Vis kilden til Nordre gravlund

'''Nordre gravlund''', [[Kierschows gate]] 10, ble innviet 1884 og har et samlet areal på 160 daa. [[Tåsenveien]] deler gravlunden i en østlig og en vestlig del.  

Byutvidelsen 1878 første til en betydelig økning i behovet for gravplasser. Det opprinnelig ca. 25 daa store området av [[Gjetemyren|Gjetemyren gård]] under [[Ullevål gård|Ullevål]], ble innkjøpt til kirkegård 1883. Det kom forslag om også å bygge sykehus på eiendommen, men komiteen uttalte seg mot å legge sykehus i nærheten av kirkegården. 1885 ble det likevel vedtatt å avgi et stykke av tomten til sykehus med veianlegg. 

Kirkegårdstomten er omregulert, redusert og utvidet en rekke ganger. 1892 ble en del av løkken [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] med tilstøtende eiendommer innkjøpt, og 1902 ble deler av eiendommen [[Voldsløkka|Voldsløkken]] tillagt arealet. 1917 ble 24,5 daa overlatt til skolehagene. 1956 ble gravlunden utvidet mot [[Jutulveien]]. Anlegg av veiene i området har også ført til mindre justeringer og forandringer.

Kapellet ble fra starten av innredet i en låve på den østre delen av gravlunden. Det ble ombygd 1926–27 og 1964. Etter en brann i inngangspartiet 1982 ble kapellet istandsatt og restaurert. Ny restaurering og utvendig oppussing i 2004–05.

==== Minnesmerker ====
[[Fil:Nordre gravlund Martinsen.jpg|miniatyr|600x600pk|Gravstedet til familien Martinsen med figur utført av Lars Utne. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani]]
Kirkegården har krigsminnesmerke; en mannsstatue i bronse til minne om 20 medlemmer av NKP, utført av Odd Hilt, avduket 1948. Like bak dette ligger Rudolf Nilsens grav. Dominerende på gravlunden er familiegravstedet til Gustav Martinsen, eier av [[Bjølsen Valsemølle]], med en sørgende kvinnefigur på toppen, utført av Lars Utne. Ved inngangen fra Tåsenveien til den østlige delen av gravlunden er det et stort monument reist over Anne Holsen, kvinnesakskvinne, og en drivende kraft i arbeidet for kvinnelig stemmerett, som døde 1913, samme år som den kvinnelige stemmeretten ble innført, portrettrelieff og skulptur av en sørgende jente utført av Gustav Lærum. Av andre som er gravlagt her, kan nevnes historikeren og politikeren Halvdan Koht, språkforskeren Hans Ross, arbeiderdikteren Thorleif Auerdahl, skøyteløperen Ole Olsen og tre av brannmennene som mistet livet under slukningsarbeidet etter [[Filipstadeksplosjonen]] 1943. På den vestre delen er det et gravsted for diakonisser, i 2005 ble det her satt opp stativ med steinplater som viser navnet på diakonisser som er gravlagt så tidlig at gravene er blitt slettet. Like i nærheten ble en minnelund åpnet 2004.

[[Kategori:Gravlunder og krematorier]]
{{#coordinates:primary|59.938309|10.747649|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}