Vis kilden til Nesodden-Bundefjord Dampskibsselskab

Nesodden-Bundefjord Dampskibsselskab (NBD) – «Nesoddbåtene» på folkemunne – ble formelt etablert i 1941, ved sammenslutning av Nesodden Dampskibsselskab og Bundefjord Dampskibsselskab. 

De første tilløp til båtruter på Bundefjorden skjedde allerede på 1850-tallet, men først med etableringen av Bundefjord Dampskibsselskab i 1874 fikk trafikken mellom hovedstaden og Nesset i fast, varig form. Den første ''Bundefjord, ''en hjulbåt innkjøpt fra England, ble solgt etter bare ett år, men etterfølgeren med samme navn var i trafikk fra 1875 fram til opphogging i 1953. Tross konkurranse fra mange hold klarte selskapet å ri stormene av. Konkurrentene trakk seg enten ut, eller det kom til overenskomst om å overta utfordrerens ruter og materiell.

Trafikken langs vestkysten av Nesodden knytter seg til byggingen av sommervillaer mot [[Oslofjorden]]. Da generalforsamlingen i Bundefjord-selskapet i 1891 avviste et forslag om ruter langs vestsiden, ble Nesodden Dampskibsselskab stiftet året etter av fastboende og villaeiere, med dampbåten ''Jona. ''Fartsområdet omfattet vestkysten fra Nesoddtangen til Drøbak, med enkelte forlengelser til Hvitsten og Son. Historien vil ha det til at skipsreder Fred. Olsens misnøye med avgangstiden fra hjemstedet hans i Hvitsten var årsaken til anskaffelsen av ''Kronprins Olav, ''som ble administrert av Nesodden-selskapet, men førte Fred. Olsens skorsteinsmerke.

De to selskapene utviklet seg parallelt i før- og mellomkrigstiden, noe som ble gjenspeilt ved anskaffelse av nye skip, som med søsterskipene ''Oksvald ''og ''Nesoddtangen, ''levert til henholdsvis Bundefjord- og Nesodden-selskapene i 1927 og 1929, og med «flaggskipene» ''Ursvik ''og ''Fjellstrand ''i 1933 og 1935. I 1938 flyttet Bundefjord-båtene fra [[Bjørvika]], nær [[Østbanestasjonen]], til [[Pipervika]], hvor Nesodd-båtene hadde hatt sin kaiplass i alle år.

Diskusjoner om å slå selskapene sammen hadde pågått siden første verdenskrig, og etter gjentatte henstillinger fra Nesodden kommune ble sammenslutning til A/S Nesodden-Bundefjord Dampskibsselskab vedtatt på generalforsamling i begge selskap 20. mars 1941. Et viktig moment var bevisst bruk av Nesoddtangen som korrespondansepunkt mellom båt- og rutebiltrafikk, med gradvis avvikling av trafikken langs øst- og vestkysten. Av økonomiske årsaker overtok Nesodden kommune så godt som hele selskapet i 1957.

Etter krigen ble driftsøkonomien søkt forbedret ved utskifting av damp- til dieseldrift på en del eldre fartøyer. Fra midten av 1950- og særlig i 1960-årene fikk selskapet tilført nybygd tonnasje. Mens skipene hittil som oftest bar lokale geografiske navn, innledet ''Prinsen, ''levert i 1955 og trolig inspirert av ''Kronprins Olav, ''en ny nomenklatur hentet fra eventyr, som ''Veslefrikk, Prinsessen, Tyrihans ''og ''Lykkeper. '' ''Huldra, ''den største av de «klassiske» Nesoddbåtene bestilt av selskapet, ble levert i jubileumsåret 1974, samtidig med selskapets minste båt, katamaranen ''Mikkel – ''det første, lite vellykte forsøket med en hurtigbåtrute. Den ble solgt til Rutelaget Askøy-Bergen, som del av kjøpesummen for bilferjen ''Fenring, ''som med navnet ''Smørbukk ''ble selskapets første pendelferje og etter hvert fikk selskap av søsterskipet ''Bamse Brakar, ''tidligere ''Kleppestø. ''Alle senere Nesoddbåter er pendelferjer, bortsett fra hurtigbåtene ''Prinsessen ''og ''Prinsen, ''levert i 1990 og 1998, som også utvidet trafikken til Slemmestad og en sommerrute til Drøbak.

Etter opprettelsen av [[Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s.|Stor-Oslo Lokaltrafikk]] fikk etter hvert alle rutebåtene i Oslofjorden fast kontraktkjøring. I pakt med EØS-reglene for fri konkurranse innen samferdsel, ble rutene på Nesodden og til Slemmestad  lagt ut på anbud. Disse ble vunnet av Tide, i dag Norled, som i 2009 satte inn nybygd tonnasje - pendelferjer med gass, senere el som energikilde – og hurtigbåter. Som den eneste av de tidligere Nesoddbåtene ble ''Huldra ''overtatt av den nye konsesjonæren. Da NBD ble avviklet var 51 % av selskapet eid av Fosen Trafikklag, 38 % av Nesodden kommune og resten av enkeltpersoner og velforeninger. 

Ved fusjonen i 1941 flyttet Nesodden-selskapets administrasjon fra Rådhusgata 30 til Bunddfjord-selskapets kontor i [[Kronprinsens gate]] 1, Oslo Sjømannsforenings gård. Her ble selskapet værende inntil Terminalbygget på [[Aker Brygge]] sto ferdig i 1986.  

Begge selskapet hadde hvit skorstein med svart topp. Nesodd-båtenes flagg var hvitt, med bokstavene N D, som også prydet skorsteinen.  Bundefjord-båtenes skorstein hadde et blått belte med et hvitt malteserkors, tilsvarende rederiflagget. Etter sammenslutningen ble Bundefjord-selskapets merke og flagg innført på samtlige båter. 

Kilde:

Asbjørnsen, William: A.S Nesodden -Bundefjord Dampskibsselskab 1874-1974.

Lorentzen, Harald: Den køfrie snarveien. Nesoddbåtene gjennom 125 år, 1874-1999.
[[Kategori:Sjøfartsorganisasjoner]]