Vis kilden til Oslo kommunes skoger

I 2016 er kommuneskogene på 167 000 daa, av dette i Oslo kommune. Dette utgjør omtrent 10 % av [[Oslomarka]]. Av arealet ligger 117 000 daa i Oslo, resten i nabokommunene Nordre Follo, Enebakk, Asker, Frogn, Nittedal og Lørenskog. Skogeiendommene forvaltes av [[Bymiljøetaten]], og forvaltningen skal ha bruker- og verneinteressene og hensyn til friluftsliv som det bærende grunnlag, og disse skal gå foran økonomiske hensyn. Driften baseres bl.a. på en flerbruksplan 2007–2015 som setter naturvern og foran hensynet til økonomisk avkastning. Ca. 10 % av kommuneskogene er administrativt vernet. Virksomheten har som mål å ta vare på og bygge opp mer gammel skog. Gjennomhogster har avløst flatehogster som dominerende hogstform, og skogkulturarbeidene har som oppgave å etablere variert skogtilstand.

Innbyggerne kan søke om å få hogge ved gratis i kommunens skoger. 

====Historikk====
I 1888 mottok kommunen som gave den 2–3 daa store eiendommen Tryvannstårnet med [[Tryvannstårnet|utsiktstårn]], som Thomas Heftye hadde testamentert til kommunen for å sikre at det er «til allmennhetens benyttelse som utfluktssted». Året kjøpte kommunen eiendommen [[Frognerseterskogen|Frognerseteren]], et område som i Thomas Heftyes eie hadde vært til fri bruk for publikum. Kommunen ble kjent med at «utenbys skogspekulanter» forhandlet med arvingene om kjøp, og bestemte å kjøpe det 7170 daa store eiendommen, hvorav 5880 daa var skog. I 1890 åpnet keiser Wilhelm II av Tyskland og Oscar II [[Keiser Wilhelms vei]] fra Holmenkollen turisthotell til Frognerseteren. 

I 1912 kjøpte kommunen [[Turter gård]] på 1800 daa for å sikre drikkevann, i 1917 Linderudskogen på 2290 daa, i 1921 og 1923 [[Vettakollen]] på 2300 daa som naturpark og i 1922 [[Ullevålseter]], Sanner og [[Skjerven gård]] på 8550 dekar som skog- og friluftsareal og sikring av drikkevann. Etaten som forvaltet skogene har hatt flere navn, blant annet [[Skog- og friluftsetaten|Oslo skogvesen]]. I 1938 ble det opprettet stilling som skogsjef. De to formålene, sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder, har vært dominerende ved skogkjøp også senere. Den største utstrekningen på kommunens skoger var rundt 1970, med 170 000 dekar.

 [[Kategori:Marka]]