Vis kilden til Gråkamveien

'''Gråkamveien''', [[Slemdal]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker]], villavei fra [[Gråkammen|Gråkammen]] stasjon nordover til [[Trosterudveien]] og videre vestover til [[Gulleråsveien]]. Oppkalt 1917 etter åskammen på [[Gulleråsen]].

''Bygninger m.m.:'' 

'''1''' og '''3.'''  To store trevillaer i nybarokk oppført for skipsreder, generalkonsul [[Arth. H. Mathiesen|Arthur H. Mathiesen]] 1918 (ark. Gudmund Hoel). Nr. '''1''' ble tilbygget 1924. Mathiesen selv bodde i [[Tennisveien]] 31.  

'''2 b-c-d'''.  Sætra terrasse, tre rekkehus oppført 1989 (ark. Lorentz Gedde-Dahl). 

'''2 e–g.'''  Sammen med [[Tennisveien]] 38–48 liten boliggrend oppført 1996, tre eneboliger og tre tomannsboliger (ark. Enerhaugen arkitektkontor A/S). 

'''10a.''' Steinvilla bygd 1917–18 (ark. Hans Backer Fürst) for advokat og direktør Hans M. Skabo-Brun (1868'''–'''1936), styremedlem i [[Holmenkolbanen A/S|Holmenkolbanen]] 1909–31 og dennes representant i [[Tryvandsbanen|A/S Tryvandsbanen]] fra 1910. Huset som opprinnelig hadde valmet mansardtak, ble påført betydelige skader under en brann i den øvre delen av huset 17. mai 1923, gjenoppbygd med bratt valmtak (ark. Michalsen, Smith og Michalsen). Eiendommen hadde opprinnelig en hage på 16 daa. I 1930-årene var villaen eid av familien Omejer. 1940 ble huset kjøpt av skipsreder [[Olav Ringdal]] (1895–1955), og fra da av kalt «Olavsborg». Ringdal gjorde huset til en praktbolig: spesiallaget tak i spisestuen etter mønster av rådhustaket, utvendig treverk i teak og edeltre, pergola på terrassen, det ble anlagt parkmessig hage og tennisbane. Tjenerskapet som bestod av kokk, stuepike, gartner og sjåfør, bodde en egen leilighet i et hus bygd på eiendommen. Den ene av sønnene, Olav Ringdal d.y. (f. 1921) var aktiv motstandsmann under den annen verdenskrig, bl.a. sammen med Max Manus; han ble skutt av Gestapo i [[Bygdøy allé]] 117 4. april 1945. Han  ble gravlagt i hagen, og gravstedet ble registrert som krigsgrav. Som minne om sønnen donerte foreldrene ''Olavsbu'' i Jotunheimen til Turistforeningen og redningskrysseren ''Olav Ringdal jr''. til redningsselskapet. Også fru Ragna Ringdal (1896–1951) og Olav Ringdal selv ble gravlagt ved sønnens gravsted i hagen. Fra 1951 ble huset disponert av Ringdals rederi. I midten av 1970-årene ble den brukt under innspilling av en spenningsfilm («Ransom») med Sean Connery i hovedrollen. I 1978 ble eiendommen solgt til [[Selvaagbygg]], som bygde om huset med ny loftsetasje og nytt valmtak med arker, skilte ut hagen og oppførte boligblokker på mesteparten av tomten. Da familien solgte eiendommen, ble familiegravene i hagen flyttet til [[Ris kirkegård|Ris urnelund]]. Villaen har senere vært brukt som kontorer av flere firmaer.  

'''14.''' Trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1919 for fondssjef Trygve Noer (1891–1973) (ark. Trygve Hassel Gierløff). Senere eid av direktør Jonas S. Høy (1883'''–'''1971) i A. F. Klaveness A/S og kalt «Villa Skaubakken». Villaen ble rekvirert av tyskerne under krigen og brukt som offisersmesse for offiserer i ''Wehrmacht Heer''. 

'''20 ('''nå '''c''' og '''d''') Villa oppført som bolig av og for arkitekt Tully Soot (1864'''–'''1921). 

'''22.'''  Villa i dragestil, oppført 1904 (ark. A. H. Pettersen). Ombygd til tomannsbolig 1952.
 
[[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]