Vis kilden til Skar leir

'''Skar leir''', nedlagt militærleir ved [[Skar gård|Skar gård,]] innerst i [[Maridalen]], nå eid av Oslo kommune. 

Her lå det opprinnelig en kruttmølle, anlagt 1854; den ble anlagt her langt fra folk pga. eksplosjonsfaren. Anlegget ble overtatt av staten i 1863, og virksomheten flyttet til Raufoss i 1898–1909. 

I tilknytning til kruttverket ble det anlagt en militærleir på et 225 dekar stort område, som i perioden 1910–40 ble brukt til militære øvelser og samlinger. Leiren ble rekvirert av tyskerne 1. mai 1940 og brukt av Luftwaffe og Marinen frem til frigjøringen. Den ble gjort om til et verksted for reparasjon og vedlikehold av luftvernkanoner med tre sentralt plasserte store lager- og verkstedbygninger, den ene med administrasjonskontorer i annen etasje. Ved leirporten lå vaktstua, videre hadde leiren seks forlegningsbrakker, to for menige, to for befal og to for sivilt ansatte, spisebrakke for menige og befalsmesse for offiserene, sjefsbolig i et gammelt sveitserhus, telefonsentral og sykestue. Rundt leiren var det gravd ned landminer.

Etter frigjøringen ble leiren overtatt av norske styrker, men i midten av juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen her i påvente av hjemsendelse. Høsten 1945 utførte Hærens tekniske ingeniørstab bygningsmessige arbeider i leiren, og i mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av flere leire, blant annet denne. Det ble da innredet nødvendige innkvarteringsrom, undervisningsrom, kontorer m.v. Fem hus var i 1947 innredet til familieboliger for Luftvernartilleriet, det gjaldt oppsynsmannsboligen, den tidligere bestyrerboligen, befalsmessa, den tidligere assistentboligen, en bolig for befal, en tidligere bolig for fyrverkere, kontorbygningen, den tidligere kontor- og laboratoriebygningen og en soldatbrakke oppført av tyskerne. Av det tyske leiranlegget er vaktstua, sykestua, de fire forlegningsbrakkene for menige og sivile, spisebrakken, en lagerbygning og en garasjebrakke revet, mens befalsbrakkene og de store verkstedsbygningene er bevart. 

I etterkrigstiden ble leiren overtatt av det norske luftvernartilleriet, senere av Luftforsvaret, og utbygd med nye bygninger, blant annet et hovedlager for Luftvernartilleriets materiellavdeling og et tilbygg til en instrumentmakerverkstedsbygning brukt som NIKE-rakettverksted. Virksomheten i leiren ble gradvis nedtrappet, og den ble helt avviklet i 1998, da Forsvarets tele- og dataavdeling som da holdt til her, ble flyttet til Kjeller. 

De tre store tyske bygningene – to verkstedsbygninger og en toetasjes verksteds- og administrasjonsbygning, er fredet. Verkstedet er istandsatt og pusset opp. Slike verkstedhaller var det tidligere mange av, men svært få er bevart. Så disse og den på [[Løren leir|Løren]] er nå sjeldne så vel i norsk som europeisk sammenheng. 

Leiren ble kjøpt av Oslo kommune i 2007. Den har senere forfalt fordi den mangler lokalt renseanlegg for gråvann og et lukket anlegg for håndtering av kloakk. Fremtiden for området er uviss pga. de strenge drikkevannsrestriksjonene i Maridalen. Leiren var fremdeles tom i 2020. 

[[Kategori:Militære anlegg]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Marka]]