Vis kilden til Riksarkivet

'''Riksarkivet''', [[Folke Bernadottes vei]] 21, [[Kringsjå]], Norges sentralarkiv for arkivsaker fra den statlige sentralforvaltningen – departementer, direktorater, Høyesterett, militære overkommandoer og riksembetsmenn. 

''Historikk''. Grunnstammen i Riksarkivet var de arkiver fra før 1814 som var samlet på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. I følge Kieltraktaten 1814 skulle det overføres arkivsaker fra de regjeringskontorer i København som hadde stelt med norske saker. En omfattende avlevering fant sted 1820–22, med supplerende sendinger 1849, 1851, 1937, 1978, 1991–92 og 1996. Arkivene fra norske sentralmyndigheter etter 1814 utgjør nå hovedmassen av bestanden i Riksarkivet. Fra krigsårene 1940–45 har Riksarkivet også arkivene etter norske myndigheter i Storbritannia og Sverige og etter den tyske okkupasjonsmakt i Norge. Videre har Riksarkivet ca. 7000 diplomer og jordebøker fra middelalderen, en stor samling av eldre og nyere utrykte kart og betydelige mengder arkiver etter organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Samlet bestand er ca. 120 000 hyllemeter. Statlige arkivsaker er i regelen minst 25 år gamle før de overtas av Riksarkivet. Fra 1991 er Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt integrert i Riksarkivet (Kjeldeskriftavdelingen).

Stillingen som Riksarkivar ble opprettet 1840.

''Bygningshistorie''. Riksarkivet holdt opprinnelig til på Akershus festning, men flyttet 1866 inn i egne lokaler i [[Stortingsbygningen]], i 1914 fikk det sin egen bygning på [[Bankplassen]] (overtatt etter [[Norges Bank]]) og flyttet 1978/79 til nybygg på Kringsjå (ark. E. Moestue og P. Carlsen). Magasinene er sprengt ut i fjellet under bygningen, noe som sikrer godt nok beskyttet lagerplass. Utvidelse og ombygging 2004–05 (ark. Kritt Arkitekter).

'''Riksarkivarer'''
{| class="wikitable"
|1840–45
|Henrik Wergeland
|-
|1845–61
|Christian A. Lange
|-
|1861–63
|Peter Andreas Munch (konstituert)
|-
|1863–96
|Michael Birkeland
|-
|1896–1905
|Henrik J. Huitfeldt-Kaas
|-
|1906–12
|Ebbe Hertzberg
|-
|1913–33
|Kristian Brinch Koren
|-
|1933–59
|Asgaut Steinnes
|-
|1961–64
|Reidar Omang
|-
|1965–82
|Dagfinn Mannsåker
|-
|1983–2006
|John Herstad
|-
|2006–14
|Ivar Fonnes
|-
|2014–
|Inga Bolstad
|}
== Referanser til denne artikkelen ==

[[Folke Bernadottes vei]]
[[Kategori:Staten]]
[[Kategori:Kultur]]