Vis kilden til Blindernveien

'''Blindernveien,''' [[Blindern (strøk)|Blindern]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], fra [[Kirkeveien]] til Blindern stasjon. Veien gikk opprinnelig videre til [[Slemdalsveien]]; ved omlegging til T-banedrift på [[Sognsvannsbanen]] 1993 ble veien sperret ved den daværende Blindernveien stasjon (omdøpt til Blindern 1994) og den vestlige delen fikk navnet [[Rasmus Winderens vei]]. Blindernveien er et gammelt veinavn som ble offisielt i 1907, oppkalt etter [[Blindern gård|Blindern-gårdene]]. 

Bystyret vedtok 1993 å bygge en tunnel med tunnelpåhugg i bakken ovenfor krysset med [[Prestegårdsveien]] og i bakken ned mot Blindernveien stasjon, herfra skulle veien gå gjennom parken til [[Blindern Studenterhjem|Studenthjemmet]], over Sognsvannsbanen og opp [[Gaustadbekkdalen]] til [[Ring 3|Ringveien]]. Grunnet problemer i forbindelse med byggingen av de dype magasinene til det nye [[Universitetsbiblioteket]], ble det 1996 vedtatt å bygge en annen tunnel med påhugg nedenfor krysset ved Prestegårdsveien, under universitetsområdet, og det andre påhugget i Gaustadbekkdalen nordvest for [[Meteorologisk institutt]] og videre til Universitetskrysset. Grunnet sterke protester ble heller ikke denne tunnelen bygd.

''Bygninger m.m.:''  

'''2.'''  og '''4.'''  To elleve etasjes boligblokker oppført 1958–59 (ark. Sverre Poulssen); de ble kalt «Uni-kring», primært for ansatte ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og Kringkastingen. Før blokkene ble bygd lå det her en stor tømmervilla i dragestil, Villa Fridheim; her bodde dr. Anton Enger (1866–1922), og her hadde han privat praksis 1906–10, da han utvandret til USA. 

'''3–7.''' [[Knabben (løkke)|Knabben løkke]]. 

'''3.'''  Den gamle hovedbygningen på løkken Knabben, bygd for Carl Emil Petersen i slutten av 1850-årene. 1885 solgt til doktor Ludvig Flock. Eiendommen deretter utparsellert. Hovedbygningen og det nærmeste området ble rundt år 1900 overtatt av ''Bernhard L. Mathisens Barnehjem'' (åpnet 1901). Fra 1959 i kommunal eie, barnehjemmet flyttet til [[Dagmarbakken]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]] i 1962, nå ''Blindern rehabiliteringssenter''. 

I den tidligere hagen ligger ''Kirsebærjordet barnehage'', en kommunal avdelingsbarnehage med 55 plasser for barn fra 1–6 år. 

'''5.'''  Halvannen etasjes trevilla oppført for dr. Flock 1869 og kalt Høienhald. Senere bodde arkitekt Arne Eide (1881–1957) i arkitektfirmaet Morgenstierne og Eide her, noe E’en over døren og gavlfeltet mot veien er et minne om. I denne villaen bodde senere Sven Arntzen (1897–1976), som herfra ledet sitt hjemmefrontarbeid under krigen. Ombygd til kontorbruk 1980.

'''6.''' ''Blindern Studenthus'', hybelhus med 297 hybler oppført 2019–2021. Huset som ble oppført for [[Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus]], er utført i massivtre med fasader kledd med trespiler, og er et av landets høyeste trehus. Entreprenør Ove Skår, arkitekter Dyvik Arkitekter AS etter arkitektkonkurranse i 2014. Huset har en base på 5 etasjer og en høyhusdel på 12 etasjer, bruttoarealet er på 13 050 m². I tillegg til hyblene vil huset ha en barnehage og en dagligvarebutikk. Huset ble ferdigstilt våren 2021, og da kunne de første studentene flytte inn.

'''7.'''  Terrasseblokker oppført 1982–83 (ark. Bøhn og Søhoel).

'''8.''' Her lå tidligere [[Blindernveien skole]]. 

'''9.''' Den tidligere [[Jernbaneskolen]], som ligger i en skjæring opprinnelig utsprengt som ledd i den planlagte ringbanen rundt byen. Bygningen ble kjøpt av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] 1992 og huser nå Teologisk Fakultet. 

'''10.'''  Hovedbygningen på løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. 

'''19.'''  [[Blindern (gård)|Nedre Blindern]], Vestre Aker prestegård, nå bolig for biskopen i Oslo. 

'''31–37.'''  [[Universitetet i Oslo]]. 8. februar 1945 ble sjefen for Quislings statspoliti «generalmajor» Karl Marthinsen skutt og drept i her sin bil på vei til kontoret. Han var en forhatt mann som stod sentralt i aksjonene mot jødene og ledet en organisasjon, kjent for sin utstrakte bruk av tortur. Etter attentatet ble 37 nordmenn skutt som represalie. 

'''31.''' Dette var adressen til den tidligere [[Blindern gård|Øvre Blindern gård]].  

'''31.''' Kristine Bonnevies hus, Biologibygget på Blindern, oppført 1971 (ark. Rinnan og Tveten). Ved inngangen fra [[Moltke Moes vei]] står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Kristine Bonnevie (1872–1948), biolog og Norges første kvinnelige professor. 

'''41.'''  [[Blindern Studenterhjem]].

  [[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Blå skilt]]