Vis kilden til Groruddalen

'''Groruddalen''', områdenavn som gjerne brukes som fellesbetegnelse for Oslos nordøstre bydeler, og dekker omtrent bolig- og industriområdene som avgrenses av [[Østmarka]] i sør og øst, [[Gjelleråsen|Gjelleråsmarka]] i nord og øst, [[Lillomarka]] i nord, og en tenkt linje omtrent fra [[Bjerke (strøk)|Bjerke]] via [[Økern (strøk)|Økern]] til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i vest. Groruddalen omfattes stort sett av bydelene [[Alna (bydel)|Alna,]] [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], [[Grorud (bydel)|Grorud]] og [[Stovner (bydel)|Stovner]], til sammen ca. 142 000 innbyggere (2019). Andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i de fire bydelene i Groruddalen har økt betydelig siden 1990-tallet, og andelen utgjorde 2018 51,7 %, hvorav 43,2 % fra ikke-vestlige land. 

Tidligere betegnet Groruddalen dalen fra [[Alnsjøen]] langs [[Alna (elv)|Alna]] ned til [[Bryn (strøk)|Bryn,]] mens begrepet slik det brukes i dag er av forholdsvis ny opprinnelse; det ble laget 1960 av redaktøren i [[Akers Avis/Groruddalen|Akers Avis]] da han skulle definere avisens utbredelsesområde geografisk. Et eldre navn for samme område er [[Akersdalen]].

Groruddalen var tidligere et rikt jordbruksområde, formet av et stort leir- og jordras for omkring 8300 år siden. Storparten av gårdene i dalen, ''rud''-gårdene, ble ryddet i tiden 1050–1350. Etter Svartedauden lå de fleste gårdene øde, bare [[Bredtvet gård|Bredtvet]] stod igjen som fullbygd gård, men fra 1500-tallet kom de fleste ødegårdene i drift igjen. I tillegg til jordbruket oppstod det fra 1600-tallet og fremover en del industrivirksomhet i Groruddalen, først sagbruksdrift langs Alna. Omkring 1700 kom det i gang bergverksvirksomhet ved [[Det Gothalfske Kobberverk]] ved Alnsjøen. En viktig virksomhet i Groruddalen var steinhuggeriene; Grorudgranitten (syenitt) var ettertraktet som byggemateriale, og i 1840-årene var det en betydelig eksport fra steinbruddene her. Virksomheten skjøt ytterligere fart fra 1870-årene og fremover, da byggeaktiviteten økte i Oslo. (se også [[groruditt]]). De mange teglverkene i dalen fikk også avsetning for sin produksjon i denne tiden. [[Hovedbanen]] ble anlagt gjennom Groruddalen 1854, noe som medførte ny industrivirksomhet. Nylands Tændstikfabrik startet 1865, men viktigere var [[Grorud Textilfabrik|Grorud Klædesfabrik]] som ble etablert 1867.

Industrivirksomheten og jernbaneforbindelsen førte også til en del boligbygging utenom gårdsbrukene fra slutten av 1800-tallet. Særlig gjaldt dette området mellom [[Trondheimsveien]] og [[Grorud stasjon|Grorud stasjon,]] og fra omkring 1900 [[Høybråten (gård)|Høybråten]], som da ble utparsellert til småhusbebyggelse. Likevel var Groruddalen først og fremst et jordbruksområde helt frem til slutten av 1940-årene, da utbyggingen av drabantbyene for alvor tok til. [[Flaen]], [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]], [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] og [[Grorud (strøk)|Grorud]] langs nordsiden av dalen var blant de første drabantbyene som ble etablert, hovedsakelig i løpet av 1950-årene. I 1960-årene kom størstedelen av [[Ammerud (strøk)|Ammerudbebyggelsen]], samt de første drabantbyene langs sørsiden av dalen, [[Tveita (strøk)|Tveita]] og [[Haugerud (strøk)|Haugerud,]] mens 1970- og 1980-årenes boligutbygging i Groruddalen strakk seg lenger mot nord og øst: [[Romsås (strøk)|Romsås]], [[Vestli (strøk)|Vestli]] og [[Stovner (strøk)|Stovner]] på den ene siden, [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]], [[Furuset (strøk)|Furuset]] og [[Lindeberg (strøk)|Lindeberg]] på den andre. I 1980-årene var mer enn en fjerdedel av Oslos befolkning bosatt i Groruddalen. I tillegg til jernbaneforbindelsen har Groruddalen T-baneforbindelse langs nordsiden av dalen til Vestli og langs sørsiden til Ellingsrud, foruten flere langs- og tverrgående bussruter. Tre hovedveier skjærer gjennom området, [[Trondheimsveien]] (rv. 4), [[Østre Aker vei]] (rv. 163) og [[Djupdalsveien]] (E 6). Og mens dalsidene ble bebygd med boliger, ble det i 1970- og 1980-årene reist en rekke nye næringsbygg langs hovedveiene. Flere næringsbygg ble etablert på 1990-tallet, som IKEA på Furuset og de store varehusene i og ved Alnasenteret på Alnabru.

På 2000-tallet har utviklingen av Groruddalen vært et prioritert område for byutviklingen i Oslo. Det kommunale Plankontoret for Groruddalssatsningen er prosjektkontor for Groruddalssatsningen. Kontoret er en del av Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune og tilrettelegger for samarbeid mellom statlige og kommunale aktører i Groruddalssatsningen. Blant tiltakene er opparbeidelse av parker i bydelene.   

Se for øvrig artikler om de enkelte gårdsbruk og boligstrøk.  
[[Kategori:Daler]]
[[Kategori:Strøk]]
{{#coordinates:primary|59.944151|10.876465|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}