Vis kilden til Sporveisgata

'''Sporveisgata''', [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]] og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Thereses gate]] til [[Bogstadveien]]. Navn 1879 etter [[Kristiania Sporveisselskab|Kristiania Sporveisselskabs]] stall (116 hester), vognhall (28 vogner og 16 sleder), smie (2 smeder) og administrasjonsbygg, som ble oppført i Sporveisgata 8 ca. 1875. Bygningene er revet.

''Bygninger m.m.:''

'''8–10.'''  Norges Blindeforbunds kontorer og boligbygg. På veggen er et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] satt opp til minne om Kristiania Sporveisselskabs anlegg som lå her tidligere. Vest for Blindeforbundets bygg ligger et kvartal som er omkranset av [[Bergsliens gate]]. Gaten går sørover fra Sporveisgata, så i vinkel østover og deretter nordover tilbake til Sporveisgata.  

'''20.''' [[Hegdehaugens skole]]. Fra 1998 [[Deutsche Schule Oslo - Max Tau|Deutsche Schule Oslo (Den tyske skole i Oslo) – Max Tau]]. 

'''25.''' Her stod det frem til 1990-tallet et lite trehus, som tilhørte [[Underhaug (løkke)|Underhaugen]] løkke, den eldste delen av huset var sannsynligvis fra 1700-tallet. Det er nå revet og erstattet av en barnehage. 

'''29.''' Treetasjes leiegård fra annen halvdel av 1800-tallet. Her bodde kaptein Einar Hærland (f. 1909), og her i oppgangen til leiligheten sin ble han skutt av gestapisten Ernst Weiner 12. juni 1944. Hærland drev illegalt arbeid mens han var ansatt i politiet og var sjef for Oslos sivile luftvern. Drapet var en hevn for Hjemmefrontens likvidering av statspolitimannen Gunnar Lindvig 24. mai. Dette var det første av fire drap utført av Weiner i en hevnaksjon tyskerne kalte ''Operation Blumenpflücken''. En bronseplakett til minne om Hærland er satt opp på huset av Norges Forsvarsforening, som nå har kontorer i huset.

'''31.''' I en eldre leiegård som lå her tidligere, nå erstattet av en nyere boligblokk, bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Moritz Wulf Dsenselsky (f. 1892), gift med Ester (f. Simansky 1899). Han ledet sammen med Isser Braude firmaet ''Dressalget A/S'' i Nygata 6. Sammen med sine to sønner Benjamin Garmi (f. 1918) og Gideon Garmi (f. 1921) som begge var buntmakerlærlinger, ble Dsenselsky deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Han ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Gideon døde 5. februar, Benjamin 1. desember 1943. Ester kom seg over til Sverige. Tre [[snublesteiner]] er satt ned til minne om Gideon og Benjamin Garmi of Moritz Dsenselsky 

Her bodde også legen Leonard Levin (f. 1905). Han ble deportert med Monte Rosa 26, november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. 

'''33.''' En treetasjes leiegård, nå med strippet fasade og innredet loftsetasje. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske skreddermesteren Max Abraham Mankowitz (f. 1892). Han var gift med Pauline (f. Lubinskaja 1894), de hadde fire barn: Dora (f. 1913) som arbeidet sammen med faren, Martin (f. 1916) som var gift med Mimmy (f. Ekeberg 1911), hadde en sønn (Freddy f. 1938) og bodde i [[Niels Juels gate]] 1, Sonja (f. 1917) som var ekspeditrise og Josef (Jan) (f. 1919) som var musikkelev. Max Mankowitz ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz, antagelig i februar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned i fortauet tl minne om ham.Martin overlevde i interneringsleiren på Berg. De andre kom seg over til Sverige.

'''35.''' Bygård som ble rehabilitert i 2000 og innredet med i alt 34 knøttsmå og svært dyre leiligheter av Hvidsten eiendom. Prosjektet «Living in a Box» henspiller på boligstørrelsen.

  [[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Snublesteiner]]