Vis kilden til Elver

I alt åtte elver kan regnes som Oslos «byelver» i den forstand at de har munning i Oslo eller på grensen til en nabokommune og er av en viss størrelse. Disse er fra vest: Lysakerelva på grensen til Bærum, som renner mellom Bogstadvannet og fjorden og har munning ved Lysaker, Mærradalsbekken som munner i Bestumkilen ved Maritim, Hoffselva, som dannes ved bekkemøtet mellom Makrellbekken og Holmenbekken på Smestad og munner ut i bunnen av Bestumkilen ved Skøyen, Frognerelva som dannes ved bekkemøtet mellom Risbekken og Sognsvannsbekken og renner gjennom Frognerparken til bunnen av Frognerkilen, Akerselva mellom Maridalsvannet og Bjørvika, Alna som renner gjennom Groruddalen mellom Alnsjøen og Bjørvika (fra 1922 går den i tunnel fra Kværner til munning i Bunnefjorden ved Kongshavn), Ljanselva fra Skraperudtjern til Fiskevollbukta i Bunnefjorden og endelig Gjersjøelva mellom Gjersjøen i Oppegård og Bunnefjorden; den nederste delen av denne danner grensen mellom Oslo og Oppegård. – Se egne artikler om elvene på alfabetisk plass i leksikonet.

Av andre større elver/vassdrag i Oslo har to utløp i Oslofjorden utenfor kommunens grenser, begge lengst sørøst i kommunen. Dette gjelder Ellingsrudelva som løper nordover på grensen til Lørenskog og så bøyer østover til Nitelva/Glomma, og Mossevassdraget som har sine øverste kilder i søndre del av Østmarka og renner gjennom Ski og Enebakk til Vansjø og Moss.

Tidligere ble også Hovinbekken regnet som en av Oslos «byelver», men etter at den pga. landhevningen og regulering av bekkeløpet har fått et endret løp og er ført til Akerselva, like før dennes munning i Bjørvika, regnes den ikke lenger som et selvstendig vassdrag.

Tidligere gikk alle avløp urenset ut i elvene, som etter hvert ble sterkt forurenset. Fra 1970-årene har rensetiltak og fjerning av forurensingskilder bidratt til vesentlig bedret vannkvalitet.

Opprinnelig var den samlede bekke- og elvestrekning i Oslos byggesone i alt 300 km. I dag er vannet forsvunnet fra ¾ av denne strekning ved at småbekker er gravd ned i rør. Også større bekker som Bisletbekken, Tøyenbekken, Tåsenbekken, Akersbekken og Torshovbekken er blant dem som har forsvunnet.

Bystyret vedtok 1998 at en del småbekker og elvestrekninger skal graves opp i årene som kommer. En større del av overflatevannet vil igjen finne sin vei til småbekker og dammer, og det økologiske mangfold vil bli bedre ivaretatt bl.a. ved at kantvegetasjonen langs elver og bekker vil bli vernet. «Byens blågrønne infrastruktur» er blitt et sentralt planleggingsbegrep.

Frivillige arbeidsgrupper for hvert vassdrag samlet seg i 1999 i Oslo Elveforum, som samarbeider med kommunens etater for å informere om og bidra til å verne og rehabilitere vassdragene.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Hovinbekken]]