Vis kilden til Oslo Lysverker

Sommerrogata 1, tidligere kommunalt energiselskap som sørget for produksjon, overføring, fordeling og salg av elektrisk kraft og fjernvarme. Bedriften hadde monopol på leveranser til Oslo, og bystyret fastsatte prisene. Oslo Lysverker ble i 1991 omdannet til et kommunalt aksjeselskap under navnet Oslo Energi AS, som i 1996 ble omorganisert og oppdelt i flere datterselskaper. Kraftoverføringsnettet og fjernvarmevirksomheten (Viken Energinett) og kraftomsetningen (Oslo Energi) ble senere overtatt av [[Hafslund]], mens den gjenværende kraftproduksjonen i 2001 fikk navnet [[E-CO Energi]] AS. Oslo Lysverker er fremdeles et heleid datterselskap under E-CO (ingen ansatte), som bl.a. forvalter E-COs eierskap i Hammeren kraftverk og 25 % eierandel i kraftselskapet Opplandskraft i Lillehammer. 

Historikk. Forløperene til Oslo Lysverker var Christiania Gasværk ([[E-CO Energi]]) og Christiania Elektricitetsværk, som ble stiftet 12. desember 1892, da 11 elektriske lysbuelamper tatt i bruk langs Karl Johans gate. Strømmen ble levert fra en kullfyrt dampdrevet kraftstasjon i Rosenkrantz’ gate 14. Den første vannkraftstasjonen ble bygd ved Hammeren i Maridalen i 1900. Den baserte seg på vannfallet fra Skjærsjøen til Maridalsvannet. I 1915 hadde alle bydeler i det gamle Kristiania (indre byområde) fått elektrisk strøm, men kull, koks og ved dominerte likevel byens energiforsyning til etter første verdenskrig, da elektrisk energi begynte å spille en større rolle. Elektrisitetsverket og gassverket ble i 1921 slått sammen til Kristiania Gas- og Elektricitetsverker, som i 1930 skiftet navn til Oslo Lysverker. Byens siste gasslykt (i Parkveien) ble tatt ned i 1929. I forbindelse med kommunesammenslutningen mellom Aker og Oslo i 1948 overtok Oslo Lysverker [[Aker Elektrisitetsverk]].

I løpet av første halvdel av 1900-tallet kjøpte Oslo Lysverker en rekke kraftrettigheter for å kunne dekke kommunens langsiktige kraftbehov. Vannkraftutbyggingen foregikk kontinuerlig, avbrutt av den annen verdenskrig, men ikke før etter 1960 klarte Oslo Lysverker å dekke etterspørselen uten restriksjoner. Solbergfoss kraftanlegg i Glomma ble satt i drift i 1924, senere kom utbyggingen av bl.a. Holselva i Buskerud (fra 1949), produksjonsanlegg i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Rendalen, samt utbygging av Hemsila i Hemsedal (1959) og Usta-Nes i Hallingdalselva (1967). Oslo Lysverkers siste store vannkraftutbygging fant sted i Aurlandsdalen fra 1969.

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Aker Elektrisitetsverk]], [[E-CO Energi]], [[Hafslund]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Aker Elektrisitetsverk]], [[E-CO Energi]], [[Hafslund]], [[Oslo Energi]]