Vis kilden til Grünerløkka (bydel)

[[Fil:Bydel Grunerløkka.jpg|miniatyr|700x700px]]
[[Fil:Oslo grunerlokka.png|miniatyr]]
'''Grünerløkka''', administrativ bydel i Indre by øst, nordøst for [[Sentrum (bydel)|Sentrum]]. Bydelen ligger i hovedsak på østsiden av [[Akerselva]] og når i øst frem til [[Ring 3|Ring 3;]] den strekker seg nordover til [[Sannergata]]/[[Ring 2]]/[[Torshovdalen]] der bydelen grenser til Bydel [[Sagene (bydel)|Sagene]], og sørover til og med [[Tøyenparken]] der den grenser mot Bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Til bydelen hører også et belte vest for Akerselva, mellom [[Alexander Kiellands plass]] i nord og [[Brugata]] i sør; vestgrensen mot Bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] følger bl.a. [[Hausmanns gate]], [[Fredensborgveien]], [[Maridalsveien]] og [[Uelands gate]]. I øst grenser Grünerløkka mot Bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]], og ved Sinsenkrysset helt nord har Grünerløkka på en kort strekning grense mot Bydel [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]. 

Bydel Grünerløkka ble opprettet ved bydelsreformen 2004 ved utvidelse av tidligere bydel [[Grünerløkka–Sofienberg|Grünerløkka-Sofienberg]] gjennom en overføring av [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], [[Løren (strøk)|Løren]] og [[Hasle (strøk)|Hasle]] fra tidligere bydel [[Helsfyr–Sinsen (tidligere bydel)|Helsfyr–Sinsen]]. Samtidig ble kvartalene sørvest for Hausmanns gate (de såkalte [[Hausmannskvartalene|Hausmanns-kvartalene]]) overført til bydel St. Hanshaugen. Bydel Grünerløkka er 4750 daa (4,8 km<sup>2</sup>). Ved opprettelsen i 2004 var bydelen på sjuende plass i antall innbyggere, men de store utbyggingene bl.a. i Løren-området har ført til stor befolkningsvekst. I 2017 passerte Grünerløkka bydel [[Frogner (bydel)|Frogner]] som Oslos mest folkerike bydel. Folketallet er 58 906  innbyggere (2018).

==== Navn og logo ====
Grünerløkka har navn etter Friedrich Grüner som fra 1672 eide [[Nedre Foss Mølle|Nedre Foss mølle]] med store arealer, særlig øst for elva. Bydelen fikk ved bydelsreformen i 2004 bydelsnummer 2 og har i sin logo hovedbygningen på [[Prinds Christian Augusts Minde]], opprinnelig en herskapelig landeiendom med hovedbygning fra 1698; eiendommen ligger på vestsiden av Akerselva lengst sørvest i bydelen.

==== Bebyggelse ====
Bebyggelsen i vestre del av bydelen domineres av tett boligbebyggelse nærmest sentrum, i vesentlig grad [[murbyen|karré-bebyggelse fra sist på 1800-tallet]], bl.a. i strøket [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]] og på [[Sofienberg (strøk)|Sofienberg]]. På øvre del av [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]], østre del av [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og fremfor alt på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] er det store innslag av åpen blokkbebyggelse fra mellomkrigstiden, på Tøyen dels også fra de første etterkrigsårene. Helt i øst, øst for Gjøvikbanen, er det noe eldre småhusbebyggelse på Sinsen og [[Løren (strøk)|Løren]] i nord; lenger sør finner en [[Lille Tøyen hageby]] fra tiden omkring første verdenskrig og blokkbebyggelse fra 1950-tallet på [[Keyserløkka]] og Søndre [[Hovin (strøk)|Hovin]].

Den eldre bebyggelsen i vestre del av bydelen har gjennomgått betydelig byfornyelse siden slutten av 1970-årene, særlig på Grünerløkka som var det første av de store byfornyelsesområdene i Indre by, og bydelen har særlig etter årtusenskiftet tiltrukket seg nye befolkningsgrupper. Foruten tradisjonell byfornyelse har det i bydelen vært atskillig boligbygging på eldre næringsarealer, først i de tettbygde områdene i vest, etter årtusenskiftet i økende grad også i områdene mellom [[Gjøvikbanen]] og [[Ring 3]] . Dette er områder som utgjør den nordvestre delen av den såkalte Hovinbyen, Oslos største byutviklingsområde. Dette er områder som ble en del av Bydel Grünerløkka i 2004.

Arbeidsplassene i bydelen er lokalisert til særlig fem områder. To av dem finner vi i vest, henholdsvis langs Akerselva og i området lengst sørvest i bydelen som grenser mot Sentrum; to andre områder finner en sentralt i bydelen, henholdsvis på Rodeløkka (bl.a. A/S [[Freia]], en av byens største industribedrifter) og ved [[Carl Berners plass]]. Endelig er det atskillig næringsvirksomhet på [[Hasle (strøk)|Hasle]] og Løren helt i øst, like innenfor Ring 3. Grünerløkka er den av Oslos bydeler som har flest industriarbeidsplasser. Flere institusjoner for høyere utdanning ligger i bydelen, bl.a. [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]] og [[Kunsthøgskolen i Oslo]]. Her ligger også Stiftelsen Design og Arkitektur (DogA) og fra 2012 Mathallen i Oslo. På Tøyen ligger Universitetets naturhistoriske museer.

==== Befolkningsforhold ====
Grünerløkka er etter Sagene den tettest bosatte av Oslos bydeler med 12,4 innbyggere per dekar mot i 8,76 i Indre by og 4,37 i Oslo som helhet (ekskl. Marka). Bydelen har et relativt grønt preg til tross for den tette bosetningen. Dette har sammenheng med de mange parkene i bydelen: Tøyenparken, [[Sofienbergparken]], [[Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Grünerhagen]], [[Nedre Foss park]] m.fl., samt [[Torshovdalen]] like utenfor bydelsgrensen i nord. Grünerløkka har siden byfornyelsen ble startet i slutten av 1970-årene hatt betydelig befolkningsvekst. I tiårsperioden 2008–18 økte folketallet med gjennomsnittlig 3,4 prosent årlig mot 1,8 prosent i byen som helhet. I denne perioden hadde Bydel Grünerløkka den sterkeste befolkningsveksten blant Oslos bydeler. 

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) har de siste årene økt betydelig mindre enn i byen som helhet, og andelen utgjorde i 2018 i alt 34,7 prosent, hvorav 21,7 prosent fra ikke-vestlige land (hhv. 32,8 og 22,7 prosent i Oslo som helhet).

==== Samferdsel ====
Gjennom bydelen går T-baneforbindelsen [[Vestli (strøk)|Vestli]]–Stortinget–Ringen–[[Sognsvann]] til Sentrum og Vestli–[[Løren (strøk)|Løren]]–Stortinget–[[Bergkrystallen]]. T-banetilbudet i bydelen er imidlertid begrenset til tre T-banestasjoner (Carl Berners plass, Løren og Hasle) og tre (Tøyen, Økern og Sinsen) umiddelbart utenfor.  Ved åpningen av [[Lørenbanen]] og [[Løren stasjon]] 2016 fikk bydelen utvidet sitt kollektivtilbud betraktelig. Grünerløkka har to sporvognsforbindelser med Sentrum og videre til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], en over [[Aker Brygge|Aker brygge]] og [[Frogner (strøk)|Frogner]], og en over [[Homansbyen]]. Bydelen har ytterligere to sporvognsforbindelser, begge fra [[Grefsen stasjon]], en over [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] til Bekkestua/[[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] og en over [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og [[Stortorvet]] til [[Rikshospitalet]]. [[Gjøvikbanen]] har stoppested på [[Tøyen stasjon|Tøyen]] på lokaltogene [[Skøyen stasjon|Skøyen]]–[[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]–Jaren. Viktige bussruter til Sentrum går via henholdsvis [[Uelands gate]]/[[Maridalsveien]] i vest, [[Toftes gate]] over Grünerløkka og [[Trondheimsveien]] over Sinsen sentralt i bydelen og over [[Tøyengata]], Hasle og Økern i øst. To svært viktige tverrgående bussforbindelser etter antall passasjerer er [[Galgeberg]]–[[Carl Berners plass]]–[[Torshov (strøk)|Torshov]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstua]]–[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] som i stor grad følger [[Ring 2]], og [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]–[[Carl Berners plass]]–[[Bislett (strøk)|Bislett]]–[[Tjuvholmen]] som går nærmere Sentrum.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er fra vest Uelands gate/Maridalsveien, Toftes gate, [[Sars’ gate|Sars' gate]] (Rv. 4) og [[Økernveien]]. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i øst, Ring 2 og [[Grenseveien]] sentralt i bydelen og [[Sannergata]]/[[Waldemar Thranes gate]] som danner bydelsgrensen i nordvest.
  
Bydelsadministrasjonen holder til i [[Markveien]] 57 på Grünerløkka. Viktige strøksgater er Markveien og [[Thorvald Meyers gate]] på Grünerløkka; det er også en viss konsentrasjon av forretningsvirksomhet rundt Carl Berners plass. Det er lokalsentre i tilknyting til T-banestasjonene på Hasle, Økern og Tøyen, de to sistnevnte like utenfor bydelsgrensen i henholdsvis øst og sør.  ''[[Oslo Byleksikon|GTh]]''

{| class="wikitable"
!'''Grünerløkka bydel'''
{| class="wikitable"
|''Parti''
| colspan="4" |''Stemmer ved bydelsvalget %''
| colspan="4" |''Mandater bydelsutvalget''
|-
|
|''2007''
|''2011''
|''2015''
|''2019''
|''2007''
|''2011''
|''2015''
|''2019''
|-
|Arbeiderpartiet  
|32,2
|33,1
|30,9
|18,0
|5
|5
|5
|3
|-
|Høyre
|15,4
|19,3
|17,0
|14,7
|2
|3
|3
|3
|-
|Sosialistisk  Venstreparti
|17,7
|14,0
|11,5
|14,3
|3
|2
|2
|2
|-
|Venstre
|9,7
|12,2
|9,1
|6,7
|2
|2
|1
|1
|-
|Rødt
|10,0
|7,6
|9,3
|11,5
|2
|1
|2
|2
|-
|Miljøpartiet  De Grønne 
|0,9
|6,2
|15,2
|26,4
|
|1
|2
|4
|-
|Fremskrittspartiet
|8,2
|4,7
|4,1
|3,8
|1
|1
|
|
|-
|Kristelig  Folkeparti
|2,5
|2,4
|2,2
|1,6
|
|
|
|
|-
|Andre
|3,3
|0,5
|0,7
|3,0
|
|
|
|
|}
|}  

  [[Kategori:Bydel Grünerløkka| ]]