Vis kilden til Aviser

'''Aviser.''' Det utgis (2021) åtte dagsaviser i Oslo: [[Aftenposten]], [[Dagbladet]], [[Dagens Næringsliv]], [[Dagsavisen]], [[Klassekampen]], [[Nationen]], [[Verdens Gang (nåværende)|VG]] og [[Vårt Land]]. Av disse er Dagens Næringsliv (grunnlagt 1890, nåværende navn fra 1987), Klassekampen (dagsavis fra 1977), Nationen (1897) og Vårt Land (1945) rene riksaviser som ikke har lokalt stoff. Dagbladet og VG var opprinnelig både riksaviser og lokalaviser på samme tid. Etter hvert utviklet VG seg til en ren riksavis, og Dagbladet har fulgt etter, slik at avisene nå fremstår som rene riksaviser. Aftenposten og Dagsavisen har bevart preget som både riks- og regionaviser. Alle avisene har nettutgaver.  

Aftenpostens aftennummer var den eneste lokalavisen som dekket hele byen til den gikk inn i 2012. Sommeren 1988 ble det gjort forsøk på å utgi en annen lokalavis, Osloavisen, men den måtte innstille etter få måneders drift. I det tidligere Aker kommer det fortsatt ut to abonnementslokalaviser, [[Akers Avis/Groruddalen]], og [[Nordstrands Blad]], den siste kommer også ut som gratisavis, og begge har nettaviser.

I slutten av 1990-årene dukket det opp to byomfattende gratisaviser, Avis 1 og [[Osloposten]], som begge kom ut to dager i uken og ble distribuert til husstandene, begge gikk inn 2002. Lokalavisene Oslo AS, et selskap eid av Edda Media, utgav fra 2006 12 lokalaviser med 6 tilhørende nettaviser og drev nettstedet dittOslo.no. De 12 avisene utkom ukentlig med et totalopplag på 286 000 (2010) som ble distribuert med Posten. I 2011 ble Edda Media solgt til Amedia, som i 2014 la ned alle dittOslo-avisene. Senere er det kommet flere nye lokalaviser på nett, bl.a. [[Vårt Oslo|VårtOslo]], ny versjon av Nordre Aker Budstikke, Sagene Avis og Akersposten. Amedia lanserte en ny lokalavis på nett i 2020, [[Avisa Oslo]].  

==== Historikk. ====
Den første trykte avis i Norge og i Christiania var [[Norske Intelligenz-Seddeler]], som kom med sitt første nummer 25. mai 1763. Fra 1830 utkom den daglig og ble kjøpt opp av [[Verdens Gang (tidligere avis)|Verdens Gang]] 1920. Blant de tidligste aviser i hovedstaden hørte også Budstikken (1808–14), organ for den norske regjeringskommisjon og for Det kgl. Selskab for Norges Vel, med Envold de Falsen som redaktør.

Det Norske Nationalblad (1815–21) ble byens organ for fri kritikk. 1. januar 1819 kom første nummer av Niels Wulfsbergs [[Morgenbladet]], som fra første stund spilte en aktiv og innflytelsesrik rolle både i norsk politikk og kulturliv. Gjennom store deler av 1900-tallet var Morgenbladet en ledende konservativ avis, men har hatt mange eierskifter og kommer fra 1993 ut som ukentlig kommentaravis. 

Av 1800-tallets avisflora kan videre nevnes Den Constitutionelle (1836–47), som ble innlemmet i den offisielle Det norske Rigstidende, videre Patrouillen (1824–32), Statsborgeren (1831–37) og [[Christiania-Posten]] (1848–64). Dietmar Meidells [[Aftenbladet]] startet som vittighetsbladet Krydseren 1849. En tid var Ole Richter medeier og Bjørnstjerne Bjørnson politisk redaktør. Bladet gikk inn 1881.

Boktrykker Chr. Schibsted lanserte 14. mai 1860 Christiania Adresseblad, som ved nyttår 186l tok navnet [[Aftenposten]]. Det var sønnen, Amandus Schibsted, som brakte avisen blant de ledende i norsk presse. I 1862 kom Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, senere kalt [[Morgenposten]] (med tilnavnet «Sværta»). Den ble meget populær med sin folkelige form, men gikk inn 1971. Verdens Gang (1868–1923) startet som et radikalt ukeblad. Ola Thommesen overtok redaksjonen i 1878 og gjorde avisen til en av de ledende i landet. Christian Krohg var en av medarbeiderne. Thommesen og de fleste medarbeiderne forlot avisen i 1910 og startet [[Tidens Tegn]] (1910–41) som utkonkurrerte Verdens Gang. I 1945 kom den nye [[Verdens Gang (nåværende)|Verdens Gang]] (VG), som fra 1970-årene hadde en voldsom opplagsøkning og ble Norges største avis. [[Dagbladet]] ble grunnlagt 1869 som organ for det ortodokse Venstre på Stortinget. Under Einar Skavlans redaktørperiode (1915–54, unntatt årene 1928–29) inntok avisen en særstilling i norsk presse med sin artistiske journalistikk og sin nyhetsreportasje. Etter 1945 opparbeidet den en sterk posisjon som kulturell middagsavis. Den la om til tabloidformat 1983 og ble etter hvert en ren riksavis. Dagbladet var den første av de store riksavisene som gjeninnførte søndagsutgave (1990–2014). Senere fulgte også VG, Aftenposten og Dagsavisen (1997–2008) med søndagsutgaver. Etter at Dagsavisen og Dagbladet la ned sine søndagsaviser, er det bare Aftenposten og VG som har fortsatt med slike utgivelser.

Tiden rundt forrige århundreskifte var rik på bladtiltak i Kristiania: Jacob B. Bulls Dagen, senere Nationaltidende (1878–90), høyreavisen [[Ørebladet]] (1891–1924), fortsatte som Oslo Aftenavis, utgitt av Tidens Tegn (1924–32), Eidsvold (1893–1901) og nynorskavisen Den 17de Mai fra 1894, skiftet navn til Norsk Tidend 1935. Forposten, senere Posten (1901–07) var trykt på grønt papir og tok sikte på å bli byens vittige boulevardavis.

Siden 1763 har Norges hovedstad hatt i alt mer enn 250 avisforetak med stort og smått. I 2021 er det åtte igjen som kommer ut hverdager og to som har søndagsaviser. De har også alle nettutgaver. 
[[Kategori:Aviser]]