Vis kilden til Østre Aker sogn

'''Østre Aker sogn''', et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere [[Aker herred]], som ble opprettet i 1837. I 1861 ble det store landsognet ''Aker sogn''  med de to kirkene [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] (1855) og [[Østre Aker kirke|Østre Aker]] (1860), delt i de to sognene [[Vestre Aker sogn|Vestre Aker]] og Østre Aker. Den opprinnelige ''Aker kirke'', som var kjøpt av Kristiania, fikk da navnet [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]]. Østre Aker sogn grenset til Vestre Aker ved [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] og strakte seg oppover mot [[Lillomarka]], grenset her til Nittedal og Skedsmo. Sognet omfattet store deler av [[Østmarka]] og grenset her til Lørenskog og i sør til Enebakk, Ski og Oppegård. I 1906 ble det opprettet to sogn til: [[Ullern sogn|Ullern]]  i Vest, skilt ut fra Vestre Aker og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] i sør, skilt ut fra Østre Aker. Man fikk dermed fire sogn (regnet vestfra): Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand sogn. Tross senere oppdeling av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. 

Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret, 1861–99 valgte de to opprinnelige sognene begge tolv hver, 1899–1907 begge 24 hver, 1907–22 valgte Østre Aker og de tre andre sognene tolv hver. Fra 1922 valgte Østre Aker 16. Østre Akers antall ble i 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.

På veggen til Akers gamle herredshus i [[Trondheimsveien]] 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot [[Heimdalsgata]].
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]