Vis kilden til Markveien

[[Fil:Markveien Grüners gate.jpg|miniatyr|600x600pk|''Markveien sett sørover fra Grüners gate. Til høyre ligger klesforretningen Luck med adresse Grüners gate 9, til venstre ligger Olaf Ryes plass. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon'' ]]
'''Markveien,''' [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]], [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], fra [[Sannergata]] til [[Søndre gate]]. Innlemmet i byen ved byutvidelsen 1. januar 1859. Den nedre delen av Markveien er nest etter [[Thorvald Meyers gate]] bydelens viktigste forretningsgate, med et bredt utvalg butikker, kafeer og restauranter; gatens øvre del består vesentlig av leiegårder fra 1880- og 1890-årene. Fra Markveien til [[Steenstrups gate]] går [[Grünerstubben]].

''Bygninger m.m.:''

'''25.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Helgesens gate]]. I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene jødiske Philip Samuel Watchman (f. 1885), som drev en kunst- og antikvitetsforretning i [[Tordenskiolds gate]] 6b (gården er revet og erstattet av et nytt forretningsbygg). Han var gift med Florence (f. Bassman 1892) og de hadde en adoptivsønn, Arthur (f. 1926), som gikk på [[Foss videregående skole|Foss skole]]. Alle tre ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Tre [[snublesteiner]] er satt ned her til minne om dem. 

'''28.''' Fireetasjes bygård på hjørnet av Helgesens gate fra annen halvdel av 1800-tallet. Her var det fra 1895 en filial av Kristiania Kooperative Selskab, fra 1896 et selvstendig foretak, Grünerløkken Kooperative Selskab, frem til sammenslutningen i [[Oslo Samvirkelag|Kristiania Samvirkelag]] 1916. 

I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske maleren og fyrbøteren Adolf Kraast (f. 1890), gift med Rakel Lea (f. Meirowsky 1894). De hadde to døtre: Nora Ida (f. 1923) og Bertha (f. 1925). Adolf Kraast ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. Rakel Lea og døtrene kom seg over til Sverige. I tredje etasje i bakbygningen bodde den jødiske maleren og treskjæreren Samuel Dabrosin (f. 1887), som blant annet laget det fine torahskapet til den gamle synagogen i [[Calmeyers gate]], bevart i [[Jødisk Museum i Oslo|Jødisk Museum]]. Han var gift med Lina (f. Kirbel 1891). De hadde tre barn, to som bodde hjemme: Jakob (f. 1915) som var trykker og Rosa (f. 1921) som var sydame. Den eldste sønnen Aron (f. 1913) som var hjelpearbeider, var gift og bodde i [[Mandalls gate]] 6-8 på Grønland. Samuel og Lina Dabrosin ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten. De tre barna kom seg over til Sverige.

'''29''', '''31''' og '''33'''. Tre av de fem såkalte «Seilduksgårdene», fireetasjes gårder som [[Christiania Seildugsfabrik]] fikk oppført for sine ansatte i slutten av 1870-årene. De to andre ligger i [[Steenstrups gate]] 1 og 3.

'''35–37.''' Grünerbygg, forretningsgård oppført 1979 (ark. Kåre Lid og Per Nybø). Grünerbygg omfatter også terrasseblokker med adresse [[Sofienberggata]] 7 (ark. Anker & Hølaas). Fornyelsesplanene for dette kvartalet, som innebar omtrent total sanering, ble møtt med kraftig motstand, og rivingen av den opprinnelige bebyggelsen foregikk under kraftige tumulter. Senere byfornyelsesprosjekter på Grünerløkka har i større grad tatt hensyn til bydelens opprinnelige bebyggelse.

Ved hjørnet av Sofienberggata ved [[Olaf Ryes plass]] lå til september 1977 en fireetasjes leiegård (nr. 35). Før den ble revet 22. september, hadde det vært kraftige sammenstøt mellom demonstranter mot rivingen og og politi med skjold, køller og hjelmer. 

Det var i første etasje i denne gården at avholdskafeen ''Plasskafeen'' lå fra 1930-årene til 1950-årene, og det var her Gregers Gram og Edvard Tallaksen fra [[Oslogjengen]] ble lurt i et bakhold av Gestapo 13. november 1944. Under skuddvekslingen som oppstod, ble to av tyskerne såret, Edvard Tallaksen alvorlig såret og Gregers Gram drept. Tallaksen ble fraktet til [[Akershus slott og festning|Akershus]], der han etter tortur tok sitt eget liv. På veggen mot Markveien står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om denne hendelsen. I 1946 ble en vei i [[Ullernåsen]] oppkalt etter Gregers Gram ([[Gregers Grams vei]]), og i 1994 ble det satt opp en byste av ham utenfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)|Makrellbekken]]. 

'''39.''' Tidligere fireetasjes leiegård, utsatt storbrann 27. mars 1969; fire mennesker omkom og to ble alvorlig skadet. Gården ble senere revet og erstattet av Grüner-bygg-gården. 

'''41/43.''' I en tidligere bygård som lå her, hadde tyskerne under krigen et spritlager i kjelleren.

'''42'''. Bakgårdsbygningen her er en teglsteinsbygning oppført 1876. Bygningen var bakeri 1876–1980, nå keramikkverksted. 

'''48.''' En seksetasjes bolig- og forretningsgård fra 1936 med 31 små leiligheter. En av disse hadde Milorg-lederen Knut Møyen som dekkleilighet under krigen. Da han måtte rømme til Sverige sommeren 1942, ble leiligheten overtatt av etterfølgeren hans, Jens Chr. Hauge. 
[[Fil:Markveien 54.jpg|miniatyr|600x600pk|''To gårder med adresse Markveien 56 og 56c mellom Korsgata og Leirfallsgata sett fra Torvbakkgata. Her ligger klesforretningene RetroLykke og Mitt lille hjem. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byes Vel'' ]]
'''53.''' En treetasjes leiegård ved hjørnet av [[Stolmakergata]] oppført i 1868. I 1928 ble ''Ramona Skosalon'' etablert her med inngang fra hjørnet. Skoforretningen som var en av Oslos eldste, ble drevet av tre generasjoner av familien Larsen. Den ble bestemt nedlagt i 2020 etter 92 års drift, 

'''56.''' Boligbygg i 5 etasjer oppført 1981 i forbindelse med rehabilitering av kvartalet. Fasaden mot gaten er tilpasset den gamle bebyggelsen (ark. Hougen og Solheim).

'''57.''' Grünerløkka hybelhus, kommunalt losjihus for menn med 77 plasser, oppført 1919, tildelt [[Houens diplom]] 1923 (ark. Morgenstierne og Eide). I første etasje lå tidligere den typiske Grünerløkka-kaféen Erlings kro.

Siden 1980-årene har [[Grünerløkka (bydel)|Bydel Grünerløkka]] (opprinnelig Bydel Grünerløkka-Sofienberg) hatt sine administrasjonskontorer her.

'''59.''' Her har ''Markveien Mat- og vinhus'' holdt til siden 1983. 

'''61.''' Her lå tidligere ''Dronning Louises barneasyl'' fra grunnleggelsen 1864 til 1900, da det flyttet til [[Sofienberggata]] 15. Barnehagen senere fortsatte virksomheten i [[Arendalsgata]] 4, nå som ''Dronning Louises barnehage''. Oppkalt etter dronning Louise (1828–71), som var gift med kong Karl 4 (i Sverige Carl 15), norsk konge 1859–72. Dronning Louise var prinsesse av Oranien og mormor til kogn Haakon 7.   

Grünerløkka alders- og sykehjem ble oppført 1985–86, nedlagt 2018.Fra 2018 holder kulturstiftelsen ''Grünerløkka lufthavn'' midlertidig til her, samt café Mir, mens lokalene i [[Toftes gate]] 69 pusses opp. Hoveddelen av det gamle sykehjemmet står fremdeles tomt i 2020.  

I den eldre leiegården, som lå her, bodde i begynnelsen av krigen jødiske Esayas Senderowitz (f. 1885), gift med Rakel Rosi (f. Gellmann 1883) i en leilighet i annen etasje. De hadde én sønn, Markus, som var gift og bodde i [[Trondheimsveien]] 103. Esayas Senderowitz var tobakksarbeider hos M. Glott. Både han og Rakel ble deportert til Auschwitz, hun med ''Donau'' 26. november 1942, han med ''Gotenland'' 24. februar 1943. De ble begge drept i gasskammer like etter ankomsten, henholdsvis 1. desember 1942 og 3. mars 1943. Markus og hans kone Esther kom seg over til Sverige. To [[snublesteiner]] er satt ned i fortauet til minne om Esayas og Rakel Senderowitz. 

'''67.''' En stor leiegård fra slutten av 1800-tallet ved hjørnet av Markveien og [[Søndre gate|Søndre gate.]] ved [[Ankerbrua]]. I hele første etasje var ''Bernsteins Manufaktur og kjolemagasin,'' en veletablert og velassortert manufakturforretning. I forbindelse med arrestasjonen av jødiske menn og beslagleggelsen av jødisk eiendom 26. oktober 1942, ble forretningen, som var eid av Mendel Bernstein, konfiskert av NS, overtatt av Likvidasjonsstyret og deretter brukt som lager av NS’ ungdomsorganisasjon NSUF. Også Bernsteins villa i [[Geitmyrsveien]] og bilen hans ble konfiskert. 

I en leilighet i annen etasje bodde i begynnelsen av krigen Bernsteins niese Glenny Barchan (f. 1898) som var ekspeditrise i Narvesen-kiosken på [[Lilletorget|Lilletorget.]] Hun hadde to søstre i Oslo: Regine (f. 1896) som bodde i [[Holbergs gate]] 21 og Margit (f. 1900) som bodde i [[Sofies gate]] 45. De tre søstrene var ugifte. Glenny Barchan ble deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer kort etter ankomsten 1. desember. Søstrene kom seg over til Sverige. 

I gården bodde også frisør David Jacob Glickman (f. 1921) og hans kone Sara Selma (f. Jelaawitz 1920) og enkefru Esther Schuchad (f. 1890) som var syerske. De ble alle deportert 26. november 1942, og de to kvinnene ble drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. David Glickman døde i februar 1943. 

Gården ble solgt av NS-myndighetene 1. juni 1944. I juni året etter ble den overtatt av mannskaper fra Milorg og ble deretter tilbakeført til dens rettmessige eier. I fortauet er det satt ned fire [[snublesteiner]] til minne om de fire drepte.
[[Kategori:Gater]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Snublesteiner]]