelske kvarter. Mellom bygningene er det trær som skal stamme fra løkketiden. Området var til å begynne med en liten kunstnerkoloni. Komponisten Johan Halvorsen bodde i nr. '''8''' fra 1912 til han døde i 1935. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp for å markere dette. Fiolinisten Arve Arvesen bodde i nr. '''30''', enken til Frits Thaulow, Alexandra bodde i nr. '''48''' og Harald Hals (1876–1959) selv i nr. '''2b.''' På nr. '''28''' står et annet av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] for å markere dette spesielle boligområdet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''40<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">/40b</ins>.''' En stor, vertikaltdelt tomannsbolig. I 40b bodde i de første årene av krigen den jødiske kjøpmannen Herman Valner (f. 1888), gift med Frida (f. Levin 1895), de hadde to barn, Liv Sonja (f. 1917) og Kurt (f. 1919). Valner drev Manufaktur og Trikotageutsalget «Chic» i [[Grønland (gate)|Grønland]] 16 og eide bygården [[Grønlandsleiret]] 3. I 1940 reiste Frida og datteren Liv til USA. Sønnen Kurt som studerte i Sverige, kom seg også til USA. Han reiste gjennom Sovjetunionen og med båt over Stillehavet fra Kobe i Japan, og ble innregistret på Ellis Island i 1941. I USA tjenestegjorde han i det amerikanske flyvåpenet og deltok i Stillehavskrigen mot Japan. Faren som i 1942 var den eneste av familien som var igjen i Norge, ble deportert 20. november med ''Monte Rosa'' og døde en måned senere i Auschwitz. I fortauet utenfor porten er det satt ned en [[Snublesteiner|snublestein]] til minne om ham. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=43756&oldid=prev Øyvind på 29. jan. 2020 kl. 10:10 2020-01-29T10:10:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 10:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs hjem. Villaen som ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt, hadde i annen etasje mot nordøst et atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Christian Krohg-statuen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gater]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gater]]</div></td></tr> </table>

Øyvind https://staging.oslobyleksikon.no/index.php?title=Halvdan_Svartes_gate&diff=42336&oldid=prev Øyvind på 2. des. 2019 kl. 14:47 2019-12-02T14:47:22Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 14:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''44.''' En stor murvilla. Her hadde tyskerne en radiosambandsstasjon under krigen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs. Villaen ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I </del>annen etasje mot nordøst <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var det </del>atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''48.''' Oda og Christian Krohgs hjem, senere Per Kroghs og deretter Guy og Sossen Krohgs <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hjem</ins>. Villaen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">som </ins>ble oppført for Christian Krohg 1914–15 med Harald Hals som arkitekt<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, hadde i </ins>annen etasje mot nordøst <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et </ins>atelier med stort vindu. I 1939 ble det bygd et tilbygg mot nordvest med nytt, stort atelier for Per Krohg, tegnet av Arne Korsmo. I første halvdel av 1980-årene ble huset ominnredet for Guy og Sossen Krohg og fikk et påbygg over atelieret mot nordvest. På fortauet utenfor står en liten versjon av Christian Krohg-statuen på [[Stortings plass]]. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gater]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Gater]]</div></td></tr> </table>

Øyvind