Bjørvika - Sideversjonshistorikk

Test på 26. apr. 2022 kl. 14:22

2022-04-26T14:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2022 kl. 14:22
Linje 14:		Linje 14:

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.
			[[Fil:Bjørvika holdeplass i Dronning Eufemias gate sett mot Bispegata.jpg\|miniatyr\|549x549pk\|Bjørvika holdeplass i Dronning Eufemias gate sett mot Bispegata. Foto: Helge Høifødt/Creative Commons]]
	Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.		Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.

Astrid på 17. feb. 2022 kl. 14:50

2022-02-17T14:50:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 14:50
Linje 11:		Linje 11:
	Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB\|NSB Eiendom]], nå [[Bane Nor\|Bane Nor Eiendom]]), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til ~~Nylandsbrua~~ over sporområdene.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB\|NSB Eiendom]], nå [[Bane Nor\|Bane Nor Eiendom]]), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsveibrua over sporområdene.

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

Helge: /* Bjørvika-utbyggingen */ Operastranda, Munchmuseet åpnet

2022-02-05T11:22:12Z

Bjørvika-utbyggingen: Operastranda, Munchmuseet åpnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 11:22
Linje 17:		Linje 17:
	Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.		Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.

	Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, ~~under bygging~~ i ~~2020~~, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.		Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, som åpnet i 2021, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

	På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.		På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.
Linje 23:		Linje 23:
	Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.		Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.

	Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].		Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]]. I 2021 åpnet [[Operastranda]] rett syd for operabygningen.

	Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.		Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.

Øyvind på 23. mai 2021 kl. 16:53

2021-05-23T16:53:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 16:53
Linje 11:		Linje 11:
	Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB\|NSB Eiendom]], nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB\|NSB Eiendom]], nå [[Bane Nor\|Bane Nor Eiendom]]), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

Øyvind på 23. mai 2021 kl. 16:52

2021-05-23T16:52:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2021 kl. 16:52
Linje 11:		Linje 11:
	Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere [[NSB\|NSB Eiendom]], nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

Trond på 31. jan. 2021 kl. 15:22

2021-01-31T15:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 15:22
Linje 11:		Linje 11:
	Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|~~Plassen ved~~ Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en ~~"urban velsignelse"~~. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Stasjonsalmenningen kalles det rektangulere området som strekker seg fra [[Akrobaten]] og ut mot Bispevika. Det er blitt omtalt som en «urban velsignelse». Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

Trond på 31. jan. 2021 kl. 15:15

2021-01-31T15:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bjørvika.jpg\|miniatyr\|748x748px\|''Bjørvika med Den Norske Opera & Ballett og ~~det nye~~ Munchmuseet til høyre. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Bjørvika.jpg\|miniatyr\|748x748px\|''Bjørvika med Deichman til venstre, Den Norske Opera & Ballett midt på bildet og Munchmuseet til høyre. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Bjørvika,''' av norrønt ''Bæjarvik,'' Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles [[Bispevika]].		'''Bjørvika,''' av norrønt ''Bæjarvik,'' Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles [[Bispevika]].

Linje 7:		Linje 7:

	==== Bjørvika-utbyggingen ====		==== Bjørvika-utbyggingen ====
	[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|700x700px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika, våren 2020. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004~~, og bygget~~ stod ferdig 2007~~. Den offisielle åpningen var~~ 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og ~~de to scenetårnene~~ som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.		[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|700x700px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika, våren 2020. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned i 2004. Bygget stod ferdig i 2007 og ble offisielt innviet 12. april 2008. Den monumentale bygningen, forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og scenetårnet som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.

	Bjørvikaområdet ~~er under utbygging~~ til en helt ny bydel ~~som, i~~ tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter ~~området~~ ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som ~~til nå for størstedelen har vært~~ preget av ~~havnevirksomhet~~, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, ~~bl.a. staten~~, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryssløsninger ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	De store ~~kostnadene forbundet~~ med ~~prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at~~ det ~~krevde en høy utnyttelse~~ av ~~tomtene~~, ~~noe~~ som ~~betyr høyhus~~. ~~Det foregikk~~ en ~~diskusjon om hvor mange~~, ~~hvor høye~~ og ~~hvordan de skulle plasseres~~. ~~Den såkalte~~ [[~~Barcode-rekken~~]] ~~ble bygd~~ i ~~perioden 2008–16~~.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	~~Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid~~ med ~~Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er~~ det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en ~~stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]]~~, noe som ~~raskt førte til store protester~~, ~~en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter~~.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

	På sørsiden ~~bygges~~ store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for ~~Akerselva~~, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var~~, rett øst for operaen~~, en rekke skiveblokker. ~~Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.~~		Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.

	Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, ~~er også~~ sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst.		Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

	På den andre siden av Bispevika~~, på Sørengautstikkeren~~, er det boligblokker for det meste anlagt som karreer. Også på den innerste delen~~, kalt Kongsbakken,~~ foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes. Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble ~~droppet~~.		På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.

			Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.

	Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].		Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].

Astrid på 7. des. 2020 kl. 09:00

2020-12-07T09:00:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 09:00
Linje 7:		Linje 7:

	==== Bjørvika-utbyggingen ====		==== Bjørvika-utbyggingen ====
	Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004, og bygget stod ferdig 2007. Den offisielle åpningen var 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og de to scenetårnene som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.		[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|700x700px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika, våren 2020. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004, og bygget stod ferdig 2007. Den offisielle åpningen var 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og de to scenetårnene som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.

	Bjørvikaområdet er under utbygging til en helt ny bydel som, i tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter området ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som til nå for størstedelen har vært preget av havnevirksomhet, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, bl.a. staten, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.		Bjørvikaområdet er under utbygging til en helt ny bydel som, i tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter området ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som til nå for størstedelen har vært preget av havnevirksomhet, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, bl.a. staten, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryssløsninger ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryssløsninger ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. Den såkalte [[Barcode-rekken]] ble bygd i perioden 2008–16.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. Den såkalte [[Barcode-rekken]] ble bygd i perioden 2008–16.

	~~[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|600x600px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]~~

	Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter.		Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter.

	På sørsiden bygges store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, rett øst for operaen, en rekke skiveblokker. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.		På sørsiden bygges store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, rett øst for operaen, en rekke skiveblokker. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.
	~~[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]~~
	Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, er også sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst.		Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, er også sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst.

Øyvind på 21. nov. 2020 kl. 16:10

2020-11-21T16:10:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2020 kl. 16:10
Linje 4:		Linje 4:
	Middelalderbyen Oslo lå på Bjørvikas østside,og [[Christiania]] ble anlagt på vestsiden, slik at Bjørvika ble det naturlige havneområde for dem begge. I borgerkrigstiden i middelalderen tjente den islagte Bjørvika to ganger som slagmark, første gang da kong Inge falt i kampen mot Håkon Herdebrei natten til 4. februar 1161, annen gang da kong Sverre 6. mars 1200 slo tilbake et angrep fra en bondehær som samlet deltagere fra Svinesund til Telemark.		Middelalderbyen Oslo lå på Bjørvikas østside,og [[Christiania]] ble anlagt på vestsiden, slik at Bjørvika ble det naturlige havneområde for dem begge. I borgerkrigstiden i middelalderen tjente den islagte Bjørvika to ganger som slagmark, første gang da kong Inge falt i kampen mot Håkon Herdebrei natten til 4. februar 1161, annen gang da kong Sverre 6. mars 1200 slo tilbake et angrep fra en bondehær som samlet deltagere fra Svinesund til Telemark.

	Til langt over midten av 1800-tallet lå Bjørvika hver vinter tilfrosset og utilgjengelig for skipstrafikk. Det ble årlig arrangert travløp på isen. Omfattende utbygginger av kaianlegg siden 1800-tallet har gang på gang forandret Bjørvikas utstrekning, utseende og havnefunksjon. Vestsiden er i dag preget av fergetrafikken til Danmark, østsiden med [[Sørenga]]-utstikkeren hadde i mange år ro/ro-terminal og ellers anlegg for bl.a. spesiallaster og for lossing av stykkgods, nå utbygd til et boligområde med et badeanlegg på sørsiden. I Bjørvika var også tollvesenet, havnepolitiet og Brannvesenets [[Havnestasjonen\|havnestasjon]].		Til langt over midten av 1800-tallet lå Bjørvika hver vinter tilfrosset og utilgjengelig for skipstrafikk. Det ble årlig arrangert travløp på isen. Omfattende utbygginger av kaianlegg siden 1800-tallet har gang på gang forandret Bjørvikas utstrekning, utseende og havnefunksjon. Innerst i Bjørvika mellom [[Palébryggen\|Palébrygga]] og [[Jernbanebrygga]] lå tidligere [[Flytebryggene]]. Vestsiden er i dag preget av fergetrafikken til Danmark, østsiden med [[Sørenga]]-utstikkeren hadde i mange år ro/ro-terminal og ellers anlegg for bl.a. spesiallaster og for lossing av stykkgods, nå utbygd til et boligområde med et badeanlegg på sørsiden. I Bjørvika var også tollvesenet, havnepolitiet og Brannvesenets [[Havnestasjonen\|havnestasjon]].

	==== Bjørvika-utbyggingen ====		==== Bjørvika-utbyggingen ====

Helge: linjeflyt

2020-06-14T19:57:11Z

linjeflyt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2020 kl. 19:57
Linje 15:		Linje 15:
	De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. Den såkalte [[Barcode-rekken]] ble bygd i perioden 2008–16.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. Den såkalte [[Barcode-rekken]] ble bygd i perioden 2008–16.

	[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|600x600px\|		[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|600x600px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]
	Det bygges nye leiligheter Stasjonsalmenningen i Bjørvika. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon
	]]Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter.		Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter.

	På sørsiden bygges store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, rett øst for operaen, en rekke skiveblokker. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.		På sørsiden bygges store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, rett øst for operaen, en rekke skiveblokker. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 11:22
Linje 17:		Linje 17:
	Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.		Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.

	Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, ~~under bygging~~ i ~~2020~~, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.		Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, som åpnet i 2021, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

	På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.		På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.
Linje 23:		Linje 23:
	Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.		Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.

	Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].		Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]]. I 2021 åpnet [[Operastranda]] rett syd for operabygningen.

	Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.		Med avløpsanlegget ''[[Midgardsormen]]'', som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bjørvika.jpg\|miniatyr\|748x748px\|''Bjørvika med Den Norske Opera & Ballett og ~~det nye~~ Munchmuseet til høyre. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]		[[Fil:Bjørvika.jpg\|miniatyr\|748x748px\|''Bjørvika med Deichman til venstre, Den Norske Opera & Ballett midt på bildet og Munchmuseet til høyre. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]
	'''Bjørvika,''' av norrønt ''Bæjarvik,'' Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles [[Bispevika]].		'''Bjørvika,''' av norrønt ''Bæjarvik,'' Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved [[Akerselva\|Akerselvas]] utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles [[Bispevika]].

Linje 7:		Linje 7:

	==== Bjørvika-utbyggingen ====		==== Bjørvika-utbyggingen ====
	[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|700x700px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika, våren 2020. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004~~, og bygget~~ stod ferdig 2007~~. Den offisielle åpningen var~~ 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og ~~de to scenetårnene~~ som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.		[[Fil:Munchbrygge.jpg\|miniatyr\|700x700px\|Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika, våren 2020. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for [[Norske Opera & Ballett\|Den Norske Opera & Ballett]] i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned i 2004. Bygget stod ferdig i 2007 og ble offisielt innviet 12. april 2008. Den monumentale bygningen, forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og scenetårnet som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.

	Bjørvikaområdet ~~er under utbygging~~ til en helt ny bydel ~~som, i~~ tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter ~~området~~ ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som ~~til nå for størstedelen har vært~~ preget av ~~havnevirksomhet~~, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, ~~bl.a. staten~~, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryssløsninger ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.		Bjørvikaområdet har blitt bygget ut til en helt ny bydel. I tillegg til arealene rundt selve Bjørvika omfatter utbyggingen områdene ved [[Bispevika]], [[Sørenga]] og [[Grønlia (havna)\|Grønlia]], et område som tidligere var preget av havnevirksomheten, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, blant annet Staten, Oslo kommune og andre grunneiere.

	De store ~~kostnadene forbundet~~ med ~~prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at~~ det ~~krevde en høy utnyttelse~~ av ~~tomtene~~, ~~noe~~ som ~~betyr høyhus~~. ~~Det foregikk~~ en ~~diskusjon om hvor mange~~, ~~hvor høye~~ og ~~hvordan de skulle plasseres~~. ~~Den såkalte~~ [[~~Barcode-rekken~~]] ~~ble bygd~~ i ~~perioden 2008–16~~.		I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området kunne utvikles. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m<sup>2</sup> totalt bruttoareal.[[Fil:Plass ved Stasjonsalmenningen.jpg\|miniatyr\|701x701px\|Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon]]For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, [[Bjørvikatunnelen]], som fører [[E 18]] fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til [[Festningstunnelen]] og [[Ekebergtunnelen]] i hver ende; det er kryss ved [[Oslo Havnelager\|Havnelageret]] og [[Sørenga]]. Totallengden på hele anlegget, som kalles [[Operatunnelen]], er ca. 1200 m. Prosjektet innebar også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

	~~Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt [[Deichman Bibliotek\|Deichman bibliotek]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid~~ med ~~Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er~~ det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt [[Dronning Eufemias gate]] anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger [[Barcode-rekken]]. Disse skjuler for en ~~stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]]~~, noe som ~~raskt førte til store protester~~, ~~en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter~~.		De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres.

	På sørsiden ~~bygges~~ store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for ~~Akerselva~~, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var~~, rett øst for operaen~~, en rekke skiveblokker. ~~Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.~~		Hovedgaten gjennom området er [[Dronning Eufemias gate]], en bred gate med biltrafikk, bussruter og trikkelinjer, som er anlagt omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen ble bygget, med blokker på begge sider. På nordsiden, øst for operaen, ble den såkalte [[Barcode-rekken]], en rekke av forskjellig utformede høyhus, bygget i perioden 2008–16. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordenfor, mot [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]], noe som raskt førte til store protester. En underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter. På sørsiden er bygget store bolig- og kontorblokker, og på utstikkeren øst for Akerselvas munning, der tidligere [[Tomtekaia]] og [[Paulsenkaia]] var, en rekke skiveblokker.

	Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, ~~er også~~ sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst.		Nord for operahuset åpnet i 2020 den nye hovedavdelingen til [[Deichman Bibliotek\|Deichman]], tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo. Vest for biblioteket er [[Anne-Cath. Vestlys plass]] anlagt med et vannspeil. Det nye [[Munch-museet]] Lambda, under bygging i 2020, var sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

	På den andre siden av Bispevika~~, på Sørengautstikkeren~~, er det boligblokker for det meste anlagt som karreer. Også på den innerste delen~~, kalt Kongsbakken,~~ foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes. Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble ~~droppet~~.		På Sørengautstikkeren, på den andre siden av Bispevika, er det boligblokker som for det meste er anlagt som karreer. Også på Kongsbakken, den innerste delen av Sørenga foran vannspeilet ved [[Middelalderparken]], er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot [[Akershus slott og festning\|Akershus]] fra Middelalderparken. Dette protesterte [[Riksantikvaren]] mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/[[Akershus slott og festning\|Akershus]] kunne opprettholdes.

			Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt [[Kulturhistorisk museum]], dit [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]] ønsket å flytte vikingskipene fra [[Bygdøy]]. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble henlagt.

	Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].		Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye [[Munch-museet\|Munchmuseet]] opp til [[Ekebergrestauranten]] og [[Ekebergparken]].