Vis kilden til Bjølsen gård

[[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|miniatyr|600x600pk|Søndre Bjølsen gård. Foto: Szacinski, Hulda / Oslo Museum]]
'''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, den andre, gnr. 56/1, var fortsatt krongods til 1650. Senere ble den oppdelt, særlig på 1800-tallet. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.

I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.

[[Kategori:Gårder]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]