Griffenfeldts gate - Sideversjonshistorikk

Trond på 7. sep. 2021 kl. 09:23

2021-09-07T09:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate (Ring 2) sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]		[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate (Ring 2) sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], er en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien er oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] ~~boligselskap~~; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. I 1949/50 ble Vøyenbrua bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskaper; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]

Trond på 7. sep. 2021 kl. 09:21

2021-09-07T09:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]		[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate (Ring 2) sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

Trond på 7. sep. 2021 kl. 06:47

2021-09-07T06:47:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]		[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

Trond på 3. apr. 2021 kl. 10:09

2021-04-03T10:09:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 10:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til [[Stockfleths gate]] og 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]

Trond på 3. apr. 2021 kl. 10:07

2021-04-03T10:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|Foto: Helge Høifødt]]		[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

Ingeborg på 28. jan. 2020 kl. 09:36

2020-01-28T09:36:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|Foto: Helge Høifødt]]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til [[Stockfleths gate]] og 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble Vøyenbrua bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til [[Stockfleths gate]] og 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

	[[Kategori:Gater]]		[[Kategori:Gater]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]

Øyvind på 15. jul. 2018 kl. 18:44

2018-07-15T18:44:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	Sagene, bydel St. Hanshaugen og Sagene, fra Geitmyrsveien til Vøyenbrua, en del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til Stockfleths gate og 1941 til Maridalsveien. 1949/50 ble Vøyenbrua bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med Marcus Thranes gate. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av Iladalens boligselskap; nr. 12 oppført i 1939, nr. 15 i 1933, nr. 17 og 19 i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med Colletts gate 64–88 boligselskapet Iladalen I, og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til [[Stockfleths gate]] og 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble Vøyenbrua bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

	~~== Referanser i denne artikkelen ==~~		[[Kategori:Gater]]
			[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
	[[~~Iladalen~~]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]

Emotion: Created page with "Sagene, bydel St. Hanshaugen og Sagene, fra Geitmyrsveien til Vøyenbrua, en del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher G..."

2017-09-25T09:51:56Z

Created page with "Sagene, bydel St. Hanshaugen og Sagene, fra Geitmyrsveien til Vøyenbrua, en del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher G..."

Ny side

Sagene, bydel St. Hanshaugen og Sagene, fra Geitmyrsveien til Vøyenbrua, en del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem til Stockfleths gate og 1941 til Maridalsveien. 1949/50 ble Vøyenbrua bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med Marcus Thranes gate. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av Iladalens boligselskap; nr. 12 oppført i 1939, nr. 15 i 1933, nr. 17 og 19 i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med Colletts gate 64–88 boligselskapet Iladalen I, og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Iladalen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2021 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]		[[Fil:Griffenfeldts gate.JPG\|miniatyr\|400x400pk\|''Parti av Griffenfeldts gate sett mot øst fra krysset med Uelands gate. Midt i bildet er nr. 17 og 19 med de to tårnbyggene i rød teglstein mot Iladalen. Foto: Helge Høifødt'']]
	'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] ([[Kirkeveiringen]]). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.		'''Griffenfeldts gate''', [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[St. Hanshaugen (bydel)\|bydel St. Hanshaugen]] og [[Sagene (bydel)\|Sagene]], fra [[Geitmyrsveien]] til [[Vøyenbrua]], en del av [[Ring 2]] (Kirkeveiringen). Veien oppkalt 1914 etter den danske rikskansler Peder Schumacher Griffenfeldt (1635–99), som 1676 ble dømt for forræderi, og satt fengslet på Munkholmen utenfor Trondheim 1680–98.

	Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].		Veien ble bygd vestfra i flere etapper mange år etter regulering og navnevedtak. 1926 var veien ennå ikke opparbeidet, men 1936 var den ført frem over det store krysset med [[Uelands gate]] til [[Stockfleths gate]] og fra 1941 til [[Maridalsveien]]. 1949/50 ble [[Vøyenbrua]] bygd, og da den stod ferdig, kunne gaten knyttes sammen med [[Marcus Thranes gate]]. Langs veien ligger boligblokker fra 1930-årene, bygd for flere av [[Iladalen\|Iladalens]] boligselskap; nr. '''12''' oppført i 1939, nr. '''15''' i 1933, nr. '''17''' og '''19''' i 1938 (ark. for alle Ragnar Nilsen). De to siste utgjør sammen med [[Colletts gate]] 64–88 boligselskapet ''Iladalen I'', og er lagt symmetrisk med avsluttende tårnbygg på hver side av trappen ned i [[Iladalen]].