Vis kilden til Holsledningen

'''Holsledningen''', en 187 km lang kraftledning med fagverksmaster fra Hol i Hallingdal gjennom sentrale deler av [[Nordmarka]] til [[Sogn transformatorstasjon]], en ledning som  gav hovedstadsområdet etterlengtet kraft i etterkrigstiden, men trasévalget var samtidig gjenstand for stor folkelig motstand. 

Holsledningen er lagt gjennom [[Krokskogen]] og Nordmarka og kommer inn i Marka mellom Ringkollen og Damtjern. Den går nord for Storflåtan, over Svarten og [[Langlivannet]] før den kommer inn i Oslo vest for Vestre [[Fyllingen]]. Den går mellom Østre Fyllingen og [[Bjørnsjøen]] til [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]], vest for [[Skjærsjøen]] og [[Ullevålseter]], langs [[Åklungen]], på vestiden av [[Sognsvann]] og derfra over [[Gaustadjordene]] til Sogn.  

Allerede i 1916 hadde Kristiania kommune kjøpt Holsfossen med tanke på utbygging og krafoverføring til hovedstaden. Prosjektet ble planlagt i 1926. I 1940 startet [[Oslo Lysverker]] arbeidet med byggingen av Ruud kraftverk (i dag kjent som Hol 1). Herfra skulle det bygges overføringsledning til Oslo. Da ledningsgaten ble hogd gjennom Nordmarka 1942–43 vakte det sterk kritikk fra flere hold, ikke minst fordi den gikk gjennom områder som turfolk var glad i og laget stygge sår i terrenget. I 1945 ble  arbeidet tatt opp igjen etter krigsårene, og kritikken ble gjentatt i 1946, nå med [[Oslo og Omland Friluftsråd]], [[Skiforeningen]] og hovedstadspressen som pådrivere. Det ble mobilisert mellom 30 000 og 40 000 mennesker til demonstrasjon med fakkeltog fra [[Youngstorget]] til [[Rådhuset]], en av de største demonstrasjonene i byens historie. 14. januar 1949 ble det første aggregatet på Ruud satt i drift. Mastereising og linjemontasje fra Hol til Oslo pågikk i hele 1948, med opptil 700 mann i arbeid. 12. desember 1949 stod både [[Sogn transformatorstasjon]] i Oslo og Holsledningen gjennom Nordmarka driftsklar, og man kunne endelig sette hele overføringen Hol–Oslo i drift med 220 kV spenning. Et så høyt spenningsnivå var ikke tidligere tatt i bruk her i landet.

I desember 1956 stod Hol–Oslo linje 2 klar til drift, i forbindelse med at nye aggregater ble satt inn i kraftverket på Ruud. Traseen ble lagt parallelt med linje 1 fra 1949, og man fikk dermed den doble ledningsføringen som vi  fortsatt har. Hele ledningen ble for øvrig spenningsoppgradert til 300 kV sommeren 1963. Holsledningen er i dag overdratt til [[Statnett]], som også står for driften

.
[[Kategori:Kraftledninger]]
[[Kategori:Marka]]
[[Kategori:Bydel Marka]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]