Vis kilden til Frogner skole

[[Fil:Hartvig Nissens skole B.jpg|miniatyr|500x500pk|''Frogner skoles tidligere bygning, nå en del av Hartvig Nissens skole, fotografert i 2007. - Foto Mahlum / Public Domain'']]
'''Frogner skole,''' tidligere skole i [[Niels Juels gate]] 52, grunnlagt som [[Gjertsens Skole]], opprinnelig en gutteskole som lå ved [[St. Olavs plass]]. Skolen flyttet inn i sin nye bygning i Niels Juels gate, bygd for 300 elever, i 1899  (ark. Ove Ekman). Navnet på skolen ble endret året etter til ''Frogner høiere almenskole''. Fra 1900 til 1919, da skolen ble solgt til kommunen, var Theodor Prebensen (1860–1934) skolens bestyrer, han er blitt kalt skolens annen grunnlegger. Han ledet skolen gjennom vanskelige økonomiske år. I 1903 fikk han overtatt Nissens pikeskole, slik at de to skolene fikk felles økonomisk ledelse, men fortsatte som selvstendige pedagogiske institusjoner. Ved denne overtagelsen kunne det innføres søskenmoderasjon mellom de to skolene, noe som førte til en bedret økonomi. Fra rundt 1905 ble stadig flere piker tatt opp som elever på gymnaset, og i 1908 fikk man bygd en ny bygning for forskolen i [[President Harbitz’ gate|President Harbitz' gate]] 3 (nå 13), slik at skolen da disponerte 40 klasserom. Som de andre private skolene kom skolen i økonomiske vanskeligheter under den første verdenskrig, og ble overtatt av kommunen 1919. Skolen endret senere navn til ''Frogner Realskole og Gymnas''.  

Under krigen ble skolen rekvirert av tyskerne 4. mai 1940, og elevene måtte møte på [[Foss videregående skole|Foss skole]] 7. mai. Sommeren 1940 var skolebygningen omgjort til tysk kaserne, til å begynne med for ''Stabsnachrichtenkompanie I/50'', i 1944 var ''Wachkompanie Luftnachrichten Regiment 5'' forlagt her. Skolen ble brukt som kaserne helt frem til frigjøringen, da ble den ble tatt i bruk til innkvartering av britiske tropper. Den ble endelig frigitt 3. desember 1945.

Skolen ble nedlagt 1970, og bygningen ble overtatt av, og er nå en del av, [[Hartvig Nissens skole]]. 

Frogner skoles Gymnassamfunn het «De unges forbund», dette var stiftet på ''Latinskolen for eldre elever'' i 1867, en skole overtatt av Gjertsens skole i 1869. Russemerket var et spørsmålstegn, senere overtatt av [[Ulsrud videregående skole]], som brukte det i noen år, da russen fremdeles brukte slike merker.  

==== Kjente elever ====

Blant skolens kjente elever kan nevnes: Riksprogramsjef i NRK og professor i nynorsk litteratur og språk Olav Midttun, sjefredaktør i Morgenbladet Jens Olaf Gjerløw, barnelege, forfatter og dramatiker Alex Brinchmann, forretningsmann og eier av firmaet Brødrene Dobloug Ingar Dobloug, sosialøkonomen Wilhelm Keihau, økonomiprofessor og forfatter av økonomisk-geografiske bøker Anton Mohr, fredsforkjemper og motstandskvinne under krigen Sigrid Helliesen Lund, zoolog, eksperimentalpsykolog og opphavsmannen til "hakkeloven" Thorleif Schjelderup-Ebbe, ingeniør og entreprenør Ragnar Evensen, høyesterettsadvokat Johan B. Hjort, psykolog og filosof Ingjald Nissen, skuespiller Einar Sissener,  keramikeren Nora Gulbrandsen, redaktør av tidsskriftet ''Farmand'', Trygve J. B. Hoff, generalmajor Reidar Holtermann, skipsreder Leif Høegh, politiker (Ap) og FNs første generalsekretær Trygve Lie,  LO-advokat Viggo Hansteen, arkitekt Per Nordan, professor i slaviske språk Christian Stang, Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkaas, forfatteren Johan Borgen,  nobelprisvinneren i kjemi 1968, Lars Onsager, 

  [[Kategori:Tidligere skoler]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]