Vis kilden til Professor Dahls gate

[[Fil:Professor Dahls gate 33 inngangene.jpg|miniatyr|600x600pk|Nr. 33. Foto: Helge Høifødt]]
'''Professor Dahls gate''', [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]–[[Frogner (strøk)|Frogner,]] [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Bogstadveien]] til [[Kirkeveien]]. Oppkalt 1879 etter maleren, professor Johan Christian Dahl (1788–1857). Gaten var tidligere den øvre delen av [[Hegdehaugsveien|Hegdehaugsveien,]] opprinnelig en gammel bygdevei som slynget seg over haugene mellom [[Pilestredet]] ([[Underhaugsveien]]) og Frogner. Mange av husene ble bygd i perioden 1860–80. – Før byutvidelsen 1878 ble navnet også brukt om nåværende [[Ole Vigs gate]]. Ved hjørnet av Professor Dahls gate og [[Industrigata]] lå tidligere løkken [[Groggen]].

''Bygninger m.m.:'' 

'''10.''' Her var 1882–1926 [[Frøknerne Platous Forskole for gutter]], der bl.a. Johan Borgen var elev. Skolen som ble drevet av søstrene Anna (1858–1935) og Inga (1854–1925) Platou, hadde lokaler i to rom i første etasje. 

'''17.''' En toetasjes bygning med mansardetasje og  6 leiligheter beliggende i en stor hage mot gaten. Huset som ble oppført her på midten av 1800-tallet, var opprinnelig et laftet tømmerhus, flyttet hit til den daværende Urianienborgskogen fra Tomb gård i Råde Østfold og brukt som sommerhus. Huset er senere om- og tilbygd flere ganger. I 1860-årene fikk huset to fløyer mot hagen samt fire verandaer, disse ble innglasset i 1880-årene. Huset ble i 1903 overtatt av Ole Reitan (1870 -1931) og hans kone Olivia Jensine (1867-1958). De var begge medlemmer av Teosofisk Samfunn fra 1890-årene av, og ble blant de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. I 1913, da Steiner brøt med teosofene og danne Antroposofisk Selskap, fulgte de ham over i det nye selskapet. Steiner besøkte Norge og Kristiania en rekke ganger, og bodde ofte hos Reitans, første gang i 1909. Blant beboerne i disse årene var det mange teosofer/antroposofer, bl.a. forfatterinnen Ingeborg Møller (1878-1964). I 1914 brant loftsetasjen, og mansardetasjen ble deretter bygd. 

'''18.''' Bygård bygd av dronning Sonjas bror Haakon Haraldsen, som innredet toppetasjen for moren Dagny Haraldsen. Prinsesse Märtha Louise bodde her i mange år, etter at hun flyttet til Bærum 2004, ble leiligheten ombygd for dronning Sonja.

'''21.''' Bygård oppført 1894 (ark. Kristen Rivertz) på hjørnet av [[Majorstuveien]]. Karakteristisk bygård med stilelementer av nyrenessanse og barokk. Her var Melings pensjonat i 1930-årene. 

'''24 c-k'''. Tidlig eksempel på rekkehus, åtte enheter oppført 1928 (ark. N. Beer).

'''26'''. «Hamna,» løkke anlagt av professor Ludvig Kristensen Daa (1809–77). Toetasjes løkkehus i panelt tømmer fra ca. 1860, med endringer 1898 av Halfdan Berle. Tilbygg, ny fasade og innvendige endringer i 1917 ved Henrik Bull. Her var det tidligere ungdomsklubb, nå barnehage. 

'''27.'''  «Fjeldhøi», sveitservilla bygd rundt 1860, solgt 1864 av skomaker Christoffer Hansen til enkefru Ambrosia Blytt (1822–1900), enke etter professor Matthias Blytt (1789–1862) og mor til professor Axel Blytt (1843–98), både far og sønn var kjente botanikere. 

'''29'''. «Fridheim,» sveitservilla fra 1870-årene, bygd for Thorvald O. Boeck (1835–1901). Han hadde sin tids største private boksamling (over 30 000 bind), som 1899 ble skjenket til Videnskabernes Selskab i Trondheim. Ominnredet til barnehage 1992, også nybygg fra 1996. 

'''30'''. [[Steinerhøyskolen]], tidligere [[Berles skole]]. Skolebygning fra 1897 (ark. Halfdan Berle). 

'''31.''' Bolighus i panelt tømmer trolig fra 1868, ominnredet 1896 bl.a. med sentralvarme for advokat Emil O. Roll (1864–1934) . På ny ominnredet til tomannsbolig 1930 (ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland, restaurert 1994. 

'''31b–d, 33.''' Karakteristiske buede boligblokker i funkis (1931, ark. F. Reppen). 29 treroms leiligheter, samt sju enheter med bolig i to etasjer. Arkitekten bodde selv i leiligheten med buet karnapp. 

'''32.''' M. E. Langaards løkke [[Rolighed (løkke) Frogner|Rolighed]].

'''36.''' ''Hegdehaugen barnehage'' (grunnlagt som Hegdehaugens Asyl 1872) har holdt til her siden 1886. Bygningen ble oppført som skole for Frogner skoledistrikt i Aker ca. 1860, og ble brukt som folkeskole til [[Uranienborg skole]] stod ferdig. 

'''37.''' Sveitservilla oppført 1878 for Mathias Johannessen og Hans Nilsen med rikt utstyrt verandaparti, svært lik nr. 27. Huset unngikk riving i mange år ved å ligge på regulert gategrunn i den aldri opparbeidede [[Frits Thaulows gate]]. Glasstilbygg oppført 1984 (ark. Telje–Torp–Aasen), senere kontorer. 

'''42.''' Murvilla fra 1926, oppført for salg samme år av arkitekt Th. Bjørnstad. 

'''43.''' Fireetasjes leiegård fra 1896 (ark. Olaf Boye, som også tegnet nabobygningen [[Neuberggata]] 1). Blant gårdens første leieboere var Aksel Arstal (1855–1940), skolemann, dosent i politisk geografi og forfatter av det første [[Oslo Byleksikon|Oslo byleksikon]] 1938. 

'''44.''' [[Sognshaug (løkke)|Sognshaug]]. I et funkishus mot gaten hadde Henrik Sørensen atelier fra begynnelsen av 1930-årene til 1939. 

'''46.''' Villa for arkitekt Georg Eliassen (1880–1964) fra 1920, tegnet av Andr. H. Bjercke og G. Eliassen; Sundts premie 1920. Ny villa mot gaten oppført 1956 av og for Trond Eliassen.

'''48.''' Dette var adressen til løkken [[Fuglehaug (løkke)|Fuglehaug]]. 

Tidligere '''49,''' nå [[Jacob Aalls gate]] 1, en seksetasjes boligblokk med 40 leiligheter ferdigstilt i 1943. Her lå tidligere to villaer med adresse til hver sin gate. Da blokken var ferdig, ble den rekvirert og brukt av Det tyske Røde Kors som hospital'''.'''  

'''53.''' En treetasjes boligblokk fra 1936 ved hjørnet av [[Kirkeveien]]. I første etasje i oppgang A bodde juristen og hjemmefrontmannen Jens Christian Hauge og hans kone Lillann. Fra 1943 var Hauge Milorgs øverste leder.

[[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]