Vis kilden til Eiendoms- og byfornyelsesetaten

'''Eiendoms- og byfornyelsesetaten''', [[Christian Krohgs gate]] 14–16, etat opprettet 2001 da Bolig- og eiendomsetaten ble delt. Eiendoms- og byfornyelsesetaten ivaretar eierinteressene i forhold til Oslo kommunes eiendomsmasse og forestår utvikling, kjøp og salg på vegne av kommunen.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten består av fire avdelinger: Eiendomsavdelingen ivaretar kommunens grunneierinteresser, kjøp og salg av eiendom, ekspropriasjon, reguleringsforslag, arealforvaltning m.m. og fremskaffer bl.a. tomtealternativer til barnehager. Forvaltningsavdelingen ivaretar forvaltning av areal og bygninger som ikke er tillagt annen kommunal virksomhet og har ansvaret for kommunens tomtefestekontrakter og utleie av ubebygde kommunale eiendommer, bl.a. torgene. Utbyggingsavdelingen har ansvaret for utvikling og regulering av eiendommer for salg og realisering av prioriterte kommunale formål. I tillegg er det en organisasjonsavdeling. I tillegg inneholder etaten Husleienemndas kontor, som bl.a. skal sikre at leietakeres og utleieres rettigheter og plikter blir ivaretatt.  

Prosjektet [[Levende Oslo]], som  ligger direkte under byrådet, administreres av Eienddoms- og byfornyelsesetaten. 

==== Historikk ====
Et kontor for bestyrelse av kommunens leiegårder (Leiegårdskontoret) ble opprettet 1898. I 1902 stod det første kommunale boligkompleks ferdig ([[Åkebergveien]] 50). 1911 etablerte kommunen et boligtilsyn, senere kalt Boligrådet, på fem medlemmer, og i 1914 ble det etablert et kommunalt bolig- og byggekontor, fra 1918 organisert som Boligdirektørens kontor, som skulle planlegge boligbyggingen. Under den første verdenskrig opererte kommunen også som entreprenør og kjøpte i denne sammenheng [[Hovin teglverk|Hovin Teglverk]]. Senere ble det opprettet kommunalt rørleggerverksted og egne verksteder for blikkenslager-, maler- og snekkerarbeider. Kommunen kjøpte også Skedsmo sandtak (1919), opprettet Materialdirektørens kontor og kjøpte flere trelastbruk.

Det meste ble nedlagt igjen i 1920-årene, da boligbyggingen sank. Men 1929 ble det tatt et nytt initiativ til kommunal boligbygging av byarkitekten; et boligselskap som satte i gang ny boligbygging, med kommunale garantier og kommunal aksjekapital. Samme år ble Oslo Bolig- og Sparelag ([[OBOS]]) stiftet. Fra 1934 ble den kommunale boligbygging nedlagt.

Før krigsutbruddet i 1940 forvaltet kommunen, gjennom Oslo kommunale leiegårder, mellom 9000 og 10 000 boliger. Leiegårdskontoret ble 1964 omdannet til Boligsjefens kontor, administrativt underlagt boligrådmannen. Boligsjefen fikk til oppgave å organisere boligbygging på en del av de nye, store arealene i Østre Aker og tildele boligsøkere lån og garantier. Ved ny reorganisering i 1979 gikk Boligsjefens kontor inn i Boligetaten, fra 1990 Etat for eiendom og utbygging, som 1998 skiftet navn til Bolig- og eiendomsetaten. I 1995 ble den kommunale nemnda [[Husleienemnda]] lagt unnder denne etaten. Etaten ble 2001 delt i Boligvirkemiddeletaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. 

Se også [[Boligbygg Oslo KF]].

[[Category:Kommunale etater]]