Vis kilden til Okkupasjonen 1940–45

[[Fil:Germans in Oslo 9 April 1940.jpg|miniatyr|500x500px|''Tyske tropper eskortert av norsk politi marsjerer ned Karl Johan om ettermiddagen 9. april 1940. - Foto Creative Commons'']]'''Okkupasjonen i Oslo 1940–45,''' I motsetning til mange andre europeiske hovedsteder ble Oslo under krigen lite utsatt for regulære krigshandlinger. Byen ble heller ikke utsatt for strategisk bombing, og den ble lite skadet i løpet av krigsårene. Bombe- og sabotasjeaksjonene var svært målrettet og rammet stort sett enkeltbygninger og -installasjoner. Byens grunnleggende struktur var ikke nevneverdig endret i 1945.

De fleste skolene ble rekvirert som kaserner for okkupasjonssoldatene, og undervisningen foregikk i midlertidige lokaler. Store militærleire ble anlagt bl.a. på Lambertseter ([[Lambertseterleiren]]), Smestad ([[Smestadleiren]]), [[Himstadjordet]] ([[Bogstadleiren]], der [[Bogstad Camping]] er nå), Etterstad ([[Etterstadleiren]]) og på [[Hovedøya]]. På [[Holmen luftvernbatteri|Holmen]], på [[Korsvolltoppen]] og på [[Ekebergsletta]] hadde de luftvernbatterier. For øvrig overtok okkupasjonsmakten viktige offentlige bygninger og holdt ved frigjøringen til på om lag 800 steder i Oslo og Aker. Det tyske Reichskommissariat holdt til på Stortinget, og [[Slottet]] var Vidkun Quislings kontor [[Fil:Fo30141711070023 Høsttakkefest Universitetsplassen (Oslo) 1940-10-06 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg|miniatyr|499x499px|''Reichskommissar Terboven taler ved Universitetsplassen under en tysk høsttakkefest i oktober 1940. - Foto Riksarkivet / Creative Commons'']]Quisling flyttet inn i [[Villa Grande]] på [[Bygdøy|Bygdøy,]] som han døpte om til «Gimle», mens Reichskommissar Terboven bodde på Skaugum i Asker. Han hadde likevel en osloresidens i [[Kristinelundveien]] 4. Nasjonal Samlings hovedkontor lå i [[Rådhusgata]] 17, mens Rikshirdstaben holdt til i den gamle [[Krigsskolebygningen]] i [[Tollbugata]] 10. I [[Hieronymus Heyerdahls gate]] 1 holdt flere av NS’ sideorganisasjoner til sammen med hovedkontoret for det tyske nazipartiet. Frontkjemperkontoret hadde lokaler i [[Stortingsgata]] 12. De tyske militære lederne med Nikolaus von Falkenhorst i spissen holdt til på ''[[KNA-hotellet]]'' i [[Parkveien]] og brukte [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo Handelsgymnasiums]] nye bygning på den andre siden av gaten til kontorer. [[Møllergata 19]] ble overtatt som politistasjon og fengsel, og Gestapo hadde hovedkvarter på [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]]. På [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] var det fengsel og rettersted. Den tyske krigskirkegården lå på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Tyskerne opprettet også et eget feltpostkontor ([[Hegdehaugens skole]]), teater (i ''Casino'' i [[Stortingsgata]] 16), skole ([[Josefines gate]] 34), avis                     ([[Akersgata]] 34), bordell ([[Dronningens gate]] 6) og en rekke restauranter.  

==== Hendelser i Oslo under okkupasjonen ====
'''En del av dem er også omtalt under de enkelte gate- og strøksartiklene'''

==== '''1940''' ====
{| class="wikitable"
|8. april
|Aftenavisene melder om tyske krigsskip på 
vei nordover mot Kattegat. Fyrlyktene i Oslofjorden slukkes.
|-
|9. april
|Byen blir okkupert av tyske tropper. Forvirringen er stor i forsvarsledelsen. Bortsett fra senkingen av ''Blücher'' ved Oscarsborg og forsvaret av Fornebu, er dagen den mørkeste noensinne for det norske forsvaret og landets politiske ledelse, som ikke engang klarer å mobilisere landets vernepliktige. Kongen, kongefamilien, regjeringen og Stortinget klarer imidlertid, takket være senkingen av ''Blücher'' og C. J. Hambros rådsnarhet, å komme seg av sted til Hamar med tog før tyskerne i 15-tiden marsjerer inn i byen eskortert av norsk ridende politi, mens folk står himmelfalne og ser på. Norges Banks gullbeholdning blir reddet og fraktet bort med 26 lastebiler. Om kvelden foretar Vidkun Quisling statskupp per radio.
|-
|10. april
|«Panikkdagen». Det går rykter, angivelig satt ut av den kommunistiske Wollweber-gruppa, om at byen skal bombes av britiske fly, og en stor del av byens befolkning flykter hals over hode ut av byen. Da man etter hvert skjønner at ryktet var falskt, vender de fleste tilbake. Et tysk militærorkester holder konsert på [[Eidsvolls plass]].
|-
|12. april
|[[Hegdehaugens skole|Hegdehaugens skol<nowiki/>e]] rekvireres til tysk feltpostkontor.
|-
|14. april
|Oluf Reed Olsen og brødrene Leif og Kåre Moe forsøker å sprenge Lysaker bro.
|-
|15. april
|Administrasjonsrådet opprettes med fylkesmann Ingolf Christensen som leder. Oslo formannskap godtar  et tysk krav om å sende 200 anleggsarbeidere til Fornebu.
|-
|16. april
|Et stort antall av byens skoler er blitt rekvirert til kaserner, men man prøver nå å få undervisningen i gang igjen i provisoriske lokaler. [[Tåsen skole]] bli rekvirert og en periode brukt som sykehus. [[Akershus landsfengsel]] blir tysk fengsel, ''Kriegsgewehrmachgefängnis''. [[Sjursøya]] blir forlegning og depot for Luftwaffe.
|-
|25. april
|Josef Terboven, som er utnevnt til ''Reichskommissar für die besetzen  norwegischen Gebiete'', ankommer Oslo. Han tar [[Stortingsbygningen]] til  kontorer for seg og sin administrasjonsstab, noe som oppleves som en provokasjon.
|-
|[[17. mai-feiringen|17. mai]]
|Administrasjonsrådet har vedtatt at dagen ikke skal feires, og den er derfor vanlig arbeidsdag uten flagging og  barnetog
|-
|28. mai
|[[Dagbladet]] blir stanset for første gang på grunn av en lederartikkel som falt tyskerne tungt for brystet.
|-
|1.  juni
|Reichskommissar Terboven holder sin første offentlige tale på [[Slottsplassen]]. Han ønsker nyankomne tyske SS-tropper og politisoldater velkommen til Norge og henvender seg også til det norske folk og tilbyr samarbeid, dog ikke med kongen og regjeringen Nygaardsvold. – Privatkjøring med bil forbys.
|-
|10. juni
|[[Tidens Tegn]] blir forhåndssensurert for en periode på åtte dager.
|-
|7. juli
|Første regelmessige radiosamband mellom Oslo og London opprettes i kjelleren i en villa på [[Sogn (strøk)|Sogn]] av ingeniør og marineoffiser Gabriel Smith.
|-
|15. august
|Einar Gerhardsen overtar som ordfører etter Trygve Nilsen, men blir avsatt ni dager senere etter krav fra tyskerne.
|-
|26. august
|[[Arbeiderbladet]] stanses.
|-
|18. september
|Byen har fått 15 nye hestedrosjer, slik at antallet er kommet opp i 19.
|-
|25. september                       
|Reichskommissar Terboven danner sitt «kommissarstyre» med kommissariske eller konstituerte sttsråder. Politimester Kristian Welhaven blir avsatt, og  arrestasjoner av fremtredende nordmenn begynner. NS-mannen Bernhard Askvig blir ny politimester.
|-
|28. november
|Propagandaminister Josef Goebbels besøker byen. Han ankommer [[Østbanestasjonen]], som er smykket med hakekorsbannere og girlandere, besøker blant annet æreskirkegården på [[Ekeberg æreskirkegård|Ekeberg]], og idet han ser ut over byen, uttaler han at han synes Oslo er en stygg by.
|-
|1.  desember
|[[Frimurerlosjen]] åpnes som «museum», slik at man skal kunne se alle de «jødiske symbolene» her. Byggingen av den store [[Lambertseterleiren]] starter.
|-
|21. desember
|Hirden provoserer til uro og  slagsmål, bl.a. på [[Oslo Handelsgymnasium|Oslo handelsgymnasium]] i [[Munchs gate]], hvor flere lærere og elever blir  arrestert; også 16 bystyremedlemmer arresteres i disse dagene
|}

==== '''1941''' ====
{| class="wikitable"
|16. januar
|Max Manus blir møtt av statspolitifolk i leiligheten sin i [[Vidars gate]] 4, og stuper ut gjennom et vindu i annen etasje. Han fraktes skadet til [[Ullevål sykehus]], hvorfra han får hjelp til å flykte 14. februar.
|-
|28. januar
|Heinrich Himmler kommer til Oslo. Han blir vist helleristningene ved [[Sjømannsskolen]] og legger ned en krans på den tyske [[Ekeberg æreskirkegård|æreskirkegården]] på Ekeberg.
|-
|30. januar
|Den første kontingenten av frivillige på 230 mann til ''Regiment Nordland av Waffen-SS'', en militæravdeling som skal settes inn på tysk side på Østfronten, avlegger ed til Himmler i [[Hippodromen]] på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]].
|-
|5. februar
|Gassverket innfører rasjonering av gass.
|-
|12. mars
|Quisling taler i [[Colosseum kino]] og retter et kraftig angrep på kongefamilien.
|-
|30. mars
|Om natten blir utstillingsvinduer i butikker eid av jøder tilgriset med antisemittiske slagord. En sveitfører i Hirden og fire andre hirdmenn står bak.
|-
|8. april
|I Colosseum markeres ettårsdagen for okkupasjonen med blant annet en tale av Quisling.
|-
|3. mai
|''Anne Kures hotell'' i [[Voksenkollveien]], der det bor mange tyskere, brenner i løpet av natten ned til grunnen. Årsaken til brannen kan ha vært en sigarettglo kastet i en papirkurv.
|-
|4. mai
|Oslos skuespillere nekter å opptre i  den nazifiserte kringkastingen, og en del av de mest kjente får livsvarig  forbud mot å opptre offentlig
|-
|20. mai
|2000 Oslo-folk søker om å få potetparseller.
|-
|21. mai
|Himmler besøker igjen Oslo og tar den  første norske SS-avdelingen, ''Hirdregiment 7 Viking'' på 150 mann, i ed. Edsavleggelsen foregår i den beslaglagte  [[Frimurerlosjen]].
|-
|26. juni
|[[Nationaltheatret|Nationaltheatret<nowiki/>s]] styre blir arrestert.
|-
|11. august
|En tysk skole blir opprettet for alle skoletrinn. Undervisningen starter 1. september i [[Josefines gate]] 34.
|-
|8.   september                                        
|Levering av melk til arbeidsplasser i byen blir stanset, noe som fører til spontan arbeidsnedleggelse på flere store bedrifter. Quisling taler igjen i Colosseum og kommer med kraftige angrep på sine motstandere.
|-
|9. september   
|25 000 arbeidere i Oslo streiker.
|-
|10. september    
|Denne dagen utløper fristen for innlevering av radioer, noe som startet i august.  – Streiken fortsetter og Terboven erklærer unntakstilstand i Oslo og de nærmeste kommuner etter «melkestreiken». En rekke arbeiderledere  og tillitsmenn arresteres, og 27 personer blir til dømt døden eller lange tukthusstraffer ved standrett i [[Kristinelundveien]] 22. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm blir henrettet på Østre skytterlags skytebane på [[Stig (strøk)|Stig]].
|-
|15. september
|Unntakstilstanden opphører.  Terroren har gjort et dypt inntrykk på folk.
|-
|23. september
|Gulbrand Lunde avduker Snorre-bautaen på [[Nisseberget]].
|-
|10. november
|Bredtveit arbeidsskole tas i bruk som tysk fengsel.
|-
|26. november
|Fem motstandsmenn: telegrafist Sigurd Johannessen, Oslo,  kjøpmann Tønnes Winther, Oslo, direktør Rolf Lea, Høvik, advokat Harald Torsvik, Ålesund og politikonstabel Karl Eriksen, Ålesund, blir henrettet. De var blitt dømt til døden av Den tyske krigsrett for «spionasje of forræderisk begunstigelse av fienden».
|-
|10. desember
|Komponisten Christian Sinding begraves på statens bekostning. Etter minnehøytideligheten i Universitetets aula, der Gulbrand Lunde taler, arrangeres en parade på [[Universitetsplassen]], før selve begravelsen skjer i det nye [[Vestre krematorium|krematoriet]] på [[Borgen (strøk)|Borgen]]. David Monrad Johansen taler ved båren.
|}

==== '''1942''' ====
{| class="wikitable"
|22. januar
|Avisene offentliggjør Politidepartementets kunngjøring datert 20. januar om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder. Jødene skal også fylle ut et registreringsskjema innen 1. mars.
|-
|1. februar
|«Statsakten på Akershus». Quisling lar seg utnevne til  «ministerpresident for den nasjonale regjering». Propagandaen betegner dagen «som større enn 7. juni 1905, ja større enn 17. mai 1814!». [[Osvald-gruppa]] utfører sprengninger på [[Østbanestasjonen|Østbane-]] og [[Vestbanestasjonen|Vestbanestasjonene]] i protest.
|-
|2. februar
|Dristig kupp på [[Ullevål sykehus]], hvor fire syke fanger blir befridd av motstandsfolk forkledd som tysk politi.
|-
|23. februar
|Biskopene nedlegger sine embeter.
|-
|12. mars
|Quislings regjering gjeninnfører § 2, den såkalte jødeparagrafen, i Grunnloven.
|-
|19. mars
|Det skjer en kraftig eksplosjon i en motorbåt som er i ferd med å legge til kaia ved Østbanen. Fire mennesker blir drept og to skadet.
|-
|24. mars
|Det blir innført forbud mot dans på offentlige steder.
|-
|25. mars
|98 prosent av Oslos lærere protesterer  skriftlig mot nazifisering av skolen. Arrestasjonen av lærerne begynner umiddelbart, og ca. 1000 av dem sendes til fangeleiren Grini.
|-
|3. april
|Biskop Berggrav hindres i å holde  langfredagsgudstjeneste i [[Oslo Domkirke]]. Han blir tatt i forvaring av politiet, men tusener samler seg foran kirken og synger salmer og  fedrelandssanger. – Første påskedag nedlegger prestene sine embeter.
|-
|9. april
|Det meldes at biskop Berggrav er arrestert og internert sammen med flere av kirkens ledende menn.
|-
|14. mai
|[[Paleet]], [[Fred. Olsens gate]] 6, blir totalskadet i en brann. En av byens fineste og mest bevaringsverdige trebygninger, der Christian Frederik bodde i 1814, og som senere var Carl Johans residens når han var i Christiania, går dermed tapt. Brannruinen blir revet i desember.
|-
|2. juli
|Et tysk bombefly av typen Dornier 17M-1 styrter i Hansakollen i [[Maridalen]] under innflyging til Gardermoen. Besetningen på tre omkommer.
|-
|18. juli
|Quisling feirer sin 55-årsdag med mottagelse på Slottet og senere et stort fødselsdagsselskap i det nyombygde [[Villa Grande|Gimle]] på Bygdøy.
|-
|Juli-august
|Milorg i Oslo og på Østlandet blir hardt rammet av opprullinger. Flere av lederne blir arrestert, andre må flykte.
|-
|3. august
|Kong Haakons 70-årsdag. Politiet i  Oslo arresterer 900 personer på gaten for å ha gått med blomst i knappehullet.
|-
|21. august
|Statspolitiets hovedkvarter i [[Henrik Ibsens gate (gammel)|Henrik Ibsens gate]] 7 blir sprengt av [[Osvald-gruppa]]. Det oppstår betydelige materielle skader, og politibetjent Arne Tofteberg blir drept.
|-
|25. september      
|Nasjonal Samlings riksmøte i Oslo på toårsdagen for nedleggelsen av Administrasjonsrådet blir forstyrret av et britisk bombeangrep mot [[Victoria terrasse]]. Fire Mosquito-fly slipper flere bomber over sentrum, men bommer på målet. Isteden blir flere leiegårder truffet, fire mennesker blir drept og ca. 70 skadet.
|-
|9. oktober
|Melk er blitt mangelvare, og matmangelen  begynner å bli prekær.
|-
|26. oktober                
|Alle jødiske menn over 15 år blir arrestert og internert i Berg leir utenfor Tønsberg. Samtidig vedtar Quisling-regjeringen Lov om inndragning av all eiendom og formuer tilhørende jøder.
|-
|31. oktober
|Kulturminister Gulbrand Lunde og hans kone Marie Lunde bisettes i [[Trefoldighetskirken]], etter at de omkom 25. oktober, da bilen de satt i, havnet utfor en fergekai i Våge i Romsdal. I bisettelsen, som  foregår på statens bekostning, deltar representanter for de høyeste norske og tyske myndigheter. Noen dager senere blir ekteparets urner satt ned på familiens gravsted i Vik i Sogn.
|-
|22. november
|Lærerne som ble sendt til Kirkenes på  tvangsarbeid om våren, kommer tilbake til Oslo.
|-
|26. november
|Alle jødiske kvinner og barn som befinner seg i byen, blir arrestert og fraktet til Amerikalinjens kai ved [[Vippetangen]], der troppe- og fangeskipet ''Donau'' ligger til kai. Hit fraktes også alle de jødiske mennene som har vært internert i Berg leir siden 26. oktober. I alt 531 jøder må gå om bord i ''Donau'', som frakter dem til Stettin. Herfra blir de fraktet med tog, stuet inn i godsvogner, til Auschwitz, der kvinnene, barna og de gamle, i alt 346 mennesker, straks blir drept i gasskamre. Arbeidsføre menn blir internert i konsentrasjonsleiren. I mars året etter er så godt som alle de norske jødene fra ''Donau'' døde. Dette er starten på deportasjonen av i alt 772 norske jøder; kun 34 overlever.
|}

==== '''1943''' ====
{| class="wikitable"
|6. januar
|Året starter med meget lave temperaturer. I kuldeperioden får skolebarna i Aker én times skolegang per dag, da bare ett eller to klasserom oppvarmes. Undervisningen innskrenker seg til retting av hjemmearbeid og utdeling av nye hjemmeoppgaver.  Elevene får 1/3 liter svenskesuppe hver.
|-
|24. februar
|158 jøder blir transportert [[Filipstadkaia]] til Stettin med skipet ''Gotenland'', også for disse er bestemmelsesstedet Auschwitz. Denne transporten går via Berlin. Igjen blir kvinner, barn og eldre menn ført rett i gasskammeret.
|-
|12. mars
|Hele [[Ullern videregående skole|Ullern skole]], som tidligere har vært delvis beslaglagt, blir rekvirert til tysk kaserne, noe som sees i sammenheng med byggingen av [[Ullernleiren]] og flytting av tysk virksomhet ut av sentrum.
|-
|15. april
|[[Dagbladet]] og [[Morgenbladet]] stanses for  godt av den tyske sensuren.
|-
|20. april
|Hitlers fødselsdag markeres med en militærparade. [[Osvald-gruppa]] utfører en sabotasjeaksjon mot Oslo  arbeidskontor i [[Pilestredet]] 26 ved [[St. Olavs plass]] i anledning dagen. Ødeleggelsene er store.
|-
|28. april
|To tyske skip blir senket og ett  skadet på Oslo havn ved en aksjon av [[Oslogjengen]].
|-
|16. august 
|Politifullmektig Gunnar Eilifsen blir dømt til døden og skutt ved [[Enebakkveien]] utenfor Oslo for å ha nektet å hente to jenter til arbeidstjeneste. –  Alle hjemmeværende offiserer, ca. 1600, blir arrestert og senere internert i  Tyskland.
|-
|16. september
|Tyskerne sperrer av store områder på  østkanten og foretar den hittil størtste razzia etter sabotører.
|-
|8. oktober
|Det oppstår brann i [[Nationaltheatret]]; sprinkleranlegget og stor innsats fra brannvesenet hindrer en større ødeleggelse, men scenen og en del rekvisitter blir ødelagt.
|-
|15. oktober        
|10 universitetslærere og 50–60 studenter ved  Universitetet blir arrestert og ført til Bredtveit.
|-
|18. november
|Flyfabrikken på Kjeller bombes av 102 amerikanske Liberator bombefly. De blir ikke truffet av det tyske luftvernet på vei mot målet, men flere av dem blir skutt ned av tyske fly på vei tilbake til basen i England.
|-
|28. november
|Det er en påsatt brann i Universitetets aula. Tyskerne bestemmer at studentene skal sendes til Tyskland, men 2000 kommer seg i dekning i Oslo-området. 
|-
|30. november
|[[Universitetet i Oslo|Universitetet]] blir stengt. Bygningene i sentrum og på Blindern og universitetsklinikkene blir omringet av politiet. Alle  tilstedeværende professorer og studenter, ca. 1200, arresteres. Over 700 studenter blir senere sendt til fangeleire i Tyskland (Natzweiler, Stutthof og Buchenwald).
|-
|19. desember
|[[Filipstadeksplosjonen|Filipstad-ulykken]], den verste eksplosjonsulykken i Oslo under krigen, inntreffer klokken 14.45 denne dagen. Da eksploderer det tyske ammunisjonsskipet ''D/S Selma'' ved kai på [[Filipstad (strøk)|Filipstad]]. Over 800 tonn ammunisjon eksploderer og skaper enorme ødeleggelser. 405 bygninger i området innenfor blir ødelagt. 45 nordmenn, hvorav fem brannmenn, og anslagsvis 75 tyskere blir drept. Rundt 400 blir skadet.
|}

==== '''1944''' ====
{| class="wikitable"
|7. januar
|Flere hundre studenter sendes til Tyskland. 17 av dem mister livet i fangenskap eller kort tid etter hjemkomsten.
|-
|3. februar
|Tysk politi arresterer utgiverne av de illegale avisene ''London-nytt'' og ''Vårt Land''. Flere andre aviser blir stanset utover i  måneden. Det største kuppet gjør tyskerne med ''Fri Fagbevegelse'', hvor  redaktøren og 122 medarbeidere blir arrestert.
|-
|21. februar
|Et nybygd tysk marinefartøy blir sprengt ved [[Rådhusbryggene|Rådhuskaia]] av [[Oslogjengen]].
|-
|1. april
|Kvinneklinikken på [[Rikshospitalet]], der Knut Haugland har drevet en illegal radiosambandsstasjon i et av ventilhusene på taket, blir omringet og stormet av Gestapo. Haugland kommer seg unna via en luftekanal og ved å skyte tre gestapister.
|-
|29. april
|Kjeller og Lillestrøm blir igjen bombet, denne gang av 50 britiske Lancaster bombefly og 4 Mosquitos. Flere hus i Lillestrøm blir truffet, og 12 sivile mister livet.
|-
|14. mai
|Hjemmefrontens parole om å motsette seg registrering av stridsdyktig ungdom blir spredt i 100 000 eksemplarer i  Oslo-området. Tusenvis av unge menn forsvinner fra byen, og begrepet «Gutta  på skauen» blir til.
|-
|17. mai
|Kunngjøring om innkalling av tre årsklasser til tvungen arbeidsinnsats blir offentliggjort.
|-
|18. mai
|Registreringskontoret for mobilisering  av ungdom i [[Akersgata|Akersgtata]] 55, sprenges ved en aksjon av Oslogjengen. I etterkant foretar tysk politi og norske SS-soldater en omfattende razzia i gatene i området.
|-
|21. mai
|Oslo arbeidskontors arkiver i [[Wergelandsveien]] 3 blir sprengt i en sabotasjeaksjon. 
|-
|30. mai
|''Per Kures'' transformatorfabrikk på [[Hasle (strøk)|Hasle]] blir totalskadet i brann etter en sabotasjeksjon utført av [[Osvald-gruppa]]. Dette er det hittil hardeste slaget mot krigsviktig industri i landet.
|-
|7. juni
|[[Oslogjengen]] ledet av Gunnar Sønsteby sprenger en sorteringsmaskin hos forsikringsselskapet ''Norske Folk'' i [[Grensen]] 17.
|-
|28. juni
|Svovelsyreanlegget ved ''Lysaker Kemiske Fabrik'' sprenges og produksjonen stanses etter en sabotasjeaksjon utført av [[Oslogjengen]].
|-
|9. august    
|En lastebil full av rasjoneringskort  blir kapret av [[Oslogjengen]] utenfor [[Moestue, Emil|Emil Moestues trykkeri]] i [[Norbygata]], for å skaffe mat til «gutta på skauen»
|-
|13. august    
|Oslo Sporveiers bussgarasje i [[Moldegata]] på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]] blir sprengt av [[Oslogjengen]]. Med dette går tyskernes største lager av jagerfly og reservedeler i Oslo-området tapt.
|-
|9. september
|Tyske ammunisjonslagre på [[Kampen (strøk)|Kampen]],  og et lager av oljefat på [[Vestheim skole]] utsettes for sabotasje av [[Aks 13000]] og går opp i flammer.
|-
|18. september
|Lysaker Kemiske Fabriks fem store gjenværende tanker med konsentrert svovelsyre blir spreng av [[Aks 13000]].
|-
|7. oktober
|Et tysk bensindepot på Freia Fabrikker blir ødelagt av [[Aks 13000]].
|-
|12. oktober
|Oljelageret til ''Norsk Vacuum Oil'' på [[Sørenga]] blir satt i  brann av [[Oslogjengen]]
|-
|14. oktober
|Tysk lager av flydeler i [[Ringnes Bryggeri]] blir sprengt av [[Aks 13000]].
''Kussius Metallvarefabrikk'' på Bryn, som produserer landminer og granathylser for tyskerne, og hvor det er et stort lager av flydeler, sprenges av [[Aks 13000]]. En politimann i tysk tjeneste blir skutt, dømt til døden av  Hjemmefrontens ledelse.
|-
|5. november
|[[Krigsskolebygningen]] i [[Dronningens gate]], der Rikshirdstaben holder til, blir sprengt av [[Aks 13000|Aks 13000,]] slik at en stor del av fasaden blir ødelagt. 
|-
|13. november
|Motstandsmennene Gregers Gram og Edvard Tallaksen går i en felle på ''Plasskafeen'' på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. 15 gestapister skyter mot dem uten varsel. Gregers Gram dør, Tallaksen blir alvorlig såret og begår senere selvmord for ikke å røpe sine kamerater.
|-
|15. november
|Sabotasje utført av [[Aks 13000]] mot Luftwaffes lager i ''Linnekogels'' fabrikkbygning på [[Hoff (strøk)|Hoff]].
|-
|23. november
|Fem tyske skip på til sammen 25 000 tonn blir senket eller skadet på Oslo  havn av [[Pelle-gruppa]] og arbeidere ved [[Akers mek. Verksted|Aker]] og [[Nylands Verksted|Nyland]] verksteder. 
|-
|27. november
|''Svenska Kullagerfabriken''s verdifulle lager i [[Kongens gate]] blir utsatt for sabotasje og fullstendig ødelagt.
|-
|26. desember
|Sabotasje mot Borgervaktkontoret i ''Venstres Hus'' i [[Møllergata]]. Huset blir sprengt av [[Aks 13000]] og så ødelagt at det senere må rives.
|-
|31. desember
|Allierte fly slipper bomber over sentrum. Målet, [[Victoria terrasse|Victoria Terrasse]], blir ikke truffet denne gangen heller, derimot blir en trikk i Drammensveien og flere bolighus truffet med det resultat at 87 mennesker blir drept og over 1000 blir husville.
|}

==== '''1945''' ====
{| class="wikitable"
|15. januar
|Troppe- og fangetransportskipet ''Donau'' blir ødelagt i en sabotasjeaksjon. I Oslo havn har Max Manus og Roy Nilsen plassert tidsinnstilte sprengladninger, såkalte ''limpets'', på skipssiden. De sprenger hull i skroget, og skipet blir satt på grunn ved Drøbak. Denne måneden blir også skip på i alt 22 000 tonn senket ved [[Akers mek. Verksted]]. 
|-
|23. januar
|Et stort tysk lager av bensin og  spesialoljer i [[Schwensens gate]] blir sprengt og satt i brann av [[Oslogjengen]] og [[Aks 13000]]. Den voldsomme eksplosjonen fører også til branner og store ødeleggelser av boligbebyggelsen i området. Tre mennesker blir drept og 22 skadet.
|-
|1. februar
|Treårsdagen for «Statsakten på Akershus» blir markert med en høyteidelighet på Stortinget. Hakekorsflagget fires og det norske flagget heises. Terboven flytter sitt hovedkontor til Handelsgymnasiet. Høytidelighetn blir imidlertid til en viss grad ødelagt av at Aks 13000 sprenger fire bomber like utenfor veggen mot Akersgata.
|-
|8. februar
|Hjemmefrontfolk likviderer «generalmajor» Karl A. Marthinsen, leder  for Statspolitiet. Han blir skutt i bilen sin i [[Blindernveien]] på vei til kontoret i [[Victoria terrasse]].
|-
|9.–10. februar
|34 motstandsfolk og Oslo-borgere blir dømt til døden, 29 av dem blir henrettet; dette som represalier for likvideringen av Marthinsen.
|-
|15. mars
|NSBs hovedkontor ved  [[Jernbanetorget]] blir sprengt av [[Oslogjengen]], dette som ledd i en omfattende jernbanesabotasje over hele landet kalt «Operasjon Betongblanding». Politimester Jonas Lie lover 10 000 kr i dusør for opplysninger som kan  føre til pågripelser.
|-
|4. april
|Motstandsmennene Roy Nilsen og Olav Ringdal jr. blir overrasket av Gestapo og skutt i en leilighet i Bygdøy allé 117.
|-
|2. mai
|Arkiver fra Politidepartementet og  Justisdepartementet  blir «hentet» av [[Oslogjengen]], for at de ikke skal bli ødelagt  av nazistene.
|-
|7. mai
|Tyskerne i Norge kapitulerer. Reichskommissar Terboven og politisjef Rediess begår selvmord på Skaugum.
|-
|8. mai
|Hjemmefrontens ledelse sender ut en proklamasjon til folk om å vise disiplin, ro og verdighet. Milorg besetter offentlige bygninger. En alliert militærkommisjon under ledelse av sir Arthur Thorne ankommer byen.  
|-
|9. mai
|De britiske kommandosoldatene «The Red Devils» ankommer byen og får en hjertelig mottagelse.
|-
|10. mai
|Norske polititropper fra Sverige ankommer byen. Arrestasjoner av landssvikere begynner.
|-
|13. mai
|Kronprins Olav kommer til Oslo. Dette blir en av  de største i en lang rekke jubeldager i disse maidagene. Utover i måneden kommer  tysklandsfanger, Grini-fanger og flyktninger fra Sverige og Storbritannia tilbake.
|-
|7. juni
|Kong Haakon og resten av kongefamilien  kommer hjem. De stiger i land på [[Honnørbrygga]] og mottas av kronprins Olav og bl.a. Oslos ordfører Einar Gerhardsen. Kjøreturen gjennom byens gater til Slottet i åpen bil blir en enestående triumfferd, der kongen og familien tiljubles av et hav av begeistrede mennesker. 
|}
[[Kategori:Militære anlegg]]
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]