Vis kilden til Grønlandsleiret

'''Grønlandsleiret,''' [[Grønland (strøk)|Grønland,]] [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo,]] fra [[Tøyenbekken (gate)|Tøyenbekken]] til [[Schweigaards gate]], også kalt ''Leret''. Dette var en gammel veiforbindelse mellom Christiania og Oslo ([[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]), den vestre delen ble kalt ''Gammel-leret'', den østre ''Ny-leret''. Grønlandsleiret stammer fra før byutvidelsen 1857. Den sumpige veien ble på 1800-tallet steinsatt med de siste steinrester fra [[Sankt Hallvardkatedralen]].

''Bygninger m.m.:''  

'''3.''' En treetasjes gård, opprinnelig oppført som boliggård i to etasjer i 1879, senere om- og påbygd. I 1930-årene var det i første etasje en bokhandel og en kjøkkenutstyrsforretning. Bokhandelen var ''Thorleif Foss Bokhandel''. Den var etablert av Thorleif Foss (1894–1979) i Tøyengata 2 i 1925. I 1932 trengte bokhandelen større lokaler, og flyttet hit hvor den i tillgg til bøker også solgte papirvarer og fotografier. Sønnen Arne Foss (1921–76) fikk prokura i 1950).  

'''6.''' En femetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet. I en leilighet i fjerde etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Meyer Fischel Dickman (f. 1881). Han hadde vært gift med Betty (f. Mehlin 1891–1939). Han hadde fire barn: Herman David (f. 1910) som var kontormann og Elsa (f. 1918) som var kontordame, de var begge ugift og bodde sammen med faren. De to sønnene Rolle (f. 1912) som var skredder og Sigurd (f. 1915) som var bilmekaniker, var begge gift og bodde i [[Damstredet]] 2. Sammen med de to sønnene Herman David og Sigurd ble Meyer Dickman deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Sønnene døde året etter, Herman 16. januar, Sigurd 15. februar. I fortauet er det satt ned to [[snublesteiner]] til minne om Meyer og Herman David Dickman. Elsa kom seg over til Sverige. Det gjorde også Rolle, som satt internert i Berg fangeleir til 1944. Han var gift med en ikke-jødisk kvinne og hadde svensk mor, derfor ble han ikke sendt til Auschwitz. I Sverige ble han gjenforent med sin kone Johanne og deres sønn Terje (f. i mai 1943). Elsa Dickman skrev i 1946 romanen ''Korsveien'' om jødeforfølgelsene.

'''13.''' Toetasjes murgård oppført ca. 1858. Fra tiden omkring den første verdenskrig har det vært drevet begravelsesbyrå i gården. Marius Jacobsen etablerte her firmaet Ligkistebureauet med likkistefabrikk i annen etasje. Fra 1920 har firmaet vært videreført som [[M. Jacobsens Eftf. AS]].

'''15.''' [[Olympen]] Restaurant. 

'''17.''' Her lå frem til 2009 den kjente brune kafeen og konsertstedet «Ivars kro», som da flyttet til [[Grønland (gate)|Grønland]] 14.

'''20.''' En tidligere gård ved hjørnet av [[Platous gate]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske familien Moritz. Enkefru Rakel Moritz (f. Reman 1878) hadde vært gift med Isak Moritz (d. 1929). De hadde fire barn: Sara Tora (f. 1904) som drev en frukt- og tobakkforretning i Grønlandsleiret 73, Aksel (f. 1906) som var gift og hadde to sønner og bodde i [[Calmeyers gate]] 15, Ester Dora (f. 1909) som var hushjelp og Ben Abraham (f. 1911) som var musiker. Sammen med døtrene Sara Tora, Ester Dora, og sønnen Ben Abraham ble hun deportert med ''Donau'' 26. novemmber 1942. Hun og døtrene ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Ben døde 13. januar 1943. Fire [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de drepte. Også sønnen Aksel, hans kone Sonja Ester (f. Reman 1911) og deres to sønner som bodde i [[Calmeyers gate|Calmeyer]]<nowiki/>s gate 15, ble deportert med ''Donau'' og drept i Auschwitz.  

'''23.''' «Smedsrudgården», oppført 1896 (ark. Ivar Cock) for pølsemakerbrødrene Halvor og Søren Smedsrud. Pølsemaker Jens Evensen (1877–1957) drev pølsefabrikk og kjøttforretning her fra 1922, før de solgte virksomheten til [[NorgesGruppen]]. Plassen på hjørnet ved [[Margit Hansens gate]] fikk 2006 navnet [[Jens Evensens plass]].   

'''25.''' En syvetasjes forretningsgård fra 1932, «Holtangården» (ark. Kristofer Lange), ved hjørnet av [[Platous gate]]. Rekvirert av tyskerne under krigen, frigitt for tilbakeføring til eierne i midten av juni 1945. I gården var det opprinnelig bensinstasjon i første etasje på hjørnet mot Platous gate, og i kjelleren var det garasje. I andre etasje hadde Norsk Glødelampefabrikk Norma A/S (senere Luma) fabrikk og kontorer. Fabrikken flyttet til [[Ensjøveien]] i 1956. Den 5. september 1960 åpnet ''Jens Evensen'' her landets første supermarked for matvarer, gården, som også var eid av firmaet ''Jens Evensen'', ble da kalt «Jens Evensen-gården». Fra 1975 hadde den hemmelige militære organisasjonen Stay behind sitt fredskontor i tredje og deler av fjerde etasje her. 

'''26.''' På denne adressen lå tidligere ''Kristiania Østre Arbeidersamfunn''. Her ble [[Oslo Kommunistiske Parti|Norges kommunistiske parti]] stiftet i november 1923. Huset ble revet i forbindelse [[Enerhaugen|Enerhaug-saneringen]] og forlengelsen av [[Åkebergveien]] mellom [[Borggata]] og Grønlandsleiret. 

'''28'''. Panelt tømmerhus i to etasjer, bygd ca. 1812, restaurert for J. W. Cappelens pianoavdeling i 1950-årene, (ark. Bernt Heiberg), overtatt av kommunen ca. 1960. 
[[Fil:Blått skilt Thrane.jpg|miniatyr|633x633pk|''Gro Røde fra Oslo Museum dro i snora da blått skilt over Josephine Thrane ble avduket i Grønlandsleiret 30. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]
'''30.''' Liten leiegård påbygd til to etasjer 1871 for en kolonial- og brennevinshandel. Gården er nå eid av kommunen. Her bodde Josephine Thrane (1820–62) mens mannen Marcus satt fengslet i [[Botsfengselet]] 1851–58. Her fødte hun sitt femte barn, hun smuglet brev og artikler ut og inn til mannen i fengselet, og her redigerte hun Arbeider-Foreningernes blad frem til 1856. Hun fikk tuberkulose i 1857, og var svært syk da mannen slapp ut av fengselet og døde bare 42 år gammel. Et [[blå skilt|blått skilt]] er satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] her til minne om henne. 

'''31.''' Her holder Buddhistforbundet til. Her er også [[Rinzai Zensenter]]. 

'''32'''. [[Grønland brannstasjon]], tidligere brannstasjon (1866–1992). Mellom brannstasjonen og kirken går [[Enerhaugkleiva]] oppover mot Åkebergveien. Før Enerhaugsaneringen gikk den videre til [[Enerhaugplassen]].  

'''34.''' [[Grønland kirke]]  

'''39.''' Kontorbygg fra 1953 (ark. Berner og Bernhoff Evensen). Fra da huset var nytt og flere tiår fremover hadde Norges kommunistiske parti partikontor og redaksjonslokaler for partiavisen ''Friheten'' her. Fra 2006 har Fattighuset, en organisasjon som ved hjelp av egeninnsats og gjensidig hjelp søker å bedre forholdene for vanskeligstilte, lokaler her. 

'''41.''' [[Grønland menighetshus]], oppført 1913 i nordisk nybarokk med jugendinnslag (ark. Ove Ekman).

'''44.''' Oslo politidistrikt ([[Politihuset]]) og [[Botsfengselet]], i [[Grønlands park]] som går langs gaten.

'''47.''' En seksetasjes leiegård fra 1936 ved hjørnet av [[Hollendergata]]. I en leilighet i første etasje i oppgang '''b''' bodde i de første krigsårene jødiske David Libowitz, (f. 1886). Han var frukthandler, enkemann etter Debora (f. 1894) og hadde tre barn: Karl (f. 1907) som var ekspeditør, gift og bodde i [[Maridalsveien]] 11, Abraham (f. 1909) som var selger, gift, hadde en datter og bodde i [[Gøteborggata]] 3 og Marie (f. 1911) gift Hurwitz, hadde en sønn Benno (f. 1932) og bodde i [[Jens Bjelkes gate]] 62. David Libowitz ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned til minne om ham. Også datteren Marie, hennes mann Salomon og ti år gamle sønn ble deportert og drept i Auschwitz. Karl og Abraham som begge var gift med ikke-jødiske kvinner, ble ikke deportert.

I en leilighet i fjerde etasje i samme oppgang bodde frem til rundt 1940 jødiske Markus Moses Hurwitz (f. 1899) som var tobakksarbeider hos M. Glott og var gift med Therese (f. Gurwitz 1899)'''.''' De hadde to barn – Jenny (f. 1922) som var ekspeditrise og Fredrik (f. 1928) som var skoleelev. Markus og Theres Hurwitz ble separert og flyttet til henholdsvis [[Hegdehaugsveien]] 2 og [[Torggata]] 36. Therese og de to barna ble arrestert i leiligheten i Torggata og deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Alle tre ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Markus Hurwitz ble etter å ha sittet på Grini deportert med ''Gotenland'' 24. februar 1943 og døde i Auschwitz i mars dette året. Fire [[Snublesteiner]] til minne om Markus, Therese, Jenny og Fredrik Hurwitz er satt ned utenfor Hegdehaugsveien 2 og Torggata 36.

'''53.''' Hjørnebygning oppført 1895 for Kampens Methodist Menighed (ark. R. Haeselich), nå eid av [[Kirkens Bymisjon|Kirkens bymisjon]]. Leiegård med butikk i første etasje. Nabobygget, [[Hollendergata]] 8, er en liten kirkebygning, oppført samtidig for den samme menigheten.

'''73'''. En boligblokk oppført 2017 med syv etasjer i den ene delen, med næringslokaler på bakkeplan og fire etasjer med leiligheter over den brede portalen som fører inn mot bakgården. Leilighetene har balkonger mot bakgården. Her lå tidligere huset Munkeklostergaarden, reist på [[Nonneseter|Nonneseter klosters]] murer omkring 1760, revet 1968. 

  [[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Snublesteiner]]