Vis kilden til Bjerke (bydel)

'''Bjerke''', administrativ bydel i Groruddalen (Ytre by øst), mellom Bydel Alna i Ulvensplitten (E 6) og Hovedbanen i henholdsvis sør og sørøst og skoggrensen mot Lillomarka i nord. Bydelen grenser i sørvest til bydel Grünerløkka i Ring 3 og i nordvest til bydel Nordre Aker i Trondheimsveien/kraftledningen som går nordøstover fra Aker universitetssykehus. I øst grenser bydelen mot bydel Grorud ved Rødtvedt stasjon på T-banen.

Bjerke fikk sine nåværende grenser ved opprettelsen av bydelsforvaltningene i 1988; den er således en av de i alt fire bydelene i Oslo som ikke fikk grenseendringer ved bydelsreformen i 2004. Bydelen har et areal på 7722 daa (7,7 km2) og 27 632 innbyggere (2010).

''Navn og logo''. Bjerke har navn etter gården Bjerke som ble fradelt Refstad 1880; navnet ble etter åpningen av Bjerke Travbane i 1928 etter hvert også brukt som strøksnavn og ble ved innføringen av bydelsforvaltningen i 1988 navnet på bydelen. Navnet er dannet av trenavnet bjerk, og bydelen har i sin bydelslogo en bjerk som med sin krone dekker en bymessig bebyggelse. Bjerke fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 9.

''Bebyggelse''. Som i de øvrige bydelene i Groruddalen er arealbruken i dalbunnen dominert av næringsformål (industri, lager, forretningsdrift, samferdselsformål, mv.), først og fremst omkring og sør for Østre Aker vei (Rv. 163). Arbeidsplassområder av betydning finner en ellers ved Sinsenkrysset lengst i vest (Aker sykehus), på Bredtvet lengst i øst (Bredtveit fengsel og sikringsanstalt, samt en rekke offentlige institusjoner), og nord for Sletteløkka (Krigsskolen for Hæren i Linderud leir). Bjerke har relativt sett mange arbeidsplasser. Utenom Alna har ingen av bydelene i Ytre by øst og sør flere arbeidsplasser.

Nord for næringsarealene i dalbunnen strekker boligområder seg oppover mot skoggrensen mot Lillomarka. Den består dels av eldre småhusområder i vest (Årvoll, Løren og Risløkka), dels av drabantbybebyggelse lenger øst (Tonsenhagen, Refstad, Linderud, Sletteløkka og Veitvet), vesentlig fra 1950- og 1960-tallet. Det pågikk 2009/10 betydelig boligbygging på tidligere næringsarealer på Løren.

''Befolkningsforhold''. Bjerke er Oslos nest minste bydel etter folketall; bare Grorud er mindre. Med en befolkningstetthet på 3,48 innbyggere per dekar (2009) ligger Bjerke på linje med gjennomsnittet for Groruddalen (3,50), men noe høyere enn Ytre by som helhet (3,01 ekskl. Marka). Bjerke har siden 1990-tallet hatt den sterkeste befolkningsveksten blant bydelene i Groruddalen, i tiårsperioden 2000–10 økte folkemengden med 21,1 prosent mot 11,9 prosent for Groruddalen og 15,6 prosent for byen som helhet. Dette har først og fremst sammenheng med en økende boligbygging fra århundreskiftet i bl.a. tidligere næringsområder ved Ring 3 lengst vest i bydelen. 

Andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) har som ellers i Groruddalen økt betydelig siden 1990-tallet, og andelen utgjorde 2009 36,1 %, hvorav 30,3 % fra ikke-vestlige land. Oslo som helhet hadde til sammenligning innvandrerandeler på henholdsvis 26,4 prosent i alt og 19,5 prosent fra ikke-vestlige land.

''Samferdsel''. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen Vestli–Stortinget–Storo (Grorudbanen), som betjener alle de større boligområdene sentralt i bydelen. Langs bydelsgrensen i sørøst går Hovedbanen med en stasjon på lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Oslo S–Asker (Alna). De nordvestre delene av bydelen har bussforbindelse med Sentrum via Trondheimsveien (Tonsenhagen–Voksen skog, Tonsenhagen–Vippetangen og Grorud–Snarøya).

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er Trondheimsveien (Rv. 4), som går gjennom bydelen i nord, og Østre Aker vei (Rv. 163) parallelt med denne i sør. Langs bydelsgrensen i sør går E 6 (Ulvensplitten). Viktige tverrforbindelser er foruten Ring 3 langs bydelens vestgrense Nedre Kalbakkvei langs bydelsgrensen i øst. Sentralt gjennom bydelen fører Refstadveien/Brobekkveien fra Trondheimsveien til Strømsveien og E 6.

''Senterdannelser mv.'' Bydelsadministrasjonen ligger i Linderud senter. Forretnings- og servicesentre ellers på Økern og Veitvet, alle de tre sentrene ved T-banestasjoner. Norges første travbane med totalisatorspill (1928) ligger sentralt i bydelen. Bredtveit fengsel og sikringsanstalt, som ligger lengst øst i bydelen, er landets sentrale kvinnefengsel.	   GTh