Aker sykehus - Sideversjonshistorikk

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-09T10:45:11Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 10:45
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum".		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum OUS".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-09T08:44:20Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 08:44
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Bygg 47 og 62 på Tonsen gård er siden 1995 innredet sykehusets medisinsk historiske «Aker museum".

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Sykehus]]		[[Kategori:Sykehus]]

	__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__		__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]

Astrid på 8. apr. 2021 kl. 14:30

2021-04-08T14:30:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 14:30
Linje 25:		Linje 25:
	__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__		__TVINGINNHOLDSFORTEGNELSE__
	[[Kategori:Vernede bygninger]]		[[Kategori:Vernede bygninger]]
	~~{{#coordinates:primary\|59.9401837\|10.796132\|type:landmark_region:NO\|name=Oslo}}~~

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:48:40Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:48
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px\|Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:47:48Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:47
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:~~Kart_over_Aker_sykehusweb~~.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:46:25Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:46
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:~~Grunnkart_over_Aker_sykehus~~.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Kart_over_Aker_sykehusweb.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
	I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) vedtaksfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.		I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) vedtaksfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.

Astrid: /* Fredninger */

2021-04-08T13:40:45Z

Fredninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:40
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. ~~[[Fil:Grunnkart_over_Aker_sykehus.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|]]~~		[[Fil:Grunnkart_over_Aker_sykehus.jpg\|miniatyr\|917x917px]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====
	I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) vedtaksfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.		I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) vedtaksfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.

Astrid på 8. apr. 2021 kl. 13:39

2021-04-08T13:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:39
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet. [[Fil:Grunnkart_over_Aker_sykehus.jpg\|miniatyr\|600x600pk\|]]

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:36:07Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:36
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	~~[[Fil:Grunnkart over Aker sykehus.jpg\|miniatyr\|800x800px\|Grunnkart over Aker sykehus. Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]~~Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====

Astrid: /* Etterkrigstid */

2021-04-08T13:35:06Z

Etterkrigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 13:35
Linje 17:		Linje 17:

	==== Etterkrigstid ====		==== Etterkrigstid ====
	[[Fil:Grunnkart over Aker sykehus.jpg\|miniatyr\|~~593x593pk~~\|Grunnkart Aker sykehus.]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.		[[Fil:Grunnkart over Aker sykehus.jpg\|miniatyr\|800x800px\|Grunnkart over Aker sykehus. Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten. ]]Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.

	==== Fredninger ====		==== Fredninger ====