Vis kilden til Universitetsgata

Sentrum, fra St. Olavs plass til Karl Johans gate. Oppkalt 1852 etter Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), som flyttet inn i sine nye lokaler ved Karl Johans gate 1851. Frem til 1992 var Universitetsgata navn på strekningen helt frem til Fridtjof Nansens plass; den nedre del fikk da navnet Roald Amundsens gate. 

Bygninger m.m.: 2.  Administrasjonsbygning oppført for Teledirektoratet 1962, høyblokk i 14 etasjer og lavblokk (ark. Nils Holter). Lavblokken tilbygd 1971 mot St. Olavs plass. Nå ulike firmaer. – 6.  [[Akers gymnasium]]. – 7.  Postmodernistisk forretningsgård oppført 1985 (ark. Bjørn Werenskiold og Dag Hovland, HolteProsjekt a.s.). – 10.  Leiegård oppført 1881 (ark. H. H. Lenschow) i nyrenessanse. Fasaden fredet 1998. I 1999 ble bakre del revet for å oppføre et nybygg bak den gamle fasaden. – 11.  Savoy Hotel, oppført 1916 i nybarokk for Elektrisitets-Aktieselskapet Watt (ark. Rudolf Jacobsen). Selskapet hadde lokaler her, i det som den gang ble kalt Watt-gården, til 1925, da det flyttet til nye lokaler i Karl Johans gate 14. – 13.  [[Nasjonalgalleriet]]. – 14.  Oppført 1876 av H. H. Lenschow. Velbevart fasade i nyrenessansestil. Stall i bakgården oppført 1885, ombygd til kontorer 1954 (ark. A. Arneberg). – 16.  [[Gyldendal Norsk Forlag]]s tidligere adresse og hovedinngang, der det var en stor bronsedør. I huset som lå bak fasaden tidligere, var Gyldendals gamle forlagslokaler med bl.a. direktør Harald Griegs store kontor. Huset var oppført 1870 (ark. Hans Kaas). Etter rivingen av innmaten og byggingen av nytt kontorbygg innenfor de gamle ytterveggene, ble bronsedøren flyttet til inngangen fra Sehesteds plass. – 20.  Treetasjes bygård oppført 1864 av og for byggmester Hans Kaas. Norske Studenters Kristelige Forbund, stiftet 1899 som en sammenslutning av flere studentforeninger, overtok gården 1911. – 22–24. Her har Norli bokhandel holdt til siden 1890, ombygd 1983. – 26.  Det [[Norske Studentersamfund]]s bygning 1860–1918, oppført 1869–71 (ark. Victor E. Langlet). Festsalen var ferdig innredet til Universitetets 50-årsjubileum 1861. Deichmanske bibliotek hadde lokaler i loftetasjen 1879–94. Etter at bygningen ble solgt i 1918, ble den om- og påbygd. Den har siden bl.a. rommet teateret [[Mayol]] 1921–25, samt restaurant Humlen, grunnlagt 1932 i fire hele etasjer med dansesal, selskapslokaler og samlingssted for Oslo bridgeklubber. Under den annen verdenskrig ble restauranten drevet av tyskerne (1941–45) under navnet Löwenbräu. Senere har restauranten hett Ribo, Humla og Barock. I 1970-årene nattklubben Downtown, senere Dizzie showteater.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Akers gymnasium]], [[Gyldendal Norsk Forlag]], [[Mayol]], [[Nasjonalgalleriet]], [[Norske Studentersamfund]]