Vis kilden til Kristiania Sporveisselskab

[[Fil:Kra Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160120 00054 NB NS 000162C.jpg|miniatyr|600x600pk| Foto: Kristiania Sporveisselskap. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket]]
'''Kristiania Sporveisselskab''', privateid sporveisselskap, populært kalt «Grønntrikken», stiftet 1874 for anlegg og drift av sporveislinjer i Kristiania. Driften startet med hestesporvogner 6. oktober 1875 på de 3 linjene [[Stortorvet]]–[[Vestbanestasjonen|Vestbanen]], Stortorvet –[[Homansbyen|Homansby]] og Stortorvet–Oslo ([[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]). En fjerde linje, Stortorvet–[[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkken]], kom til i 1878. Etter å ha fått hard konkurranse fra den nye elektriske sporveien, som åpnet i 1894, ble hestesporveislinjene elektrifisert i 1899. Siste rutegående hestesporvogn gikk i Gamlebyen 14. januar 1900. Etter elektrifiseringen ble Grønntrikkens linjenett utvidet med nye strekninger til [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] (1900). Grünerløkka-linjen ble forlenget til [[Torshov (strøk)|Torshov]] (1899), til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] (1901) og til [[Grefsen stasjon|Grefsen jernbanestasjon]] (1902). Homansby-trikken ble forlenget til [[Adamstuen]] i 1909, og Vestbanen-linjen etappevis forlenget gjennom [[Munkedamsveien]], inntil den nådde [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] i 1911. Selskapet kjøpte i 1905 opp [[Kristiania Kommunale Sporveie]] og fikk dermed sitt linjenett forøket med linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]] (anlagt 1899), [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] (anlagt 1900) og [[Vippetangen]] (anlagt 1900).

Selskapets kontorer, verksted og vognhall hadde ligget i [[Homansbyen]] helt siden hestesporveiens dager, derav navnet [[Sporveisgata]]; men med elektrifiseringen og oppkjøpet av den kommunale sporveien, fikk Grønntrikken vognhaller og verksteder også på [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Sagene (strøk)|Sagene]]. 1923 innviet selskapet en stor ny vognhall i [[Hedmarksgata]] på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Etablerte fra 1912 betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Blåtrikken» (se [[Kristiania Elektriske Sporvei]]), som hadde trikkelinjer til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Briskeby]], [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Skøyen (strøk)|Skøyen]]. Det vognmateriellet som disse to selskapene anskaffet i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968.

Kristiania Sporveisselskab ble slått sammen med A/S Kristiania Elektriske Sporvei til det nydannede, kommunalt kontrollerte A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S [[Oslo Sporveier]]. Ved sammenslutningen hadde Grønntrikken 113 motorvogner og 114 tilhengere. Kristiania Sporveisselskab drev også bussdrift gjennom datterselskapet Norsk Trafik AS. Bussdriften ble i 1924 ikke fusjonert inn i det nye sporveisselskapet.

[[Kategori:Trikk]]