Vis kilden til Magistraten

'''Magistraten''', (formelt ''Christiania Magistrat / Kristiania Magistrat'') var det øverste utøvende organet i bystyringen fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.

Ordningen erstattet det tidligere byrådet av borgermestre og rådmenn før eneveldet. I Christiania bestod magistraten fra 1665 av åtte medlemmer, men allerede i 1686 ble antallet redusert til fire: magistratspresident (tittelen gikk ut av bruk i 1828), borgermester og to rådmenn. Fra 1798 måtte presidenten og borgermesteren være jurist. Fra 1828 var antallet tre og fra 1894 ble alle medlemmene kalt borgermester – lederen fikk tittelen førsteborgermester. Fra 1885 møtte direktøren for fattigvesenet i magistraten som tilknyttet (adjungeret) borgermester.

Magistraten hadde rådstueskriveren og byskriveren som tjenestemenn, og det kommunale apparatet på toppnivået vokste lite helt frem til rundt 1870. 
Stiftamtmannen var magistratens overordnede, men magistraten kunne henvende seg direkte til de sentrale statlige organene i København. Sakene ble avgjort i fellesskap (kollegium) i hele enevoldstiden. Først i 1864 fikk hvert magistratsmedlem personlig instruksjonsrett, det vil si at man tar beslutning ved sin signatur. Fra 1798 var det bestemt at kollegiet skulle møtes to ganger i uken. 

Frem til 1797 var magistraten også domstol under navnet rådstueretten, som dømte i første instans i alle byens saker. Etter 1797 hadde magistraten enkelte dømmende oppgaver, blant annet gjennom deltakelse i skifteretten, gjeldskommisjonene og stiftsoverretten. Skifteretten, politiretten og stiftsoverretten var de siste domstolsinstansene der magistraten hadde en funksjon, og disse oppgavene forsvant fra 1866.

Byrådet før 1661 ble rekruttert blant byens kjøpmenn og sagbrukseiere, mens posisjonene i magistraten mer og mer ble fylt av jurister utenfra byen. Et utvalg av borgerrepresentanter valgt blant ledende borgere, «de 12 eligerede mænd», deltok fra 1730 med råd og synspunkter. De 12s innflytelse økte fram mot innføringen av formannskapet og representantskapet (senere bystyret) i 1837. Magistraten møtte i formannskapet, fra 1864 kunne alle også møte i representantskapet. 

Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står. Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus i [[Nedre Slottsgate]] 1 («Gamle rådhus»), som var innviet i 1641. I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus i [[Rådhusgata]] 7 («Garmanngården»). Her var også politistasjon og arrest, og disse ble her etter at magistraten flyttet. Den statlig eide gården i Dronningens gate 11 («[[Magistratgården]]») ble magistratens lokale fra 1843. Der hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse), konferanserom for besøkende og rettslokale inntil 1864. I 1870 flyttet magistraten til [[Møllergata]] 9, og fra 1905 til 1922 i «[[Dittenkomplekset]]» eller «Dittenkvartalet» med adresser [[Akersgata]] 55 (fra 1994 VG-huset), Apotekergata 1, 1B, 3, 5 og 7 og Teatergata 8.

Ordningen med magistrat ble ikke endret da formannskapslovene innførte kommunalt selvstyre fra 1837, og misnøye med uklar ansvarsdeling mellom formannskapet og magistraten økte utover 1800-tallet. Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt, med en borgermester (til 1938) og rådmenn.

[[Kategori:Staten]]
[[Category:Sentralforvaltningen]]
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]