Vis kilden til Takmark

'''Takmark,''' i middelalderen betegnelse på et område utenfor bybebyggelsen, som ble underlagt byens øvrighet, og også lå under byloven. Se også [[Bymarken]]. Rundt middelalderbyen Oslo var det et område reservert for byens innbyggere hvor de kunne ferdes fritt og utnytte området økonomisk, f.eks. til beite for husdyr (bl.a. geiter i [[Ekebergskråningen]]), områder til åker og eng, fôrsanking, vedhogst o.l.

I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 er takmarken i Oslo gitt følgende avgrensing: Fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] i nord, så nordenfor [[Valkaberg]] (Åkeberg) og til bekken på Martestokker ([[Galgeberg]]), derfra til grinden på Vålen gård (omtrent mot nåværende [[Vålerenga kirke]]), videre til Krossbrekka som førte opp til [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]] (ved [[Sjømannsskolen]]), så ut nedenfor Ekebergkleiva og ut i vågen rett overfor [[Akersnes|Akersneset]], for deretter å følge sjøkanten tilbake igjen til Tøyenbekken. Edv. Bull anslår området til å dekke omlag 1060 daa, og av dette utgjorde det bymessige bebyggede området rundt regnet en tredjedel.

[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Middelalderbyen ca. 1000-1550]]